Russlands krig i Ukraina har satt flere av landets atomanlegg i fare. Okkupasjonen av atomkraftverket i Zaporisjsja er farlig og svært alvorlig. Naturvernforbundets partner Ecoaction viser fram miljøkonsekvenser av krigen, og jobber for miljøhensyn i oppbyggingen etter krigen.

Landet med Tsjernobyl

De fleste tenker kanskje på Tsjernobyl-ulykken når det er snakk om atomopprydding i Ukraina. Tsjernobyl-ulykken fikk store konsekvenser, både for synet på atomkraft som energikilde, og for kollapsen av Sovjetunionen.

Til tross for ulykken, har Ukraina fortsatt valgt å satse på atomkraft. Ukraina har i dag fire atomkraftverk i drift, med til sammen 15 reaktorer. 12 av disse drives utover levetiden de var designet for. Alle reaktorene er trykkvannreaktorer av sovjetisk, og seinere russisk, design.

Myndighetene i Ukraina brukte Tsjernobyl som forhandlingskort, og nektet å stenge de gjenværende Tsjernobyl-reaktorene før de fikk finansieringshjelp til å bygge to nye reaktorer: Khmelnitskij reaktor nummer 2 og Rivne reaktor nummer 4. Den siste Tsjernobyl-reaktoren ble stengt i desember 2000.

På grunn av krigen, har Ukraina mistet kontrollen over flere atomanlegg, deriblant atomkraftverket i Zaporisjsja som er Europas største.

Opprydding og oppbevaring

Tsjernobyl-ulykken i 1986 skapte enorme mengder radioaktivt avfall. Radioaktivt avfall i Tsjernobyl-sonen, som strekker seg 30 km rundt det ødelagte atomkraftverket, utgjør 98% av fast radioaktivt avfall i Ukraina. Dette, i tillegg til mangelen på lokalbefolkning, gjør at Tsjernobyl-sonen er det mest aktuelle stedet for langvarig oppbevaring av alt radioaktivt avfall i Ukraina. 

Ukrainas atomindustri er fortsatt avhengig av Russland. Den russiske brenselsprodusenten TVEL er største leverandør av nytt atombrensel. Ukrainske myndigheter samarbeider med vestlige lands myndigheter og selskapet Westinghouse om alternativt brensel.

Ukraina har tidligere sendt det brukte atombrenslet sitt til Russland. Stadig økende kostnader presset imidlertid fram en beslutning å bygge egen lagerkapasitet for mellomlagring av det brukte brenslet i 50 til 100 år. Tilknytningsavtalen med EU gjør at Ukrainsk lovverk tilpasses til de relevante EU- og Euratom-direktiver, noe som kan komme til å kreve fortgang i flere prosesser i Ukraina. 

Hva gjør vi?

Naturverforbundet samarbeider med miljøvernorganisasjonen Ecoaction (Екодія på ukrainsk). Ecoaction jobber med flere miljøsaker, du kan lese om deres siste år her (på engelsk).

Ecoaction jobber mot forlengelse av levetiden for gamle reaktorer. De gamle reaktorene har større ulykkes-risiko, og forlengelse av levetiden deres gir mer atomavfall og gjør landet mer avhengig av Russland for atombrensel.

Etter Russlands invasjon i Ukraina, har Ecoaction vist fram miljøproblemer skapt av krigen. De jobber også for at oppbyggingen av landet skal ta hensyn til klima- og naturvern, og at dekommisjonering av gamle atomkraftverk skal inn i oppbyggingsplanen.