Tidligere hadde Norge mange og store områder med inngrepsfri natur, områder som ligger minst én kilometer fra tyngre tekniske inngrep. Ved starten av 1900-tallet var om lag halvparten av Norges fastlandsareal ikke bare «inngrepsfri», men villmarkspreget. Dette er natur som ligger fem kilometer eller mer – i luftlinje – fra tyngre tekniske inngrep. Dette går fram av en rapport fra Miljødirektoratet:

• På 35 år, fra 1988 til 2023, ble den villmarkspregede naturen redusert med om lag 2 890 kvadratkilometer, eller 7,4 prosent.
• Fra 2018 til 2023 ble den inngrepsfrie naturen i Norge redusert med 830 kvadratkilometer.
• De viktigste årsakene til reduksjonen var bygging av veier og ulike typer energianlegg.

Toppbildet:
Det regulerte Ringedalsvatnet er ett av svært mange innsjøer med stor høydeforskjell mellom laveste og høyeste vannstand.

Foto: Wikimedia Commons

Vannmagasiner, gater, anlegg,…

I Naturvernforbundets arealrapport fra 2021 går det fram at energiproduksjon krever store arealer. Det gjelder både vannkraft og vindkraft, men vannkraften tar de største arealene. Omtrent 1 233 kvadratkilometer land er lagt under vann. Dette arealet er mer enn halvparten av Vestfold fylke. I tillegg kommer arealer til kraftverk, rørgater, veier og høyspenttraseer.

Hvis vi tar med hele arealet til alle innsjøer som er oppdemt, utgjør vannkraftmagasiner totalt hele 5 930 kvadratkilometer. Dette er bare litt mindre enn gamle Vest-Agder fylke.

Det vil variere i hvilken grad disse innsjøene er negativt påvirket av oppdemmingen. Noen innsjøer er knapt berørt, mens andre er i sin helhet kunstige magasiner. Hele skråsonen blir nærmest lagt død, men avstanden mellom høyeste og laveste vannstand kan variere fra et par til for eksempel 75 meter i Zakariasdammen i Tafjord.

Hele ferskvanns-økosystemet påvirkes av stadige endringer i vannstanden, og derfor vil alle innsjøene være påvirket i større eller mindre grad.

Ingen fossesprøyt for fossekallen

Det samme gjelder elvene, som ikke er med i arealberegningen. Arealene elvene dekker er selvfølgelig mye mindre enn innsjøene, men elvene er likevel enormt viktige deler av hele økosystemet. Samtidig vil nettopp elvene påvirkes kraftig av endringer i vannføringen, endringer som ikke følger naturlige variasjoner.

Det betyr at utbygging ha store miljøkonsekvenser – det gjelder både i og rundt elva. En del regulerte elver har riktignok krav om minstevannføring, men det er ikke nok til å beskytte artsmangfoldet – som fossekallen (under)

Mange av de verdifulle artene og naturtypene er knyttet til bratte skråninger, gjel og fossesprøyt-soner. I Øystesevassdraget og ved Gjengedalsfossen er det for eksempel funnet rødlistearter.

Dette førte til at det ble avslag på søknad om utbygging, og Øystesevassdraget ble også vernet mot vannkraftutbygging.