Atomkraft

Det finnes i dag ikke gode løsninger for langtidslagring av det brukte atombrenslet, selv om noen land er kommet lengre enn andre. I mellomtiden har avfallet hopet seg opp i midlertidige lagre over hele verden. Det haster med å skaffe trygg og langsiktig oppbevaring for verdens atomavfall, og sørge for at det ikke produseres nytt problemavfall.

Atomkraft løser ikke klimakrisen

Atomkraft tar lang tid å bygge og er svært dyrt. Selv om man skulle sett bort fra avfallsproblemet, er det i dag en urealistisk løsning på klimakrisen.

Utfasing av fossil energi må skje nå. Da må den erstattes med fornybar energi. For å få til dette er det viktig med økt CO2 avgift, energisparing som frigir strøm fra bygg og andre sektorer, opprusting av eksisterende kraftanlegg og sol- og vindkraft på allerede utbygde arealer. Vi må redusere energibruken, ikke bruke verdifull fornybar kraft på olje og gassinstallasjoner og andre virksomheter som ikke er bærekraftige i et 2050-perspektiv (les mer om Naturvernforbundet energipolitikk her).

Naturvernforbundet er åpen for å vurdere atomkraft om det skulle bli nødvendig en gang i fremtiden for å oppnå fullstendig dekarborisering uten å bygge ned verdifull natur.  

Nyere reaktorteknologi eller såkalte fjerdegenerasjonsreaktorer, for eksempel basert på thorium, fremmes av noen som en løsning på klimakrisen. Nye reaktorer skal bli tryggere enn dagens reaktorer, og man sitter igjen med mindre farlig atomavfall. Imidlertid er disse teknologiene ikke kommersielt tilgjengelige i dag og det er fortsatt flere problemer som må løses. Uten konkrete prosjekter er det vanskelig å vurdere om de er miljøvennlige og sikre, og i hvilken grad avfallsutfordringene er tilstrekkelig løst.

Det er imidlertid svært viktig at håp om ny teknologi ikke blir en sovepute for nødvendige klimatiltak nå. Litt avhengig av hvem du spør, vil det være 10-15 år til fjerdegenerasjonsreaktorer som thorium-reaktorer blir kommersielt tilgjengelige.  Strengt tatt er dette et bevegelig mål, det lå 10 år fram for 10 år siden også.

Atomkraft i Norge: ryddejobben

Planene for bygging av atomreaktorer for strømproduksjon i Norge ble skrinlagt av Stortinget i 1975. Norge har hatt fire forskningsreaktorer, som alle nå er stengt: en i Halden, og tre på Kjeller ved Lillestrøm. Ved begge anleggene lagres radioaktivt avfall av flere typer. Også brukt brensel blir midlertidig lagret ved anleggene. Et kombinert lager og deponi for lav- og middels radioaktivt avfall fra atomreaktorene ligger i Himdalen i Akershus, og vil snart bli fullt.

Norsk nukleær dekommisjonering (NND) har fått oppgaven med å rydde opp i alt atomavfall i Norge, inkludert det brukte atombrenslet, og dekommisjonere reaktorene.  Dette kommer til å ta svært lang tid, og vil koste minst 20 milliarder norske kroner. Det skal etableres nye midlertidige lagre for det brukte brenslet, så det kan lagres trygt fram til et langsiktig deponi er på plass. I tillegg vil demontering av reaktorene og andre deler av anleggene gi radioaktivt avfall som må oppbevares trygt. 

Naturvernforbundet sitter i en referansegruppe som skal gi råd til NND, sammen med andre miljøvernorganisasjoner. Det som haster mest, er å få på plass midlertidige lagerløsninger for brukt atombrensel, som erstatning for dagens uholdbare situasjon.

Atomkraft i Ukraina: Krig øker faren for atomulykker

Ukraina har i dag fire atomkraftverk i drift, med til sammen 15 reaktorer. 12 av disse drives utover levetiden de var designet for. Alle reaktorene er trykkvannreaktorer av sovjetisk, og seinere russisk, design.

Russlands krig i Ukraina er en påminnelse om at atomkraft ikke egner seg i samfunn som ikke er stabile. Krigshandlinger har skadet atomanlegg slik at sikkerheten er truet. Ukrainske myndigheter har også mistet kontrollen over atomanlegg, deriblant atomkraftverket i Zaporisjsje som er Europas største.

Naturverforbundet samarbeider med miljøvernorganisasjonen Ecoaction (Екодія på ukrainsk). Ecoaction jobber blant annet mot forlengelse av levetiden for gamle atomreaktorer, i tillegg til flere andre miljøsaker.

Etter Russlands invasjon i Ukraina, har Ecoaction vist fram miljøproblemer skapt av krigen. De jobber også for at oppbyggingen av landet skal ta hensyn til klima- og naturvern, og at dekommisjonering av gamle atomkraftverk skal inn i oppbyggings-planen.

Atomkraft i Russland: Gått ut på dato

Russland har i alt 38 atomreaktorer for kraftproduksjon i drift. Hele 24 av disse drives på overtid, ut over levetiden de er designet for. Over 60 prosent av atomreaktorene har altså fått tillatelse fra myndighetene til å fortsette driften i mange år framover, selv om de er gått ut på dato. Den opprinnelige levetiden som de var bygget for er løpt ut, og disse gamle reaktorene mangler viktig sikkerhetsteknologi. Atomreaktorer av samme type som i Tsjernobyl er fortsatt i drift ved Finskebukta, rett vest for St. Petersburg. De to eldste av disse ble endelig lagt ned i 2018 og 2020, mens to fortsatt gjenstår. På Kola-halvøya har de eldste reaktorene fått doblet levetiden sin.

Naturvernforbundet arbeider sammen med russiske og ukrainske miljøvernere for økt åpenhet om framtida til de gamle reaktorene, og for planer for dekommisjonering av reaktorene. Selv om det kan være uenighet om når de bør stenge, må det uansett planlegges.

Det må også bli mulighet for mer lokal deltakelse i beslutninger om opprydding av gamle anlegg og etableringen av nye.

Det finnes i dag ikke gode løsninger for langtidslagring av det brukte atombrenslet noe sted i verden, selv om noen land er kommet lengre enn andre. I mellomtiden har avfallet hopet seg opp i midlertidige lagre over hele verden. Det haster med å skaffe trygg og langsiktig oppbevaring for verdens atomavfall, og sørge for at verden ikke lenger produserer nytt atomavfall.