Selv om fjellreven ble fredet i 1930, var det bare mellom 40 og 60 dyr i Norge, Sverige og Finland på starten av 2000-tallet. Situasjonen var kritisk, og historien kunne fått en helt annen avslutning om det ikke ble iverksatt en redningsaksjon for fjellreven.

Aksjon Redd Fjellreven

Allerede på 1980-tallet begynte Naturvernforbundet i Holtålen sitt arbeid med å ta vare på fjellreven. I 1995 bestemte Naturvernforbundet seg for å starte Aksjon Redd Fjellreven. Forbundet lagde et hefte og begynte arbeidet med å spre informasjon og «bygge en sterk og synlig opinion for fjellreven» som det står i årsmeldingen for 1999-2001. Forbundet hadde flere krav, blant annet at fjellreven måtte settes i riktig kategori på rødlisten, beskyttelse av leveområder og avl og utsetting av valper i naturen. Og kravene ble lyttet til. I 2005 ble det startet et avlsprogram, og i 2010 ble det for første gang dokumentert at de utsatte revene hadde fått unger ute i naturen.

Myndighetene og forskere opprettet en avlsstasjon, og derfra setter de ut unger i forskjellige fjellområder. I de 20 siste årene er fjellreven blitt reintrodusert fra Hardangervidda i sør til Varangerhalvøya i nord.

Positiv redningsaksjon

Totalt er mer enn 460 valper satt ut i norske fjell, hovedsakelig nasjonalparker. Dette har ført til en bedre bestandsstatus, fra kritisk truet (CR) til sterkt truet (EN) på rødlista. Bestanden i Norge har økt, og det er nå estimert at vi har omkring 330 voksne fjellrever. I løpet av 2024 ble det registret 64 ynglinger, de aller fleste i nasjonalparkene.

Men fjellreven er fremdeles truet, og arten er avhengig av tunge tiltak fra forskning og forvaltning for å bli enda mer robust, slik at den kan overleve og være en del av våre nasjonalparker også i framtiden. Siden 2008 er bestanden i Norge firedoblet takket være stor innsats. (Fjellrev i Norge 2024. Tiltak, status og anbefalinger).

Avhengig av smågnagere

Fjellreven er svært godt tilpasset kulde og arktiske forhold. Den lever helt nord i Norge, Sverige og Finland samt i Sibir, Nord-Amerika og på de arktiske øyene. Fjellrevbestanden og antall ynglinger vil alltid variere fra år til år, men generelt har antall rever og den geografiske utbredelsen i norske fjell økt gradvis de siste årene. Noe av bakgrunnen for bestandsvariasjonen fra år til år skyldes at antall ynglinger og antall valper per yngling varierer etter mattilgang. Hovedsakelig følger suksess i fødsler svingningene i smågnagerbestandene. Det er særlig lemen som er navet i våre høyfjellsøkosystemer. Valpene er også sårbare og har høy dødelighet, og opp mot 80 prosent av valpene kan dø første leveår om smågnagerbestanden kollapser.

Høyfjellsart

I dag er fjellreven en utpreget høyfjellsart på fastlandet (lemenøkotype). Tidligere utbredelse var både på fjellet og helt ut til kysten mange steder. Der hadde den en liknende økologisk nisje som den har på de arktiske øyene i dag (kystøkotype). Her lever den i stor grad av mattilgang fra fugler i fuglefjell.

Dagens bestand i Norge er i stor grad knyttet til våre nasjonalparker som f.eks. Hardangervidda, Reinheimen, Dovrefjell, Blåfjella-Skjækerfjella, Børgefjell, Saltfjellet Reisa og Varangerhalvøya. Sylane landskspavernområde er også et veldig viktig område for fjellreven. For denne arten er det helt nødvending å ha intakte, store og godt fungerende økosystemer i nasjonalparkene. Her er lemen og andre smågnagere hovedføde året rundt. Om vinteren er det ofte smalhans. Da er fjellreven avhengig av åtsler som blant annet andre store rovdyr som jerv legger igjen.

Mer informasjon:

NINA Fjellrevrapport 2024: ninarapport2511 (1).pdf

Artsdatabanken: Fjellrev