Den unike Mangen-ulven

Ulvefamilien i Mangen er én av kun fire gjenlevende ulveflokker som er helnorske. Det gjør den unik – og verdt å ta vare på.

ulvKjekol, Istock.

Ulvefamilien i Mangen er en av fire helnorske ulveflokker som vi vet har ynglet våren 2022. Familien teller sju dyr. De to rovdyrnemndene i ulvesona har vedtatt at Mangenfamilien skal skytes i vinter sammen med tre grensefamilier, som lever både i Norge og i Sverige.

Naturvernforbundet har påklaget dette vedtaket. Lisensjakt på ulv starter 1. januar og varer til 15. februar hvis ikke miljøstatsråd Bart Eide tar til fornuft og avlyser ulvejakt i ulvesona.

Ulveflokken i Mangenområdet har et middels stort revir som ligger i Sør-Odal, Eidskog og trolig Kongsvinger kommuner i Innlandet fylke og i deler av Nes og Aurskog-Høland kommuner i Viken fylke. Dette er en helnorsk familiegruppe der hele reviret ligger innenfor ulvesonen.

Stor dødelighet blant valpene

Reviret har eksistert lenge og ble først registrert vinteren 2013-2014, da det ble dokumentert et mulig revirmarkerende par i området. Den første ynglingen skjedde våren 2015 og ble registrert vinteren 2015-2016 med totalt fire dyr.

Revirstørrelse varierer mellom flokker, men samme flokken kan også endre revirgrensene sine. Revirene er mellom 500-1500 km2 store. Familiene varierer også i størrelse av forskjellige årsaker, og det kan være fra 3 til 10-12 dyr. Dødeligheten blant valpene er stor første året og opptil halvparten kan dø av naturlige årsaker. I Norge er det svært mye elg og med de svært tette elgbestander så utgjør elg omkring 95 % av ulvenes diett. Ulven tar også litt rådyr, rødrev, fugl, grevling, bever, villsvin, sau og tamrein.

I mange familiegrupper forsvinner lederdyrene, delvis av ukjente årsaker. Det har ofte vært mistanke om krypskyting eller andre former for ulovlig avliving av ulv, noe som dessverre er ikke er uvanlig fenomen.

Genetisk viktig familie

Også i Mangenfamilien har det vært utskifting av lederdyrene ved ujevne mellomrom. Dette overvåker forskerne med tett og jevnlig kartlegging med DNA for både å følge endringer i familiegrupper, slektskap og særlig med sikte på å registrere og bevare genetisk særlig viktige individer. Ulvefamiliene sine revirer overlapper i liten grad men det kan skje at flokker går i naboflokken sitt område hvis revirene ligger tett på hverandre. I Norge er dette sjelden siden tettheten av ulv og revir er svært lav, men Mangen- og Settenreviret grenser altså inntil hverandre.   

Det har vært stabil yngling i Mangenreviret de siste tre årene. Dermed blir årets yngling den fjerde. Både i fjor og i år er det registrert totalt syv individer. Reviret ligger tett inntil Settenreviret der en finsk-russisk innvandrerulv med særlig verdifulle gener har sitt leveområde.

kart ulveområder
Kart fra side 7 i Skandulv sin overvåkingsrapport der Mangen har revir nr. 3.

Mangenulvene gjør minimal skade på husdyr, og det er bare registrert et fåtalls tap de siste fem årene. Stort sett alt av beitende husdyr går innenfor gjerder og det er brukt mye penger på forebyggende tiltak for å hindre skader. Revirenesgrenser kan endre seg litt men etablerte ulvefamilier er  i veldig stor grad stabile og lengelevende grupper, slik som Mangen. Dette er  veldig forutsigbare ulveflokker som er lettere å forholde seg til i praktisk forvaltning, for eksempel når det gjelder å etablere forebyggende tiltak for skille sau og andre husdyr fra ulv for å hindre skader.

Meningsløs jakt på utrydningstruet ulv

Naturvernforbundet har klagd på rovdyrnemndenes vedtak om å skyte Mangenflokken samt tre grenseflokker inne i ulvesona i vinter. Hvis denne jakten gjennomføres vil det mer enn halvere antall ulv i ulvesona, ned til et nivå som er i strid med Stortingets vedtatte ulvepolitikk, kunnskapsgrunnlaget, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen.

Jamfør Statusrapport per 12.12. 2022 er det kjent:
Helnorske ulver i ulvesona: Dokumentert fire ynglinger i helnorske revir: Kynna (3-5 ulver), Mangen 7 ulver, Setten (3-5 ulver) og Østmarka (7-8 ulver), til sammen 20-25 ulver. I tillegg er det to revirmarkerende ulvepar Dermed er det totalt 24-29 helnorske ulver i ulvesona.

Grenseflokker i ulvesona: Det er også fire svensk-norske ynglinger dokumentert i grenserevirene Ulvåa (6-7), Juvberget (6-7), Kockohonka (4-7) og Fjornshöjden (8 ulver), til sammen 24-29 ulver.
To revirmarkerende par i ulvesona har uavklart status om de er norske eller grenserevir.

Dermed er totalt antall kjente ulver inne i ulvesona inkludert norsk-svenske grenseflokker på 52-62 ulver.
Rovdyrnemndene har vedtatt at de fire familiegruppene Mangen, Ulvåa, Juvberget og Kochohonka skal skytes i vinterens lisensjakt. Det betyr at 23-28 ulver kan skytes inne i ulvesona.

Vi mener jakt på disse alle flokkene er helt meningsløst.