Å snekre fuglekasser er artig for hele familien. Mange småfugler sliter fordi vi mennesker tar fra dem leveområder. Derfor er du til stor hjelp om du setter opp en fuglekasse i hagen, ved hytta, i en park eller en skog der du bor. Da kan du følge fuglene fra de bygger reir til ungene lærer å fly.

Slik gjør du det
√ Bruk oppskriften nedenfor og bygg din egen kasse.

√ Bestill fuglekassebyggesett i Naturvernbutikken

√ Kjøp en fiks ferdig fuglekasse og heng den opp. Fuglekasser selges for eksempel på hagesentre.

Mange trenger hjelp
En del fuglearter, som hakkespetter og noen meiser, hakker ut sine egne hull. Men mange arter er avhengige av at det finnes gamle hakkespetthull eller andre hulrom for å ha en trygg plass å bygge reir. Etterspørselen etter ledige reirhull er stort sett større enn tilbudet, så om du henger opp en fuglekasse er det gode muligheter for å få fugl i den.

I boligområder er kjøttmeis, blåmeis og svarthvit fluesnapper de vanligste leieboerne i småfuglkasser. Flere fugler kan finne seg en bolig hvis vi hjelper dem med husbyggingen.

Bygg fuglekasse selv

Dette trenger du:
En uhøvlet planke (2cm x 15cm x 150 cm), hammer, sag, målebånd, boremaskin/drill og spiker.

Slik gjør du det
Sag planken opp i seks deler, som vist på tegningen nedenfor. Husk å justere lengden på bunnen hvis planken har en annen tykkelse. Spikre sammen veggene og bunnen.

Taket
For at taket skal kunne åpnes borer du hull til spikrene før du slår dem inn, slik at de sitter løst og taket kan løftes rett opp.

Hvem og hvor
Størrelsen på hullet avgjør hvem som flytter inn. Bruk tabellen nedenfor til å lage fuglekasser til forskjellige småfugler!

Slik henger du kassen opp
Heng kassen på en trestamme med ståltråd eller skru den opp på en vegg, ca to meter oppe. Det bør være minst 30-40 meter mellom hver fuglekasse. Husk å rense kassen hver vår, så den er klar for nye beboere.

Hva med å forstyrre fuglene?

Å være tett på fuglenes familieliv er sterke opplevelser særlig for barn, og bidrar til å stimulere interessen for hva som foregår i naturen. Og de fugleartene som hekker i fuglekasser tåler noe forstyrrelse, det hører også med i naturen til hverdags. Men perioden når de fyker inn og ut av kassa med materiale til reirbygging, bør de ikke forstyrres, da er faren størst for at de ombestemmer seg. Et par korte inspeksjoner i løpet av de 14 dagene de ligger på egg, tåler de fint. Når ungene først er klekket er faren for at de skal forlate reiret svært liten, men selvsagt skal man også da være tilbakeholden, og la det gå noen dager mellom besøkene. For voksne er det lov å ta et egg i hånda og vise fram de små underverkene, men unngå berøring av unger og voksne fugler som «trykker» på skattene sine. Man skal aldri mate fugleunger i reir! Mindre barn fikser ikke kikkert, men for alle andre er den et fantastisk alternativ til å komme på nært hold, og kan dessuten brukes ubegrenset!

Hvorfor er småfuglene viktige?
Se vår morsomme animasjonsfilm, så forstår du hvorfor kjøttmeisen er verdens beste nabo.
 

Vi er avhengige av småfuglene
Kjøttmeis er en hyggelig og nyttig nabo. Kjøttmeis og andre småfugler spiser nemlig store mengder insekter. Uten fuglene ville insektene gjort stor skade i hager, parker og skoger.

Ren luft, rent vann og mat – vi kan ikke leve uten alt vi får fra naturen. Alle planter og dyr er brikker i et viktig samspill, og vi trenger hver eneste brikke for at det skal fungere.

Dessverre er mange småfugler truet. Naturvernforbundet jobber for å sikre leveområdene deres i skoger, hule trær og kulturlandskap. Du kan bidra ved å bygge fuglekasser.

Småfugler i fare
Kjøttmeisen hekker over hele landet, og bestanden er i vekst. Men ikke alle småfugler har det like bra. Industrialisering av jordbrukslandskap, mindre tilgang på føde for trekkfugler og klimaendringer er noen årsaker til at en lang rekke småfugler sliter. Gråsisik, sanglerke, bjørkefink, gjøk, stær, sivspurv, gråtrost, grønnsisik, gjerdesmett, svarthvit fluesnapper, gulspurv, trepiplerke, rødstrupe, heipiplerke, storspove, vipe, heipiplerke og løvsanger har alle opplevd en tydelig nedgang i bestanden de siste 20 årene i Norge. Bestanden av gjøk er halvert i denne perioden, mens vipa er mer enn halvert. Gråsisik, sanglerke og bjørkefink har mistet mellom to og fem prosent av sine artsfrender årlig siden midten av 1990-tallet.