Shopping som underholdning
Superbillige produkter som fraktes jorda rundt skaper store mengder problemavfall som selgerne ikke tar noe ansvar for. Regninga kommer til naturen og som økt avfallsgebyr.
Flere enn 8 av ti nordmenn handler på nett hver måned, en økning på 24 prosent siden 2019. Snaut halvparten av nordmenn handler fra internasjonale nettbutikker hver måned, og kinesiske Temu nådde 75 millioner månedlige brukere i Europa på få måneder.
Privat forbruk betyr nå i mindre grad å skaffe det vi trenger, heller ikke å skaffe det vi ønsker oss. Shopping har rett og slett blitt underholdning i seg selv. Dette ser vi spesielt i forbindelse med kjøp på nettbutikker som Shein og Temu, som bruker det europeiske myndigheter mener er manipulerende design. Shopping blir som et spill, hvor det er opplevelsene i selve shoppingøyeblikket som er hovedformålet.
Nyhetsartikler om de superbillige kjøpene viser at kundene ikke har store forventninger til selve produktene. Når produktene viser seg å være latterlig annerledes enn framstilt, vises de stolt fram i sosiale medier som en fortsettelse av underholdningen.
Hvorfor er dette et problem?
Netthandel i seg selv trenger ikke å være et problem. Det kommer an på hva man kjøper, hvordan dette er produsert, hvordan det fraktes og hva som skjer med varene etter at de er kjøpt og brukt. Dessverre skaper en del av de superbillige produktene fra Kina problemer i alle disse leddene.
Når et par sko koster 48 kroner tilsendt fra Kina, er det usannsynlig at produksjonen har foregått på en forsvarlig måte for folk og miljø.
Lav pris i kroner – høy pris for naturen
Nordmenn oppgir i en undersøkelse Postnord har offentliggjort, lav pris som viktigste grunn til å handle på nett. Ikke rart volumet øker når det er billigere å kjøpe en genser fra Kina enn å sende samme genser mellom to byer i Norge. Billige produkter har gjerne kort levetid, så avfallsmengden blir stor. Med mye giftstoffer og mikroplast blir avfallet dessuten også vanskelig å håndtere forsvarlig.
I Norge og Europa jobbes det med å sørge for at produkter får lengre levetid, at de kan repareres og at innholdet er kjent og resirkulerbart. Produktene vi nå oversvømmes med fra billige nettportaler har svært varierende kvalitet. Reservedeler og reparasjon er ikke en del av tilbudet; her er det kjøp og kast som gjelder. Men i denne nye netthandelstrenden er det om å gjøre at kundene får varene raskest mulig, så ifølge Reuters belaster kinesisk netthandel nå omtrent en tredjedel av internasjonal langdistanseflykapasitet.
Med andre ord; alt annet enn miljøvennlig transport.
Miljødirektoratet viser til en undersøkelse hvor en femtedel av produktene som selges av forhandlere utenfra Europa inneholdt ulovlige stoffer. Når produkter med ikke-deklarerte giftstoffer kastes sammen med annet avfall, ødelegges kvaliteten og bruksmulighetene for alt som bearbeides sammen med dem. Gjenvinning og gjenbruk vil bli vanskelig og dyrt. Denne håndteringen må norske forbrukere betale.
Så hvor billige er disse produktene, egentlig?
Problemet kan ikke løses av den enkelte forbruker
Klodens tåleevne overskrides på stadig flere områder. Forbruket vårt av råvarer og energi må ned. Å redusere importen av varer med ukjent innhold og kort levetid som skaper vanskeligheter for gjenbruk og gjenvinning av materialer, burde vært høyest på agendaen hos regjeringen. I Norge har vi sterke rettigheter som forbrukere, men med direkteimporten som flere av nettplattformene legger opp til gjelder ikke disse rettighetene.
Klima- og miljøministeren Andreas Bjelland Eriksen oppfordrer forbrukere til å heller velge butikken på hjørnet fremfor Temu. Dermed skyver han ansvaret for situasjonen over på den enkelte forbruker. Naturvernforbundet mener regjeringen må ta ansvar for å endre et system som tillater slik import, og som dessuten subsidieres.
Jo da, hver av oss kan puste med magen og tenke oss om før vi kjøper nytt. Men, Bjelland Eriksen, du bør ta et skikkelig magadrag og sette i gang arbeidet. Det haster, og du kan gjøre noe med det!
Kronikk i Dagsavisen: Shopping på nett er blitt underholdning – Dagsavisen
Les mer om forbruk og sirkulærøkonomi.
Les mer om når Norge og verden har brukt opp ressursene for ett år