Solenergi
Solenergi er blant de energikildene som kan ha minst negative natur- og miljøkonsekvenser. Det krever at vi bygger smart. Her kan du lese om Naturvernforbundets syn på solkraft.
For å nå klimamålene må energiforbruket kraftig ned og det må gjennomføres en skikkelig satsing på energieffektivisering. Likevel vil det være nødvendig å bygge ut noe mer elektrisk kraft for å få erstattet fossil energi. Solenergi er blant de energikildene som kan ha minst negative natur- og miljøkonsekvenser.
Det er en bred politisk støtte til bruk av solenergi, og i 2023 vedtok flertallet på Stortinget at de ønsker å bygge ut 8 terawattimer (TWh) solkraft innen 2030. Likevel er det per oktober 2026 bygget ut mindre enn 1 TWh solkraft i Norge.
Takmonterte og bygningsintegrerte solkraftanlegg og solfangere har færre negative konsekvenser, mens bakkemonterte solkraftanlegg kan ha en rekke negative konsekvenser for natur og miljø. Dessverre har over 90 prosent av de innsendte konsesjonssøknadene på solkraft planer om å hogge ned skog for å bygge bakkemonterte solkraftanlegg.
Vi trenger et taktskifte i solkraft-politikken, med blant annet bedre økonomiske støtteordninger for solceller og krav om solceller på nybygg. Samtidig er det viktig at bygging av kraftanlegg ikke går på bekostning av verdifull natur, og at det såkalte tiltakshierarkiet, som skal brukes for å forebygge skadevirkninger for miljø og samfunn, fortsatt ligger til grunn i all planlegging.
Getty imagesHva mener Naturvernforbundet om solenergi?
Vi må prioritere lokal energiproduksjon frå varmepumper, bergvarme, biogass og solenergi,
Naturvernforbundets prinsipprogram (2024)
saman med ein berekraftig bruk av bioenergi og utnytting av spillvarme.
Naturvernforbundets syn på bygging av solkraftanlegg:
- Bygningsintegrerte solceller, takmonterte solkraftverk og solfangere er bedre enn mange andre alternativer for kraftproduksjon og må prioriteres. Der de erstatter andre byggematerialer, som takstein, er dette et spesielt godt miljøtiltak.
- For bygningsintegrerte og takmonterte anlegg bør saksbehandlingen være enkel og rask.
- Bakkemonterte solkraftanleggs direkte miljøkonsekvenser er avhengige av hvor kraftanlegget blir plassert.
- Bakkemonterte solkraftanlegg plassert på «grå arealer», langs veier og jernbane, kan ha færre negative natur- og miljøkonsekvenser.
- Arealendringer må ses i sammenheng med at bit-for-bit-nedbygging utgjør den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Fragmentering av natur har negative konsekvenser for naturmangfoldet.
- Naturvernforbundet fraråder bakkemonterte solkraftanlegg som forutsetter arealendring som hogging av skog, drenering av myr, planering eller nydyrking. Dette vil kunne ha et negativt karbonregnskap og føre til naturødeleggelse.
- For at solkraft og annen ny fornybar kraftproduksjon skal redusere utslipp, må den erstatte fossil energi.
- Etter endt levetid må solceller fra solkraftanlegg gå til mest mulig gjenbruk og gjenvinning.
- Norge bør bruke mindre elektrisitet til oppvarming, og bruk av solfangere kan bidra til dette.
Naturvernforbundet jobber med å se på hvordan solkraft kan bli mer naturvennlig, og vi er partner i forskningsprosjektet Envisol. Prosjektet har som mål å forstå og redusere konsekvensene ved bakkemontert solkraftanlegg, som tap av natur.
Teknisk info om solenergi
Solceller omdanner energien i solstråler til elektrisitet ved hjelp av den fotovoltaiske effekten. Solceller benevnes derfor ofte PV etter uttrykket PhotoVoltaics. Et solcellepanel er satt sammen av flere solceller, og flere paneler som er koblet sammen utgjør et solcelleanlegg. Solceller kan benyttes direkte på bygg, som bakkemonterte solcelleparker for elektrisitetsproduksjon eller som strømkilde der det ikke er kraftnett.
Utfordringer med solkraftverk er at det produseres mye kraft om sommeren midt på dagen (når sola skinner maksimalt). Det er ikke da det er størst etterspørsel etter elektrisk kraft.
Solkraften kan utnyttes i elektriske apparater i hus som belysning, oppvaskmaskin og vannkoker. Solkraft kan også utnyttes ved at solcellepanelene monteres for eksempel på tak av lagerbygninger og brukes til å lade busser og lastebiler. Batteriene på kjøretøyene blir da energilager.
Takmonterte solcelleanlegg kan bli en del av takstein eller annen taktekking. Da vil solcellene bli en del av byggekostnadene og vil kunne bli økonomisk fordelaktig.
Solceller kan plasseres på tak over parkering eller ladestasjoner, nær inngangspartier av tunneler som kraftkilde til tunnelbelysning, i støyskjermer, på veioverbygg, langs veistrekninger og veiskjæringer, på bygninger i tilknytning til vei og bane samt på lysstolper.
Solfangere omdanner energien i solstrålene til varme, som kan brukes til oppvarming av rom og/eller tappevann. I likhet med solceller kan solfangere integreres i bygningsfasaden eller taket og slik erstatte andre bygningsmaterialer, eller de kan plasseres utenpå tak, vegger eller på mark.
