Skal Alta-kraftverket utvides?
Nå har Statkraft lagt fram planer om å utvide kraftverket. Er det en god idé?
UkjentUtbyggingen av Alta- Kautokeinovassdraget er det vannkraftprosjektet som har vakt størst engasjement og ført til mest politisk strid. Sivil ulydighet ble tatt i bruk, men Alta kraftverk ble bygd.
Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget
De første planene om utbygging ble lagt fram i 1968. Motstanden var basert på samiske interesser, reindriftsinteresser og miljøverninteresser. Folkeaksjonen ble opprettet i 1978 og sto i spissen for motstandskampen. Samiske interesser og miljøverninteresser kjempet mot vannkraftutbygging i Altaelva. Saken ble et vendepunkt for norsk samepolitikk og for hensynet til natur og miljø.
Folkeaksjonen rommet etter hvert nærmere 20 000 medlemmer, fikk rundt åtti lokallag og leverte 15 000 underskrifter mot utbygginga til Stortinget. Den organiserte aksjoner, demonstrasjoner og kulturbegivenheter for vern av Alta-Kautokeinovassdraget. Tross dette vedtok Stortinget utbygging med bygging av en 110 meter høy demning ved Šávču. Folkeaksjonen ble oppløst i 1982.
Naturvernforbundet saksøkte staten
Naturvernforbundet brakte saken inn for retten. I desember 1980 forelå dom i skjønnssaken i Alta herredsrett. Dommen var kritisk til store deler av saksbehandlinga. Blant annet ble det slått fast at utbygginga var i strid med vernevedtaket av Máze. Men retten slo likevel fast at utbygginga var lovlig. Dette førte til anleggsstart igjen i januar 1981, med nye sivile ulydighetsaksjoner fra folkeaksjonen. Politiet satte inn store ressurser for å rydde unna demonstrantene.
Del av «Kraftpakke Finnmark»
Mandag 24. juni ble det kjent at NVE går videre med konsesjonsbehandlingen av den omsøkte utvidelsen av Alta kraftverk. Planen er å installere en tredje turbin som skal utnytte flomvannet som i dag går i overløp. Men hva vil skje med de rødlista artene i bekkekløften på strekningen fra demningen til utløpet av kraftverket? Vil flomvannet inn i kraftverket føre til økt gassmetning som kan skade laksen?
Elvestrekket fra magasinet og ned til kraftverket vil få betydelig mindre flomvann etter en ny utvidelse. Området er vurdert som en svært viktig bekkekløft på rik berggrunn. Det er påvist mange sjeldne og trua arter og potensialet for ytterligere funn av rødlistearter er høyt.
Det er blitt registrert omtrent 41 rødlistearter i området, og disse lever i et stort spenn av habitater: fra flomsone med rullestein og helt opp i de høye bratte bergveggene som blir påvirket av fukt og fossesprøyt, i tillegg til spesialiserte kalkkrevende arter som lever i de kalkrike områdene.
Flomtoppene opprettholder elveøre-miljøene med rullestein, og sørger for tilføring av fuktighet i bergveggene. Men mange av rødlistefunnene er gamle og området må sjekkes på nytt opp mot ny norsk rødliste for arter fra 2021 og rødliste for naturtyper fra 2018.
Alta-striden førte til at Alta kraftverk fikk et godt reglement for hvordan kraftverket skal manøvreres. Det forutsetter at målingene av vannføringen er riktige. Alta kommune har stilt spørsmål om målestasjonen ved Masi viser korrekte tall og om hva som er årsaken til at isleggingen av Šávču ikke skjer som forutsatt. Naturvernforbundet har levert innspill til hva som må konsekvensutredet for å få klarlagt disse spørsmålene.
Sammen med utvidelsen av Alta kraftverk skal flere vindkraftplaner i Finnmark vurderes nærmere. Det er også planer om nye kraftledninger som vi ha betydelige naturkonsekvenser. Kraften skal kunne brukes til elektrifisering av Melkøya. Naturvernforbundet mener at denne elektrifiseringen har for store konsekvenser for naturen.
