Oslofjorden og Skagerrak trenger akutt førstehjelp
På mange av de gamle fiskeplassene på Sør-Østlandet er det ikke lenger mulig å fiske middag. Har du sett døde ærfugl på strendene, eller lurt på hvor blåskjellene du husker fra barndommen er blitt av?
Den naturrike Oslofjorden vi hadde er i ferd med å slites ut av menneskelig press. Løsningen er mer og bedre vern. Og det haster.
Ødelagt natur gjør oss fattigere
Forvaltningsplanen for Nordsjøen-Skagerrak, som ble lagt frem allerede i 2013, slo fast at kysthavet er i trøbbel. Det ble rapportert om omfattende taredød, overgjødsling, forsøpling og miljøgifter, kollaps i fiskebestander og nedgang i sjøfuglbestander. Siden den gang har det ikke blitt bedre. Verditapet er enormt. Vi har mistet naturmangfold, arbeidsplasser og eiendomsverdier. Nå sitter vi igjen med en utmagret fjord, fattige naturopplevelser og dårligere muligheter for å høste av naturens goder. Blir det for mange belastninger samtidig, kan økosystemet kollapse. Nå er det på høy tid at Norge investerer i livsviktig havnatur.
Vi har alle litt av skylda
Når krybben er tom, bites hestene, heter det. Slik er det også her. Yrkesfiskerne peker på fritidsfiskerne. Fritidsfiskerne peker på yrkesfiskerne. Andre peker på klimaendringer. Og noen vil til og med gjøre selen og skarven til syndebukker. Men, her har vi alle litt av skylda og må være med og gi litt for å fikse en ødelagt fjord.
I en redningsplan for Oslofjorden finner vi velkjente tiltak som å redusere menneskelig påvirkning gjennom å stoppe forurensning, rydde opp marin forsøpling og gjøre fjorden mer tilgjengelig for friluftsliv. Men det er ikke nok. Det vil ikke være mulig å få økosystemet på fote uten å gi det marine livet fred til å reparere seg selv. Flere områder må beskyttes mot forstyrrelser.
I en situasjon med svart hav her i sør har vi lite å tape og mye å vinne. Og kanskje det beste av alt: som forvaltningstiltak og inves-tering er vern så godt som gratis, og lett å holde oppsyn med. Vi kan garantere god avkastning.
(utdrag fra kronikk skrevet av Sabima, Norsk Ornitologisk Forening og Naturvernforbundet).
Kilder brukt i kronikken: https://naturebeyond2020.com/wp-content/uploads/2019/10/Woodley-et-al-Targets-PARKS-25.2-proof-3.pdf , https://www.int-res.com/abstracts/meps/v384/p33-46 , https://www.publish.csiro.au/MF/MF01158
https://conbio.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1523-1739.2010.01530.x, https://www.campaignfornature.org/protecting-30-of-the-planet-for-nature-economic-analysis , https://www.pnas.org/content/117/45/28134.short , https://www.nature.com/articles/s41893-019-0306-2
Naturvernforbundet mener
• Marint arealvern bør brukes aktivt som verktøy for å behol-de og gjenoppbygge bestander og velfungerende økosystemer både ute i havet og langs kysten.
• Norge skal bidra aktivt for å nå internasjonale mål om vern av 30 % av verdens havområder
• Norge bør verne over 30 % av våre egne marine områder snarest mulig, i en mosaikk av representative og spesielt verdifulle områder samt områder viktige for å trygge marine bestander og fortsatt godt fiske.
• Alle kommuner bør få anledning til å etablere både nullfis-keområder og andre verneformer i sine sjøarealer etter lokale initiativ og etter modell av hummerfredningsområdene som nå er suksessfullt etablert over 50 plasser langs kysten og i et titalls kommuner.
• Alle viktige naturtyper og økosystemer i havet må gis full fredning i tilstrekkelig areal til at de er sikret for fremtiden