Færder, Hvaler og Raet nasjonalparker: Idyllen på overflaten er praktfull, men på havbunnen er livet nærmest utryddet. Nesten daglig sveiper trålere områdene: Linje for linje skraper de bunntråler langs havbunnen for å fange mest mulig av fisken og rekene der.

På grunn av skadeomfanget krever Naturvernforbundet forbud mot bunntråling i marine verneområder.

• 18. mars 2024 samles flere hundre mennesker på den store, årlige Oslofjordkonferansen.
  Målet er å spre informasjon om status for den hardt belastede fjorden og hvilke tiltak som kreves for å bedre forholdene her.

Som å jakte elg med bulldoser

– Det er helt absurd at bunntråling er tillatt i marine verneområder. For eksempel i Færder, Hvaler og Raet nasjonalparker er slikt trålfiske utbredt, forteller marinbiolog Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet. – Bunntråling er omtrent som å jakte elg med bulldoser der man røsker med seg alt av trær, lyng, fugl og smådyr i tillegg til elgen.

Sammen med overgjødsling er overfiske og herunder bunntråling den største trusselen mot hav-naturen langs kysten. Det tar mange år – ofte tiår – for dyrelivet å reetablere seg.

Store skader – krever forbud

• Naturvernforbundets landsstyre har tidligere bedt om at all bunntråling stoppes i hele Oslofjorden. Nå krever vi at det i det minste forbys der det er mest prekært: I marine nasjonalparker og andre marine verneområder.

Skagerrak og Nordsjøen er noen av de sjøbunnområdene i verden som har fått hardest medfart. Både norske og utenlandske fartøy bunntråler her.

Og trålfisket skader mer enn «bare» bunn og bunndyr: Trålen fanger mye av andre arter og størrelser enn fiskerne egentlig går etter: Hai og skater, reker, fisk og krepsdyr – også fredete arter.

Bunntrål frigir også næringsstoffer og karbon fra havbunnen, og sammen med andre utslipp kan det føre til økt algevekst og oksygenmangel.

– Hvert eneste år blir store deler av de mest produktive og kystnære norske havområdene skadet av bunntrål, sier Schulze. – Det er et kjempeproblem, siden en rik og robust hav-natur er en forutsetning for å opprettholde livet i havet – og sikre tallrike fiskebestander.

Krever tid, men kan reddes

Om trålingen opphører, vender livet tilbake, selv om det tar lang tid. Det har vist seg i en rekke områder der bunntråling har blitt forbudt:

I Øresund har det vært trålforbud siden 1932 på grunn av skipstrafikken; området er kjent for et nærmest unikt dyreliv med stor betydning for blant annet torskestammen i Skagerak. Mer bunndyr betyr mer mat for fisken.

Etter at den britiske regjeringen i 2008 forbød bunntråling i den 206 km2 store Lyme Bay ved Den engelske kanal, bugner havområdet av fisk, skjell og hummer – og kystfisket har tatt seg betydelig opp.

I Norge har fredningsområder for hummer der både trål og stående redskap som garn og teiner er forbudt vist seg å gi bokstavelig talt god grobunn for både hummer og stedbunden fisk som torsk, grønngylt, bergnebb og sjøørret.

– Trålforbud gagner også fiskerne, bunnlivet må bare få tid til å bygge seg opp igjen, og så må fiskerne bruke andre fangstmetoder. Det er vinn-vinn, sier Schulze.