God miljøsamvittighet

Husker du følelsen? Da du endelig tok deg sammen og fikset noe som var ødelagt? Enten du ordet det selv eller betalte noen andre for å få det gjort, så kom nok den gode følelsen. Et slikt velbehag varer mye lengre enn dopamin-kicket du får når du kjøper noe nytt. Og du kan i tillegg ha god samvittighet for klima og miljø. Ofte for lommeboka også!

Det norske klimautvalget er tydelige; det er ikke bare klimautslippene som må ned. Også uttaket av råmaterialer må ned, kraftig ned. En mer sirkulær økonomi må til for å oppnå dette. Vi må ta bedre vare på de råvarene som allerede er tatt i bruk. Samlet råvareforbruk i Norge tilsvarer 42 tonn materialer per person – hvert år!  Privat forbruk per person var for noen år siden på hele 19 tonn råvarer i året, og forbruket vårt er økende.

Vi bruker av ressursene til dem som kommer etter

Ikke nok at det er reparerbart

Men, det hjelper ikke at noe går an å reparere hvis vi ikke faktisk reparerer!

Lørdag 19. oktober er verdens reparasjonsdag. Denne dagen burde vært markert og bejublet – reparasjoner er av de enkleste og mest bærekraftige tiltakene vi kan gjøre. Men, dagen er stille og flaggstengene tomme. Media er opptatt av Halloween og om Statsbudsjettet gir oss økt kjøpekraft.

Så derfor kommer denne oppmerksomheten og takken til landets reparatører!

Reparatørene krever lite

Profesjonelle reparatørene har dårlige forhold. De er ikke i Arendal i august og har aldri blitt invitert til en komité på Stortinget for å argumentere for bedre rammebetingelser. De må derfor legge på 25 % mva på sine deler og tjenester. De har ikke industriens effektivitet, men gir produktene våre lange liv. Akkurat det sirkulærøkonomien trenger.

• Reparatører gir lokale arbeidsplasser
• Reparatører har lave utslipp og bruker lite råvarer
• Reparatører utfører praktisk og kreativt arbeid

Tips til kommuner med bærekraftsmål:

For å sikre at tingene blir reparert kommer en oppfordring til kommuner med ambisiøse bærekraftsmål: Legg til rette for reparatørene. Bruk reparatørene i stedet for å kjøpe nye kontormøbler, inkludér reparasjon i offentlige anbud og støtt opplæring i enkle reparasjonsteknikker. Legg til rette for arbeidstrening for de som ønsker å jobbe praktisk. Tilbud om reparasjons- og vedlikeholdstjenester kan være like viktig for at eldre skal greie seg hjemme som tilbud om helsehjelp.

Tips til butikker og kjøpesentra:

En oppfordring til butikker og kjøpesentra: Sett av plass til reparatørene sentralt i senteret, bruk lokale reparatører i stedet for å sende produkter jorda rundt ved reklamasjoner, kjør kampanjer på slitedeler og reservedeler. Tilby vedlikehold og reparasjon ved kampanjer i stedet for rabatt.

Vi hører ofte at det er så dyrt å reparere. Noen ganger stemmer det, men ofte ikke. Kanskje bruker vi det som unnskyldning for å kjøpe nytt. Mens vi er vant til å betale service på bilen, har vi sjelden like klare planer for andre ting. Det bør bli like vanlig å si: «Jeg hadde service på vintergarderoben i forrige uke, de byttet et par glidelåser og la opp noen bukser, så nå er vi klare for vinter!» som å snakke om service og dekkskifte på bilen.  

«Jeg hadde service på vintergarderoben i forrige uke, de byttet et par glidelåser og la opp noen bukser, så nå er vi klare for vinter!»

ønskesitat

Reparasjon er håndverk og kreativitet i kombinasjon og burde være drømmeyrket for mange flere. La oss gi dem det rampelyset og de rammebetingelsene de trenger!

Mange av oss mangler kunnskaper om å reparere, men når vi får det til, så blir vi både glade og stolte! Får vi noen til å reparere ting vi har fra før, gir det også en god følelse av omsorg.

Og hva om vi begynner å måle framgang i brutto nasjonal lykke i stedet for økning i bruttonasjonalprodukt? Da kunne hver og en av oss bidra på en aktiv og positiv måte.

God reparasjonsdag!

Nettsiden Ta vare på det du har, gir deg fiksetips og oversikt over reparatører over hele landet.

Getty Images/iStockphoto