Smakfull sopp
Sopp er godt, soppsanking er helse, soppturer får oss ut og i kontakt med spennende artsmangfold, nygamle lukter og spennende synsinntrykk.
Skal du sanke sopp finnes det enkelte sorter som man absolutt ikke bør spise. Men begynn i den sikre enden! Plukk sikre arter du ikke kan ta feil av, og som ikke kan forveksles med giftige.
Hvor finner du sopp?
De beste stedene å finne sopp er i skogen, ved bekkedrag og langs jorder i overgangen mellom dyrka og udyrka mark.
De eneste stedene hvor det er lite sopp er i fjæra og over tregrensa. Våtlendte myrområder er også dårlig soppterreng.
Men det er alltid unntak, og gode sopper kan dukke opp nesten hvor som helst! Matblekksopp for eksempel, og noen sjampinjonger, opptrer gjerne på plener i parker og hager. Uansett lønner det seg å gå på kryss og tvers, og oppsøke steder med ulik berggrunn, vegetasjon, fuktighetsgrad og forskjellige typer trær.
Slik kjenner du igjen de noen av de sikre soppene
Det tar tid å bli sikker på at man har plukket riktig, derfor er det lurt å benytte seg av soppkontroller. Der kan du få bekreftet om du har plukket riktig art dersom du er usikker.
Se oversikt over fysiske soppkontroller her, eller prøv den digitale soppkontrollen der du kan legge inn egne bilder av sopp du har funnet.
Kantarell
Kantarellen er traktformet og har en kraftig eggegul farge. Hatten vender oppover, og under ser man tydelige ribber som løper langt ned på stilken. Voksestedet er barskog og løvskog. Soppen er kjøttfull og myk med mild smak.
Matblekksopp
Kjennetegnes av spiss, smal, høy, hvit hatt med hengende «skjell». Med alderen får den sort blekkrand langs kanten, som fjernes før steking. Soppen er spiselig så lenge skivene er helt hvite. Rosa og mørke deler skal fjernes, og skjellene på hatten kan fjernes. Mild lukt og smak. Vokser i grupper på gressplen, eng, park og veikant.
Rødgul og blek piggsopp
Den rødgule piggsoppen er lys eller mørk rødgul i fargen. Hatten har en ujevn form med bølgete kant og lyse skjøre, pigger under. Kjøttfull. Behagelig lukt og smak. Blek piggsopp er veldig lik, men ofte litt kraftigere. Hvit eller beige i fargen, klumpete topp med små pigger på undersiden. Vokser som regel i klynger, og er sprø i konsistensen. Begge er matsopp. Voksestedet er løv- og barskog.
Matriske (furumatriske og granmatriske)
Granmatriske (avbildet) har oransjefarget hatt med sirkelformete soner og blir grønnflekket med alder. Den har en gulrotfarget melkesaft som blir vinrød etter femten minutter. Kjøttet er sprøtt og smuldrer lett. Mild, av og til besk smak. Furumatriske er oransje og har gulrotfarget saft som ikke skifter farge. Begge er matsopp. Voksestedene er henholdsvis furuskog og granskog.
Fåresopp
Kjennetegnes av gråhvit hatt, ofte med tørt, sprukket og ruglete mønster. Fargen er hvit, gråhvit eller gulaktig. Fåresoppen har ørsmå porer på undersiden, og flere sopper kan være sammenvokst. Kjøttet blir gult når den stekes. Mild lukt og smak. Voksested er granskog.
Tips til soppturen
Ha gjerne med dette når du drar på sopptur:
- Kurv, bokser og/eller papirposer
- Kniv, evt. en liten børste
- Oppdatert soppbok
- Digital soppkontroll på mobilen
Det er lurt å ha med flere bokser og papirposer, da kan du sortere soppen du finner. Hvis du plukker med deg noen arter du er usikker på: sørg for å legge dem separert fra resten av fangsten.
Tilberedning av sopp
Før tilberedning må soppen renses og markspiste og råtne deler fjernes. Tørrsteik soppen til den har «saftet seg», og avgitt kraft er fordampet. Dersom det er mye væske, hell unna og tilsett den som del av saus eller kraft. Ettersteikes i litt smør med salt og pepper.
Sopp er ekstremt anvendelig, enten det er som forrett, som tilbehør til eller som ingrediens i vegetar-, fisk-, eller kjøttretter.
Det skal latterlig lite til for å gi soppretter et solid løft: Bland med stekt finhakket løk, la den surre i fløte. Kjør på med persille, gressløk eller andre krydderurter, det er bare å prøve seg frem.
God tur!