Regjeringsapparatet er i full gang med å utarbeide forslaget til statsbudsjett for 2026. 11.–12. mars avholder regjeringen en intern konferanse for å avklare hovedlinjene i neste års budsjett. Naturvernforbundet har sendt et brev for å minne arbeiderpartiregjeringen om at det haster med å stanse arealendringer som bidrar til artstap og klimagassutslipp, og at vi må kutte klimagassutslipp raskere og omstille Norges økonomi til en ny situasjon der ressursene skal brukes om igjen, i en verden etterspør langt mindre fossil energi. Statsbudsjettet må ta hensyn til dette.

• Naturvernforbundets brev til statsministeren og flere statsråder
• Naturvernforbundets brev om statsbudsjettet for 2026

Hovedpunkter fra Naturvernforbundet

• Økonomiske virkemidler er viktige for å løse miljøutfordringene. Vi foreslår at den generelle CO₂-avgiften dobles i forhold til 2025-nivå, uten at andre miljørelaterte avgifter som veibruksavgiften reduseres. Også flypassasjeravgiften bør økes og videreutvikles, blant annet for å bøte på manglende avgifter i internasjonal trafikk. For å skape aksept for økte avgifter trenger vi en form for klimabelønning (karbonavgift til fordeling (KAF)), der hele eller deler av merinntektene fra avgiftsendringene betales flatt tilbake til folket. Da vil de som forurenser mest, også bidrar mest.
• Også i petroleumssektoren bør CO₂-avgiften økes. Den er viktig for å få til grønn omstilling og senke utslippene på sokkelen på en kostnadseffektiv måte. Dagens karbonpris er for lav og sårbar for svingninger i kvotepris. Vi foreslår at CO₂-avgiften her settes til samme nivå som den generelle CO₂-avgiften for mineralske produkter.
• Vi må endre avgiftene slik at de bedrar til mer reparasjon og gjenbruk og til å sikre at ressursene brukes om igjen framfor at nye må utvinnes. Nullsats på merverdiavgift på reparasjon og utleie av utvalgte varer som klær og sko, tur- og sportsutstyr, møbler, verktøy og elektronikk samt bortfall av merverdiavgift på bruktsalg av tilsvarende varer er andre forslag. Videre foreslår vi blant annet avgift på deponi av avfall fra gruveindustrien samt avgift på omsetning av torv.
  

• Vi trenger også økonomiske insentiver som bidrar til å minske miljøproblemene fra oppdrett.
• Naturvernforbundet støtter ikke regjeringens forslag til Norgespris på strøm slik den til nå er skissert. Vår hovedinnvending er at den vil gjøre det mindre attraktivt med energisparing og energieffektivisering Istedenfor Norgespris og dagens strømstøtteordning foreslår Naturvernforbundet en ordning der et flatt beløp betales tilbake fra staten til forbrukerne, uavhengig av deres faktiske forbruk, men korrigert for prisen i de respektive prisområdene. En slik ordning vil også gi en bedre sosial profil.
• Når det gjelder miljøbistand, trenger vi en større innsats på Utenriksdepartementets budsjett. Norge må også være beredt til å bevilge penger til globalt naturbevaringsarbeid i tråd med den internasjonale naturavtalen. Midlene til regnskogbevaring bør økes ytterligere i 2026.
• Vi må vri virkemidlene i landbruks- og matpolitikken slik at de bidrar til å innfri nye kostholdsrådene for Norge, som bygger opp under økt selvforsyning, mindre og bedre kjøtt, mer plantebasert mat og mer villfanget fisk. Vi ønsker videre at regjeringen satser på økt produksjon av populære grønnsaksbaserte matvarer og på biogassproduksjon.

Heidi Oskarsen

• Ifølge den internasjonale naturavtalen skal de naturskadelige subsidiene kuttes. En viktig start her hjemme må være å sløyfe subsidiene til bygging av skogsbilveier, som bidrar til betydelige naturinngrep. Også tilskuddet til skogtiltak som tettere planting etter hogst, gjødsling og skogplanteforedling bør avvikles erstattes av tilskudd til mer miljøvennlig skogsdrift.
• Midlene på statsbudsjettet til naturbevaringstiltak er små. For å komme skikkelig i gang med satsingene som skal lede til at Norge innfrir naturavtalens mål innen 2030, ber Naturvernforbundet om 2 milliarder kroner ekstra til naturbevaringstiltak i Norge på Klima- og miljødepartementets budsjett i 2026.
• Nærmest daglig får vi påminnelser om konsekvensene av det store vedlikeholdsetterslepet på vei og bane, som blant annet har ført til en jernbane som mange ikke lenger kan stole på. Samtidig brukes det fortsatt store beløp å planlegge og bygge overdimensjonerte og natur- og miljøskadelige motorveier. Ved å utbedre veiene vi har framfor å bygge nye motorveier kan det frigjøres store pengebeløp, som bør omprioriteres til vedlikehold og utbedring og til tiltak som fremmer mer bærekraftige transportløsninger. Et kraftig vedlikeholdsløft for jernbanen er særlig viktig. Naturvernforbundet foreslår at Nye Veier får 2,5 milliarder kroner mindre i 2026.
• Arbeidet er i gang med å bygge E6-parsellen som skal gå gjennom Lågendeltaet. Dette er tragisk og uverdig. Samtidig er det en fare for at det settes i gang enda et samfunnsøkonomisk ulønnsomt og svært kostbart prosjekt med store inngrep i våtmark og verneområder, i tillegg til matjord og annen natur, nemlig fellesprosjektet E16 og Ringeriksbanen. Naturvernforbundet har nylig sendt et brev til regjeringen om dette og ber om at det ikke settes av penger til dette, men at mer miljøskånsomme løsninger med lavere klimagassutslipp utredes for å gjøre veien tryggere og korte ned reisetida med tog.
• Midlene til frivillig skogvern oversteg 1 milliard kroner i 2024, men det er dessverre en nedgang i 2025, noe som forsterker behovet for å løfte innsatsen i 2026 betydelig. Vi trenger også mer penger til å få på plass flere nasjonalparker og marine verneområder.
• Naturavtalen krever betydelig mer restaurering av natur, og til dette trengs det mer penger. Tiltak som tar vare på naturen, blant annet skjøtsel av kulturlandskap, er viktig. Det samme gjelder bevilgningene til naturkartlegging. Videre trengs det midler til et kraftig løft for å redde Oslofjorden.
• Støtteordningen som kommunene kan søke midler fra for å gjennomføre klimatiltak, Klimasats, har vært en suksess. Ordningen må styrkes og gjøres langsiktig. Videre er det gledelig at Stortinget har økt bevilgningen til Natursats, den nye støtteordningen til kommunene for planleggings- og bevaringstiltak for naturmangfoldet. Også denne ordningen må styrkes for å hjelpe kommunene til å ta vare på naturen.
• Energidepartementets midler til geologisk kartlegging må reduseres kraftig for å unngå brems i arbeidet med å omstille den norske økonomien. Isteden bør departementet få mer penger til naturkartlegging som ledd i havvindsatsing. Videre ber vi om mer penger til Havforskningsinstituttet og til naturkartlegging av havbunnen via Mareano.
• Energieffektivisering er nøkkelen til å lykkes med utslippskutt på en naturvennlig måte. Vi trenger kraft til å fase ut bruken av fossil energi, men dette må gjøres på en måte som ikke truer naturmangfoldet eller skaper høye klimagassutslipp fra nedbygging av natur. Energieffektivisering og bedre effektstyring er konfliktfritt og kan gjennomføres forholdsvis raskt. Det trengs mange virkemidler, blant annet strengere krav og bedre rådgiving samt bedre tilskuddsordninger for å øke farten på energioppgraderinger og sparetiltak i bygg. Vi trenger gode støtteordninger via Enova og betydelig mer penger til formålet.