En del fremmede arter er farlige og alvorlige skadearter og blir et ødeleggende problem for naturlige arter. Brunskogsnegl (Arion vulgaris) er en slik art. I artsdatabankens fremmedartsliste (2023) er den definerte i verste kategori – svært høy risiko. Den kan fortrenge den naturlig tilhørende svartskogsneglen, den kan lokalt ha negativ effekt på naturlige planter og den kan være vektor for parasitter og sneglesykdom. Og den spiser grønnsaker, planter og jordbær i hage og åker.

Brunskogsneglen kom til Norge med importerte hageplanter, trolig fra Frankrike. Der er arten en naturlig del av faunaen og ikke særlig plagsom hverken i hager eller i jordbruk. I Norge har den få fiender og stort invasjonspotensial. Arten har derfor spredt seg raskt over nesten hele landet nord til Troms.

Brunskogneglen kan være fra lys gråbrun til veldig mørk brun. Den har ikke sneglehus. Den kan bli opptil 15 cm lang. Voksne lever som regel i et år og legger på ettersommeren en mengde, opptil 400 egg. Ungene fødes om høsten og overvintrer i hulrom i bakken. I gunstige år kan svært mange unge overleve og små snegler kommer ut om våren/forsommeren. Etter hvert kan både små og større individer ses. De er mest aktive og synlige på plen og planter når vegetasjonen er fuktig på sen kveld/tidlig morgen eller når det regner.

Brunskogsnegl tåler norsk klima relativt bra og stadig bedre med de pågående klimaendringene. I gunstige år blir de ekstra mange og invaderer hager, jordbæråkrer og grønnsaksavlinger, til eiernes store fortvilelse .

Unngå bruk av gift, salt eller kjemiske midler

Brunskogsnegl er dessverre kommet for å bli, selv om det fra et økologisk perspektiv hadde vært ønskelig å fjerne den helt fra norsk natur. Det man kan gjøre er å begrense antallet gjennom aktivt å drepe individer og fjerne egg. Ikke bruk kjemiske midler (jernfosfatmidler), nematoder eller giftstoffer, siden det også dreper andre, naturlig tilhørende arter som ikke er skadegjørere. Ikke bruk salt, siden det fører til langsom pining, og er dyrevernmessig ikke akseptabelt. Det er viktig å spesifikt kun bekjempe brunskogsnegler og du skal alltid vite at det er brunskogsnegl du tar! Det er lettest å bruke kniv eller saks og dele dem i to, med å kutte dem ved pustehullet ca midt på den jevne kappen bak hodet. Du kan også lokke dem i feller med øl i en skål eller med å samle allerede døde snegler som lokkemat, for deretter å ta livet av de nyankomne. Hvis det skal ha noen begrensende effekt må du ta en runde i hagen hver kveld fra tidlig vår når de første kommer fram og til langt ut på høsten. Mobiliser gjerne til dugnad i nabolaget. Hvis bare du gjør en innsats så produseres det mengder i nabolaget og da kommer det raskt ny invasjon også hos deg.

Fysiske stengsler

Du kan også sette opp små, fysiske stengsler rundt de delene av hagen som er mest utsatt. Da blir det vanskeligere for sneglene å komme til jordbærplanter eller grønsaker. Det finnes ulike sneglegjerder på markedet, eIler du kan lage ditt eget. På plantekasser kan man feste kobberbånd eller «tøygardiner» som henger ned og hindrer snegler i å krabbe opp. I tillegg til fysiske barrierer misliker sneglene f.eks. kaffegrut og hønsegjødsel , men slike stoffer har ofte begrenset varighet.

Andre begrensningsmuligheter

Hagedammer kan tiltrekke frosk, padder og fugler og noen av disse kan spise brunskogsnegler. Pinnsvin og grevling kan også spise snegler så alle de er våre venner i kampen mot brunskogsnegler.

Boakjølssneglen (Limax maximus),også kalt leopardsnegl på grunn av sitt fargemønster, er aggresiv og fortrenger andre snegler, inkludert brunskogsneglen. Men den er også en fremmed art med svært høy risiko og som dermed kan være skadelig for naturlig tilhørende arter. Les mer hos Artsdatabanken.

Åpen kompost kan være ynglested, så hvis du vil begrense antall brunskogsnegler kan det være lurt å anskaffe lukket kompostbinge.

Unngå å kjøpe fremmede plantearter til hagen og i alle fall unngå å kjøpe planter med jordklump. i juli-september kan man lete etter klaser med hvite snegleegg og destruer dem med kokende vann.

Foto: Eggklase fra brunskogsnegl