Kjøttmeis

Kjøttmeisen er nokså lett gjenkjennelig på den gule undersiden, svarte hette og hvite kinn. Helt ulik blåmeisen er den ikke, men blåmeisen er mindre og er alltid blå på hodet.

Du finner kjøttmeisen over nesten hele landet, og den er vanlig i nærheten av mennesker. Kjøttmeisen overvintrer hos oss, og allerede i mars begynner kjøttmeisen å undersøke fuglekasser. Eggene legges først i april.

Kjøttmeisen er nokså lett å få i kasse, og kan noen ganger også ta i bruk kasser som er beregnet for større fugler.

De tidligste kjøttmeisene legger egg allerede i april i Sør-Norge. I nordlige deler av landet skjer ikke eggleggingen før i mai. I Sør-Norge har kjøttmeisen ofte to kull på en sesong. Reiret bygges vesentlig av mose og fôres på innsiden med hår, ull og fjær. Eggene er hvite med rødbrune spetter, og antall egg varierer fra 3-18. Eggene ruges i 12-15 dager. Ungene forlater reiret 16-22 dager gamle. Særlig i år med store utbrudd av målerlarver har kjøttmeisa gode tider, og ofte er kullstørrelsen i slike år betraktelig større enn ellers.

Blåmeis

Blåmeisen kan være litt lik kjøttmeisen, og mange blander de to artene, ettersom det er de to vanligste meisene. Den er gul på undersiden med grønn rygg, blålige vinger og hvitt vingebånd. Den største forskjellen på blåmeisen og kjøttmeisen finner vi på hodet. Blåmeisen har et hvitt hode med en tydelig isolert blå isse på toppen. Kinnene og området rundt øynene er hvitt, og det kan nesten se ut som om den har på seg en liten sort bandittmaske.

Svartmeis

Som blåmeisen, er svartmeisen betydelig mindre enn kjøttmeisen. Hodetegningene til svartmeisen ligner kjøttmeisen, men den har ikke noe gult i fjærdrakten. Den har også en typisk hvit flekk i nakken som vises ekstra godt når den henger opp ned i trærne. Begge artene finnes over store deler av landet, men mer fåtallig i Nord-Norge.

Mens blåmeisen liker seg ved bebyggelse og i åpent menneskepåvirket landskap, er svartmeisen mer en skogsfugl.

Endre samtykke