Stans hijakt på jerv
Jerven er fredet, sterkt truet og en ansvarsart på linje med villrein og villaks. Likevel gjennomføres det årlig lovlig jakt for å holde bestanden nede.
Roger BrendhagenI sitt lune hi
På våren og sommeren yrer det av liv i naturen. Mange arter skal komme seg gjennom en viktig livshendelse: hekke- og yngletid. Fuglene danser, bygger reir, legger og klegger egg og skal mate ungene sine. Mange pattedyr, som jerven, har nyfødte valper og unger å ta seg av.
Foto: Statens naturoppsynMen, jerven i Norge holdes på et kritisk minimum. Så langt i 2026 er to tisper og 12 jervevalper blitt drept i seks ulike hi gjennom såkalte «ekstraordinære uttak» i regi av norske myndigheter. Det vil si at jegerne graver seg inn i hiene og skyter mor og valper. Samtidig er det bare registrert 45 kull i år inkludert de som er ødelagt. Dermed er det per nå kun 39 gjenlevende jervekull, som er akkurat på Stortingets vedtatte mål.
Stort press på freda art
Jerven utsettes for et betydelig jaktpress gjennom året. I tillegg til hijakt, er det lisensjakt fra 20. august til 15. februar, og det er skadefelling gjennom hele beitesesongen. Med andre ord er det jakt på jerv hele året. Dette til tross for at jerven er fredet og sterkt truet.
Ifølge Artsdatabanken er jakt «den viktigste negative påvirkningsfaktoren på bestandsutviklingen av jerv i Norge», og den regnes som sterkt truet fordi det er få individer som kan få nye valpekull.
Stortinget har vedtatt et eget bestandsmål for jerv på 39 årlige kull. Dette er fordelt på åtte rovvilt-regioner, med sine egne bestandsmål. Naturvernforbundet mener at målene er altfor lave til at jervene skal kunne utvikle en livskraftig bestand i Norge.
Det er også et problem at rovviltnemndene inkluderer døde jerver og ødelagte kull i grunnlaget for jaktkvoter. Dette gir et totalt feil bilde av bestanden, og det skaper bare konflikter fordi mange tror at det er mer levende jerv i fjellet enn det som faktisk er tilfellet.
Ny forskning fra NMBU viser uvanlig høy ukjent dødelighet fra enkelte områder i landet, og Miljødirektoratet frykter at det kan være betydelige mørketall på ulovlig felling av jerv. Dette bekrefter behovet for mer ressurser til etterforskning og oppsyn for å avdekke og hindre miljøkriminalitet rettet mot store rovdyr.
Roger BrendhagenEn del av norsk natur
Jerven er et myteomspunnet nattaktivt dyr, og ett av de fire store rovdyrene vi har her i Norge. Den har behov for store leveområder og har en viktig økologisk funksjon i skog- og fjellområdene våre.
En stor andel av jerven i Europa lever her i Norge. Derfor er den en internasjonal ansvarsart som norske myndigheter har et særlig ansvar for å beskytte.
Naturvernforbundet jobber mot hijakt på jerv. Jerven burde hatt et høyere bestandsmål enn det den har i dag, nok til at den ikke lenger blir kategorisert som en sterkt truet art.
Jervens bestandsutvikling
Tidslinje som viser bestandsutviklingen til jerv i Norge, fra 2011 og frem til i dag. Kilder: Rovdata og Miljødirektoratet
Dagens rovdyrforvaltning
I dagens rovdyrforvaltning vurderes ikke § 10 om samlet belastning når det gjelder totale jaktkvoter og hvilke effekter dette har på bestanden av jerv i Norge. Denne forvaltningen omfatter også de andre rovdyrarten. Dette mener Naturvernforbundet er fullstendig uforsvarlig både i lys av Naturavtalen, Bernkonvensjonen og fordi dette bryter med flere sentrale aktsomhetsparagrafer i naturmangfoldlovens §§ 4-12.
På bakgrunn av dette krever Naturvernforbundet at miljømyndighetene etablere en ny praksis der totalkvoter også må opp til en kunnskapsbasert og faglig vurdering. Her må både totalkunnskap og den totale samlede belastningen tillegges langt større vekt i forbindelse med jaktkvoter på sterkt truede og freda rovdyr.
Støtt vårt arbeid for å bevare rovdyra i Norge.
De er en naturlig og nødvendig del av naturen.
Roger Brendhagen
