Havmiljøet, villfiskressursene og kystnaturen skades av oppdrett. Slik kan det ikke fortsette. Det er i tillegg dokumentert dårlig fiskehelse og massedød på flere norske oppdrettsanlegg.

Oppdrettsnæringen er blitt en av våre største industrier, og vi må ha de samme forventningene til miljøansvar hos den som i andre store næringer: Krav til utslippskontroll, lokalitets- og konsekvensvurderinger og ikke minst: Samme dyrevelferd for fisk som for andre husdyr.

Prisen for å fortsette som i dag er altfor høy for kysten vår, med stadig spredning av lakselus, fiskesykdommer, forurensning og rømning: For eksempel er oppdrettsnæringens totale utslipp av næringssalter nå fem ganger så store som utslippene fra kommuner, jordbruk og industri til sammen. Sykdom, lus og genetisk forurensning fra rømt fisk sprer seg til villaks og villtorsk.

Må sikres

Vi må sikre villfisk-rike og rene fjorder. Oppdrettsnæringen skyter seg i foten om de overkjører miljø og dyrevelferd. Å fortsette å øke kapasiteten i oppdrettsnæringen i åpne merder, er totalt uansvarlig.

Krav om at alle anlegg fremover skal være utslippsfrie og rømningssikre er svært viktig. Alle oppdrettsanlegg, enten de er landbaserte eller flytende i sjø, må ha effektiv rømningssikring, og filtrering av slam og sykdomssmitte i utslippsvannet. Slammet bør gjenvinnes. 

Vi er ikke alene om å kreve høyere standard fra oppdretterne. Det har nylig vært store folkelige aksjoner i både Chile, Canada, Skottland og på Island, og tiltak er på gang. Fire delstater på USAs vestkyst har allerede vedtatt lukking.