Naturen trues mest av blåblått styre

Forskjellene mellom de tre aktuelle regjeringsalternativene er store når det kommer til vern av natur, viser fersk undersøkelse. – Børge Brende opprettet 20 nasjonalparker i sin tid. Nå vil Erna Solberg svekke naturen kraftig, sier Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundets medlemsblad Natur & Miljø har gjennomført en undersøkelse blant listetoppene fra alle de store partiene. Svarene viser at forskjellene på rødgrønt, blågrønt og blåblått er store når det kommer til vern av natur.

Skogvern

Ifølge norske forskere må 10 prosent produktiv skog vernes for å bevare artene som lever i landets skoger. Kandidatene ble spurt om de ville bevilge penger i neste periode som gjør det mulig å nå dette målet innen 2020. 90 prosent av respondentene i Høyre og 80 prosent i FrP svarte nei. I KrF og Venstre svarte henholdsvis 36 og 71 prosent ja, og ingen nei.

I Arbeiderpartiet var det bare 10 prosent som var for, og 10 prosent som var mot, de fleste avholdende. I Senterpartiet svarte 54 prosent nei og 15 prosent ja, mens i SV var 100 prosent av respondentene for.

I småpartiene Rødt og MDG er henholdsvis 95 og 100 prosent tilhengere av større skogvernsatsning.

–          Norge er langt på etterskudd med skogvernet, og det er oppsiktsvekkende å se hvor svake ambisjonene er blant de store partiene. Samtidig ser vi at det blåblå alternativet trolig vil være det aller verste for skogvernet i Norge. sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Haltbrekken mener Høyres politikk er spesielt vanskelig å forstå.

– Hvor har det blitt av Børge Brende, Høyres nasjonalparkminister nummer 1. Han opprettet 20 nasjonalparker i sin tid. Det er verdensrekord. Nå signaliserer Høyre at de vil svekke naturen kraftig.

Rovdyr

Også i rovdyrpolitikken er det store forskjeller på partiene. Ulv står som kritisk truet på Norsk rødliste 2010, og Bern-konvensjonen forplikter Norge til å ta vare på arten. Vinteren 2012 ble det registrert 28-32 ulver i Norge. Kandidatene ble spurt om den norske ulvebestanden bør økes eller reduseres. I Høyre vil 60 prosent beholde bestanden på dagens nivå, mens 30 prosent vil «redusere litt». I FrP vil bare ti prosent beholde dagens bestand, mens 40 prosent vil redusere litt, og 40 prosent ikke vil ha noen rovdyr i Norge.

I KrF vil 9 prosent øke litt, 45 prosent holde rovdyrene på dagens nivå, og 36 prosent redusere litt. 18 prosent av Venstres kandidater vil øke mye, 53 prosent øke litt, og 29 prosent beholde dagens nivå.

På rødgrønn side vil 60 prosent av Arbeiderpartiets kandidater beholde rovdyrene på dagens nivå, og 10 prosent redusere litt. I Senterpartiet vil hele 77 prosent at det ikke skal være ulv i Norge, mens 15 prosent vil redusere litt, og 8 prosent beholde dagens nivå. I SV vil 71 prosent øke litt, 24 prosent beholde dagens nivå, og 6 prosent øke mye.

I Rødt ønsker 6 prosent å øke mye , 35 prosent å øke litt, 29 prosent å beholde dagens nivå, og 12 prosent å redusere litt. I MDG vil 41 prosent øke rovdyrbestanden mye, mens 59 prosent vil øke den litt.

–          Hvis stortingets rovdyrforlik skal opprettholdes, trenger vi flere rovdyr i Norge. Disse tallene lover dårlig for ulven. Her er kandidatene i utakt med folket. I vår fikk i vite at bare 19 prosent av befolkningen ønsker et svakere vern av rovdyr, mens 40 % ville ha et uendret nivå, og 33 % vil ha mer vern, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Vassdrag

Den norske vassdragsnaturen har vært under et kraftig utbyggingspress de siste årene. Kandidatene ble spurt om de vil verne flere vassdrag mot kraftutbygging de fire neste årene? Men viljen til å øke vernet av vassdrag er så å si fraværende på borgerlig side. 90 prosent av respondentene fra Høyre og FrP er mot å verne flere vassdrag, og ingen er for.

I Arbeiderpartiet er flere avholdende, men 60 prosent er mot å verne flere. I Senterpartiet ønske r 8 prosent å verne flere vassdrag,mens 69 prosent sier nei. Samtlige respondenter fra SV ønsker mer vassdragsvern.

I Rødt og MDG er henholdsvis 82 prosent og 94 prosent for å verne flere vassdrag.

–          For ti år siden var det bred enighet om at de store vassdragsutbyggingenes tid er forbi. I dag ser vi at alle de store partiene ivrer for mer vasskraft. Det er illevarslende, med tanke på hvor mye sårbar natur som trues av disse utbyggingene, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Dumping av gruveavfall i havet

Norge er ett av de få landene i verden som ennå tillater å dumpe gruveavfall rett i havet, sammen med Indonesia, Tyrkia, Papua Ny-Guinea og Filippinene. Nå planlegges dumping av gruveavfall i fiskerike fjorder som Repparfjorden og Førdefjorden. Kandidatene ble spurt om de vil gå inn for et forbud mot sjødeponi i Norge.

80 prosent i Høyre og 90 prosent i FrP var mot et slikt forbud, og ingen for. I KrF var 27 prosent for, og 18 prosent mot, med mange avholdende. I Venstre var hele 82 prosent for, og ingen mot et forbud.

I Arbeiderpartiet, som i Høyre, var 80 prosent mot et forbud, og ingen for. I Senterpartiet var 8 prosent for, og 38 prosent mot, mens 88 prosent av SVs respondenter var for forbud, og ingen mot.

Blant Rødt og MDG var henholdsvis 94 og 76 prosent for et forbud mot gruvedeponi.

–          Kampen mot gruvedeponi vil være viktig for oss i årene framover, og disse tallene viser at vi vil få store utfordringer i kampen fra de store partiene. Særlig med en blåblå regjering, vil det være svært vanskelig å stoppe forgiftning av sårbare laksefjorder,  sier Lars Haltbrekken.

Naturvernforbundet mener disse tallene bør være en vekker for velgerne.

–          Våre tall viser at det er svært stor forskjell på de tre aktuelle regjeringsalternativene når det kommer til vern av norsk natur. Ikke bare mellom rødgrønt og blåblått, men også mellom blåblått og blågrønt. Som så ofte før, finner vi store likheter mellom de tre største partiene Ap, Høyre og FrP, og store forskjeller på tvers av blokkene, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.