-Naturen er ikke bare en lekegrind, vi må se på den med respekt, sier Irja Helene Godal fra Rauland i Vest-Telemark.

Hun elsker bygda hun bor i, og er ikke redd for å dele den med andre. Men både Godal og en stor andel sambygdinger er bekymret for hytteutbyggingen, som de mener har nådd en grense. Rauland er Norges fjerde største hyttekommune, med hele 6000 hytter og ytterligere 1500-2000 planlagt oppført. Det merkes. Ikke bare i bygda der hyttene står, men langt, langt til fjells.

-Influensområdet av hyttene er mange mil stor. Når hyttene bygges tett, bruker flere bil for å komme seg raskt ut av hyttefeltet og inn i naturen. For det er ofte om å gjøre å komme lengst og høyest for å få de største opplevelsene, forteller Godal.

Kiting, terrengsykling og hundekjøring. Langrenn og bålturer. Alt setter spor, og skyver grensa for urørt natur. Ifølge en NINA-rapport er naturpåvirkningen fra en hytte femten ganger større enn arealet av selve hytta. I Rauland er det blant annet beite- og trekkområde for villrein som berøres, selv milevis fra hyttefelt og skitrekk.

– Jeg hører den eldre generasjon snakke om en tid da man respekterte naturens ro, og ikke dro til fjells for enhver pris. Villreinområder var noe man holdt seg unna for ikke å forstyrre, mens i dag er det kanskje akkurat villrein enkelte drar til fjells for å se.

Nødvendig med planvask

I tillegg til å være tillitsvalgt i Naturvernforbundet i Vest- Telemark er Godal også initiativtaker til Vinje tverrpolitisk bygdeliste. Der jobber hun blant annet for bærekraftig turistnæring og planvask. Det vil si å vurdere avsatte områder til bebyggelse på nytt.

– Vi har tidligere opplevd å bli ført bak lyset av kommunen, og utbygging som kunne blitt fredet, ble gjennomført. Nå er det viktig å se på hvilke utbygginger det er mulig å stoppe, sier Godal.

Hun har tro på kunnskap, og har selv fått god hjelp av juridisk kursing med Holth & Winge. De holder gratis kurs om blant annet plan- og bygningsrett for landets miljø- og friluftsorganisasjoner. En annen ting hun tror er viktig i kampen for å bli hørt, er å vise at man er flere som mener det samme.

– Når en person skriver avisinnlegg, er det lett å avfeie det som bare én persons mening. I Rauland samlet vi underskrifter i det som ble et hytteopprop, og med over 500 navn på kun seks dager var det vanskelig å overse, forteller hun.

Et sammensatt problem

Godal er ikke imot turister, tvert imot. Men som lokal innfødt ser hun bredden av problemer som hytteutbyggingen medfører når den blir så omfattende som den er i Rauland.

– Dagens hytteutbygging går ut over naturen, klimaet og matsikkerhet, i tillegg til å forsyne seg grovt av våre begrensede strømressurser. Og det er ikke engang en nødvendighet, men ren luksus, påpeker hun.

Og det finnes alternativer. Tidligere var det tre hoteller i bygda, som huset turister året rundt på en mer bærekraftig måte. Hotellgjestene hadde ikke like stort behov for å utforske fjerne fjellområder, men holdt seg mer rundt skianlegget og hotellet. Erfaring viser også at de la igjen mer penger enn det hyttefolket gjør.

– Som bosatt i bygda ser man hyttebyggingen fra flere kanter. Det er så mye mer som rammes enn bare området rundt hytta. Sauebønder og grunneiere blir berørt når skiløyper og frittgående hunder kommer stadig nærmere. Jegere erfarer at elg, villrein og orrhaner holder seg unna. Slaktevekt på både vilt og sau går ned, og viser at dyra påvirkes. Og så kommer selvfølgelig nedbygging av natur og effekten på klimaet i tillegg, påpeker hun.

Tror på løsninger

Nylig fikk Godal besøk av NRK og «Oppsynsmannen» Bård Tufte Johansen. Det var et hyggelig møte, som har ført til mye engasjement og positiv oppmerksomhet.

– Han sier ting rett fram, og ikke ovenfra og ned. Det er nok mange som har stilt seg de samme spørsmålene som han gjør, og det er det som gjør at det slår så hardt.

Nå håper hun flere vil få øynene opp for hytteutbyggingens mange skyggesider. Godal er opptatt av å vise helheten, og samtidig se på nye løsninger, regler og restriksjoner som ivaretar både natur, dyr og mennesker.

– Det handler ikke om å trekke opp stigen etter seg, men å finne bærekraftige løsninger som gjør at også fremtidige generasjoner får glede av denne fantastiske naturen og bygda som vi er så glade i!