Statsbudsjettet legger rammene for hvordan fellesskapets penger skal fordeles det neste året. Budsjettet for neste år blir avgjørende for at Norge skal greie å innfri viktige mål innen klima og naturbevaring. Vi må kutte klimagassutslipp med minst 3,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter årlig fram til 2030 for å nå målene vi har forpliktet oss til i den internasjonale naturavtalen. Samtidig må vi sikre vern og starte restaurering av 30 prosent av våre land- og havområder. Norge må kutte miljøskadelige subsidier og ta prinsippet om at forurenseren skal betale, på alvor.

For å klare å omstille samfunnet over på grønne løsninger mener Naturvernforbundet at statsbudsjettet må ta større hensyn til natur og klima.

Her er et utdrag av innspillet vårt til stortingspolitikerne om hvordan dette kan gjøres:

• Drivstoff og CO2-avgifter
• Flypassasjeravgift
• Avgiftsendringer for sirkulær økonomi
• Skogbruk
• Transport
• Artsdatabanken
• Skogvern og andre naturtiltak
• Klimasats og natursats
• Kartlegging av hav og havbunnen
• Strømstøtteordningen
• Energieffektivisering

Du kan lese hele notatet Naturvernforbundet har sendt Stortinget, med alle tall og detaljer. Vårt forslag innebærer økte miljøavgifter, kutt i miljøskadelige subsidier og bevilgninger samt betydelig mer penger til natur- og klimatiltak. I sum innebærer forslaget at pengebruken kan reduseres med om lag 1 milliard kroner.

Drivstoff- og CO₂-avgifter 

Regjeringens grønne bok viser at vi ligger langt etter i arbeidet med å kutte landets klimagassutslipp innen 2030. Virkemiddelbruken må forsterkes kraftig, også miljøavgiftene. Det er bra at CO₂-avgiftene økes noe, men de må økes mye mer fram mot 2030. Samtidig er det feil at veibruksavgiftene senkes.

Naturvernforbundet kan ikke støtte ytterligere opptrapping av biodrivstoffbruken, som kan gi økte klimagassutslipp, naturødeleggelser og mangel på råstoff som bør brukes til andre formål. CO₂-avgiften på mineralske produkter er derimot et viktig virkemiddel for å innfri Norges klimamål og  -forpliktelser i ikke-kvotepliktig sektor. Den må heves betydelig framover, og Naturvernforbundet foreslår at den i 2025 økes med 50 prosent i forhold til 2024-nivå.. 

CO₂-avgiften i petroleumssektoren er viktig for å få til grønn omstilling og senke utslippene på sokkelen på en kostnadseffektiv måte. Avgiftssatsen der bør settes til samme nivå som den generelle satsen for CO₂-avgift på mineralske produkter i ikke-kvotepliktig sektor, i tillegg til kvotepris.

Flypassasjeravgiften 

Regjeringen foreslår å redusere flypassasjeravgiften for reiser i Europa. Dette er ikke det vi trenger når samfunnet må omstilles i grønn retning. Om en er redd for at billettprisene på distriktsflyrutene blir for høye, er det bedre å heller subsidiere disse mer enn å gjøre det billigere med shoppingturer til europeiske storbyer. Naturvernforbundet ber derfor om at avgiften opprettholdes på 2024-nivå og prisjusteres. 

Avgiftsendringer for en sirkulær økonomi 

For å løse miljøutfordringene må vi gjøre noe drastisk med overforbruket. I dag velger altfor mange å kjøpe nytt, siden det er for dyrt og utilgjengelig å reparere eller leie. Det er derfor nødvendig å utvikle lønnsomme forretningsmodeller og nye tjenester som utkonkurrerer bruk-og-kast-samfunnet. Det må være enkelt, behagelig og lønnsomt for både privatpersoner og selskaper å låne, leie, gjenbruke og selge videre. Momsfritak på reparasjon og utleie av klær og sko, tur- og sportsutstyr, møbler, verktøy og elektronikk vil være et viktig skritt i riktig retning.

Naturvernforbundet foreslår at det innføres en ny avgift på deponi av mineralske masser. Dette tror vi vil redusere både avfallsproblemer, arealinngrep og klimagassutslipp, samt bidra til en mer sirkulær økonomi. Avgiften må utformes slik at den fremmer både driftsformer som gir lite avfall til ytre deponi, og alternativ bruk av overskuddsmassene. I første omgang foreslår vi en ny miljøavgift på deponi av gruveavfall.

Torvuttak i myr gir store klimagassutslipp og ødeleggelse av natur. Grønn skattekommisjon har anbefalt at det innføres CO₂-avgift på klimagassutslipp fra omdisponering av større arealer, for eksempel avskoging, drenering, grøfting og nedbygging av myr samt uttak av torv.

En miljøavgift på salg av torv, som speiler både klima- og miljøkostnadene, vil være en god løsning. Det vil synliggjøre de egentlige samfunnskostnadene, og sikre at det ikke blir forskjell på om produktet kommer fra norske eller utenlandske uttak. En avgift vil dessuten fremme andre og mer miljøvennlige typer jordforbedringsmaterialer, som kompostbasert jord.

Rebecca Biong

Skogbruk 

Innen skogbruk er det to viktige forhold som må påvirke statsbudsjettet. Det første er relatert til den internasjonale naturavtalen fra 2022, som blant annet har et mål som sier at man innen 2030 skal avskaffe eller endre insentiver som er skadelige for naturmangfold .

Det andre gjelder klimagassutslipp fra skogbruket.

I sum tilsier dette at skogbruket må drives annerledes. Det betyr at vi må vri innsatsen vekk fra flatehogst og over på hogstformer som skåner naturmangfoldet og øker skogens rolle som karbonlager.

• Les også: Increasing tree harvest does not helt to reach Paris agreement targets rapport fra Finnish Environmental Institute
• Les også: Gammel skog kan være viktig for karbonfangst rapport fra NIBIO

Naturvernforbundet anbefaler å fjerne miljøskadelige skog-subsidier, i tråd med den internasjonale naturavtalen. Dette må baseres på faglig kunnskap om blant annet klimaeffektene av ulike hogstformer. Skogbruket må stimuleres til tiltak som er klima- og natursmarte, som å endre fra flatehogst til lukkede hogstformer, utsette hogst i eldre skog til over hogstmodenhetsalder samt å kutte gjødsling, grøfting og markberedning.

Nye skogsveier gir store negative effekter på naturmangfoldet. Vi risikerer veibygging i skoger med villmarkspreg, områder som er dokumentert å være biologisk svært viktige. Slik skoger har et naturmangfold som er sammenliknbart med naturreservat og nasjonalparker og dobbelt så stort som i vanlig drevne skoger.

Naturvernforbundet foreslår også at bevilgningen til skog-, klima- og energitiltak reduseres. Det bør kuttes i tilskudd til tettere skogplanting, gjødsling av skog og skogplanteforedling. Slike tiltak har til dels dårlig klimabegrunnelse og negative konsekvenser for naturmangfold og friluftsliv. Isteden bør det bevilges mer til forsøk med fleralderskogbruk.

Adrian Lombardo

Transport

Det er riktig å prioritere vedlikehold og fornying av vei og jernbane. Derfor støtter vi profilen på bevilgningsforslaget til både Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet.  

Det mest kritikkverdige ved budsjettforslaget på samferdsel er den høye bevilgningen til Nye Veiers portefølje. Selskapet bygger store motorveier med betydelige naturinngrep og nedbygging av matjord. For å frigjøre midler til vedlikehold og utbedring av de veiene vi har, må det kuttes i store motorveier og dermed også hos Nye Veier.

Det er svært uheldig at Nye Veier legger opp til å starte bygging av E6 Roterud–Storhove. Denne veien vil gå gjennom Lågendeltaet naturreservat, og gi potensielt store negative miljøkonsekvenser. Samtidig er eksisterende vei av god standard.

Vi ønsker også et annet konsept for E39 Mandal–Blørstad, som innebærer utbedring av dagens vei framfor ny motorvei med store naturinngrep. Begge disse utbyggingene bør stanses i påvente av nye og bedre planer. 

Espen Mills

Jernbanen opplever i dag store utfordringer med dårlig punktlig og innstilte tog, på et nivå som kan omtales som krise. Særlig godstransporten er blitt nedprioritert i mange år.Dersom det er mulig å bruke mer penger på dette i 2025, så bør det skje. Samtidig er det viktig å øke kapasiteten på jernbanen gjennom blant annet flere kryssingsspor og andre mindre tiltak for både person- og godstrafikken.

Artsdatabanken 

Artsdatabanken sørger for viktig informasjon om det biologiske mangfoldet i Norge. Det er nødvendig med økte midler for å styrke driftsbudsjettet og utforme blant annet nasjonal rødliste for arter og naturtyper, fremmedartslista og økologisk grunnkart. Midlene vil bidra til å følge opp naturavtalens mål om kunnskapsbasert forvaltning og arealforvaltning med naturen i sentrum. Det bør også opprettes et system for å kvalitetssikre naturfaglige undersøkelser.

Skogvern og andre naturtiltak 

Stortinget har vedtatt at 10 prosent av skogen skal vernes, men det er bare litt over 4 prosent av den produktive skogen som er det i dag. Derfor er forslaget om å redusere tiltak til skogvern et stort tilbakeskritt. I en situasjon med økt hogst risikerer vi at de biologisk viktige områdene forsvinner før vi har oversikt over verdiene som finnes. Verneinnsatsen må derfor intensiveres, ikke reduseres kraftig.

Vi trenger framdrift i arbeidet med nye nasjonalparker og mer vern av kyst- og havområder samt mer penger til vern av myrer.

Tor Bjarne Christensen, Naturvernforbundet

Tiltak i verneområder og naturrestaurering er også viktig. Mer penger til vannmiljøtiltak er helt nødvendig for å følge opp Nasjonal strategi for restaurering av vassdrag 2021–2030 og Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv. Tilskuddspotten for tiltak for å ta vare på natur (kap. 1420 post 80) er viktig for å oppnå bl.a. restaurering av vassdrag og annen natur, ta vare på flere truede arter, naturtyper og kulturlandskap, beskytte pollinerende innsekter og fjerne fremmede arter.

Det er behov for mer midler for å innfri kvalitetsnormen for villaks. I denne posten ligger også midlene til tilskuddsordningen for kommuner langs Oslofjorden til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning, som regjeringen foreslår å redusere, noe som er det motsatte av hva som trengs.

Klimasats og natursats 

Dessverre foreslår regjeringen å nærmest utradere den populære støtteordningen for klimatiltak som kommunene landet rundt kan søke penger fra, Klimasats . Den må heller styrkes, for dette trigger lokale utslippsreduksjoner som kommunene selv er motivert til å gjennomføre.

Regjeringen vil også kutte drastisk i den nye og populære Natursats-ordningen, som skal hjelpe kommunene med å ta vare på naturen. Dette er en svært viktig pengepott for blant annet å få gode og oppdaterte arealplaner og gjennomføre konkrete tiltak.

Kartlegging av hav og havbunnen 

Sokkeldirektoratet skal bruke midler til studier, analyser og geologisk kartlegging av havbunnen på kontinentalsokkelen. I et klimaperspektiv er det ikke rom for å hente ut nye forekomster av olje og gass, og vi er svært kritiske til planene om mineralutvinning på havbunnen. Samtidig vil satsing på havvind kunne bidra til betydelige mengder fornybar kraft, men miljøeffekten avhenger av at vi kjenner og tar hensyn til naturverdiene.

Vi må kartlegge naturverdiene først, ikke forekomster av olje, gass og mineraler. Bevilgningen til naturkartlegginger bør derfor økes og settes på et fond for bruk over flere år.

Strømstøtteordningen 

Strømstøtteordningen slik den nå virker, reduserer insentivet for energieffektivisering og vil dermed bidra mindre til omlegginger som reduserer folks strømavhengighet. Erfaringer viser også at husholdninger med høye inntekter har fått en stor del av støttebeløpet. Dersom ordningen skal videreføres i 2025, bør den derfor endres. Støttebeløpet bør ikke baseres på den enkelte husholdnings forbruk, men fordeles likt på alle innbyggerne eller husholdningene, for eksempel i tråd med forslaget i rapporten Fremtidens strømstøtte fra Samfunnsøkonomisk analyse.

Energieffektivisering 

Energieffektivisering i bygg er den raskeste og mest miljøvennlige måten å skaffe strøm på. Det vil bidra til å dempe prispresset i markedet, redusere forbrukernes sårbarhet og behov for strømstøtte, samt frigi kraft til andre formål. Naturvernforbundet støtter regjeringens mål om å redusere strømbehovet i bygg med 10 TWh innen 2030. Det er derfor svært uheldig at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til energieffektivisering i bygg. 

Det er viktig at eksisterende støtteordning for næringsbygg og boligsameier videreføres, og at det etableres tilsvarende ordning for eneboliger og småhus. Til dette trengs det langt mer penger. 

Videre oppfordrer vi Stortinget til å be regjeringen i revidert statsbudsjett presentere nødvendige virkemidler og informasjonstiltak som vil bidra til å realisere målet om å spare 10 TWh strøm innen 2030.