Kan forbrukere som kjøper tømmer fra Norge stole på at produktene ikke stammer fra ødelagte spillplasser for storfugl eller leveområder for truede arter? Svaret er dessverre nei.

I Norge må tømmer være sertifisert etter Norsk PEFC Skogstandard for å kunne selges som miljøsertifisert. Denne standarden skal sikre at hogst tar hensyn til naturmangfold, friluftsliv og viktige leveområder for dyr og planter.
I 2023 ba Naturvernforbundet sine lokal- og fylkeslag om å dokumentere hogster som bryter med disse kravene. Resultatet er alvorlig.

Gjentatte brudd uten konsekvenser

I perioden 2016–2024 har Naturvernforbundet dokumentert 50 hogster utført av Viken Skog som bryter med ett eller flere krav i Norsk PEFC Skogstandard. Bruddene fordeler seg slik:

• 27 brudd på kravet om å ta hensyn til nøkkelbiotoper – områder med særlig høy naturverdi
• 12 brudd på krav om hensyn til rovfugler, ugler og tiurleik
• 7 brudd knyttet til terrengtransport og vannbeskyttelse
• 4 brudd på andre krav, blant annet om friluftsliv, hogstmetoder og døde trær

Naturvernforbundet har valgt å ta med saker helt tilbake til 2016 for å vise at de samme feilene skjer igjen og igjen, uten at praksisen endres. Samtidig viser Viken Skog selv til at de har gjennomført over 25 000 hogster i denne perioden. Det sier seg selv at Naturvernforbundet verken har kapasitet eller ressurser til å følge opp alle.

De hogstene som er dokumentert og inkludert i rapporten, utgjør derfor trolig bare toppen av isfjellet.

Det var en gang en tiurleik

PEFC-standarden har egne regler for å beskytte tiurleiker, altså storfuglens spillplasser. Storfugl er avhengig av gamle barskoger for å overleve.

Et konkret eksempel i rapporten er Gulberget i Ringerike kommune, der det ble gjennomført omfattende flatehogst i og rundt sentrum av en tiurleik. Viken Skog har i denne saken erkjent at rutinene ikke ble fulgt, og hogsten ble registrert som et avvik.

www.norgeskart.no

www.norgeskart.no

Likevel skjer det samme igjen. Totalt gjelder fem av bruddene på tiurleik-kravet i rapporten Ringerike kommune alene – alle dokumentert av samme person.

Det gir grunn til å spørre: Hvor mange tilsvarende brudd skjer i kommuner der ingen følger med?

Grønnvasket hogst av de siste naturskogene

Når skognæringen møter kritikk, vises det ofte til PEFC-sertifiseringen som et bevis på bærekraft. Hogst i tråd med standarden skal være trygg, ansvarlig og miljøvennlig.

Men hvor bærekraftig er et system som lar en aktør gjenta de samme grove feilene år etter år – uten reelle konsekvenser?

Det hevdes ofte at slike brudd skyldes «menneskelige feil og avvik». Men hvor mye verdifull natur skal vi akseptere at går tapt som følge av dette? Hvor mange leveområder forsvinner før noen setter en grense?

I 2024 advarte 167 forskere i et felles opprop om at de siste naturskogene må kartlegges og sikres for å bevare biologisk mangfold. Likevel kommer i dag omtrent halvparten av tømmeret som hogges i Norge fra naturskog.

Privat

Naturvernforbundet er ikke i mot skogbruk

Naturvernforbundet er ikke mot skogbruk. Kritikken retter seg mot en skognæring som gang på gang viser at den mangler tilstrekkelig kunnskap – eller vilje – til å ta hensyn til naturverdiene i skogen.

Hogstene som er dokumentert i rapporten, utgjør bare en stikkprøve. Likevel peker de tydelig på et større og systematisk problem.

Siden Norge ikke har en nasjonal melde- eller søknadsplikt for hogst, er det rimelig å anta at mange brudd aldri blir oppdaget eller rapportert.

Et eksempel illustrerer alvoret: I 2024 inviterte Viken Skog en biolog til å presentere kartlegging av naturverdier i en sjelden furuskog ved Pålsbufjorden i Buskerud. Kort tid senere ble skogen hogd. Saken er anmeldt og fortsatt ikke avgjort.

Frivillige regler uten konsekvenser

En grunnleggende svakhet ved dagens system er at brudd på frivillige sertifiseringsregler ikke er lovbrudd. Når skogeier eller skogselskap bryter kravene i PEFC-standarden, får det som regel ingen rettslige eller økonomiske konsekvenser. I praksis betyr det at aktører kan bryte reglene, erkjenne «avvik» og fortsette som før.

Så lenge sertifiseringen er frivillig og ikke koblet til et bindende lovverk, finnes det ingen reelle incentiver til å forbedre praksis. Det koster lite å gjøre feil, og det lønner seg sjelden å gjøre det bedre. Et system som mangler sanksjoner, eller ikke tar sanksjonsmulighetene i bruk, kan ikke sikre langsiktig vern av naturen. Derfor er et strengere lovverk avgjørende hvis vi faktisk skal ta vare på skogen og de andre
25 000 artene som lever der.

Skogen trenger sterkere rettsvern

Skognæringen kan ikke lenger regulere seg selv. Norge trenger et langt strengere lovverk som faktisk sikrer et økologisk bærekraftig skogbruk.

Vi kan ikke fortsette å hogge den eldste og mest verdifulle skogen – og samtidig selge tømmeret som miljøsertifisert.