Hva handler Melkøya-saken om?

Gassanlegget Hammerfest LNG på Melkøya utenfor Hammerfest, mottar naturgass gjennom en 143 kilometer lang rørledning fra gassfeltet Snøhvit i Barentshavet. På anlegget på Melkøya kjøles gassen ned og komprimeres til flytende gass (LNG) som sendes ut av landet med skip. Hammerfest LNG drives av Equinor, og har konsesjon til å drive fram til 2033. 

Anlegget på Melkøya krever store mengder energi til å kjøle ned og komprimere gassen. Over tid vil trykket fra gassfeltene minke, og det er risiko for lavere produksjon. For å forlenge levetiden til gassfeltet Snøhvit frem mot 2050, trenger Equinor altså mer kraft til anlegget. Samtidig er Equinor forpliktet til å redusere klimagassutslippene fra produksjonen sin. Prosjektet med omlegging til fornybar strøm fra land kalles Snøhvit Future. Equinor mener at dersom anlegget på Melkøya drives med fornybar strøm fra land, vil klimagassutslippene reduseres med inntil 850 000 tonn CO2 årlig.

Regjeringen, som da besto av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, godkjente elektrifisering av anlegget på Melkøya i 2023. Equinor har fått reservert 350 MW av Statnett fra strømnettet, med oppstart senest i 2030. For å unngå underskudd på strømnettet i Finnmark, trengs det ny kraftproduksjon.  

Naturskadelig kraftløft

Dersom gassanlegget på Melkøya skal elektrifiseres med kraft fra land må kraftnettet i Finnmark utvides for å unngå underskudd. Regjeringen har godkjent en ny 420 kV-kraftlinje mellom Skaidi og Hyggevatn i Hammerfest, utvidelse av Skaidi transformatorstasjon og ny transformatorstasjon ved Hyggevatn. Equinor har fått reservert 350 MW fra Statnett når den nye kraftlinjen er bygget.  

Regjeringens «Kraft- og industriløft Finnmark» skal få på plass mer kraft enn det som anlegget på Melkøya vil trenge. Dette legger til grunn massiv utbygging av kraftproduksjon og kraftlinjer, og ikke minst nedbygging av natur. Nå ligger 11 vindkraftprosjekter og 4 kraftledninger i Finnmark til behandling hos NVE.  

Vi mister stadig mer av den inngrepsfrie naturen og har et stort ansvar for at fremtidige generasjoner også skal kunne få oppleve villmarkspreget natur. I tillegg er elektrifisering av petroleumsinstallasjoner med fornybar kraft fra land sløsing med de verdifulle kraftressursene våre. Det er lite framtidsrettet å ødelegge viktig norsk natur for en industri som vi uansett må fase ut for å nå klimamålene vi har forpliktet oss til internasjonalt. Mer om det lenger ned i artikkelen.  

Får konsekvenser for samiske rettigheter

Elektrifisering av anlegget på Melkøya vil også få store konsekvenser for samiske rettigheter. Sametinget har gått til søksmål mot staten for å få rettslig avklaring av om vedtaket kan være ugyldig som følge av flere saksbehandlingsfeil og manglende konsultasjon. Oslo tingrett har i første omgang ikke gitt medhold til Sametinget, og saken skal opp i Lagmannsretten høsten 2026. To reinbeitedistrikt er også i en rettsprosess mot staten som følge av den planlagte kraftlinja.  

Naturvernforbundet mener at Snøhvit Future-prosjektet og kraftutbyggingen bør legges på is inntil de rettslige avklaringene er gjort. I tillegg må praksisen med forhåndstiltredelse opphøre. Etter langvarige demonstrasjoner og en dom fra Høyesterett som fastslo et pågående menneskerettighetsbrudd på Fosen, stemte et flertall i Stortinget for at det skal “tas lærdom av Fosen-saken» når det kommer til energibygging i samiske områder. Det er risiko for at det skjer store feil om utbyggingen får gå videre.   

Elektrifisering er en dårlig klimaløsning

Elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner med fornybar kraft fra land vil gå på bekostning av andre behov i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Aktiviteten i petroleumsnæringen må reduseres for å unngå at næringen legger beslag på knappe ressurser som fornybar kraft og kompetanse. Klimautvalget 2050 anbefaler at alle klimatiltak må stå seg over lang tid. Da kan vi ikke bruke den verdifulle, fornybare kraften vår på å for å forlenge levetiden til en sektor som på sikt må fases ut. 

Norge har et stort karbonavtrykk i verden, og vi trenger klimatiltak i alle deler av samfunnet. Elektrifisering av olje- og gassproduksjon med fornybar kraft reduserer utslippene, men løser ikke hovedproblemet. Størsteparten av utslippene fra olje og gass kommer ved eksport og bruk, det vil si forbrenning. Klimagassutslippene fra eksportert olje og gass på norsk sokkel er beregnet til omtrent 500 millioner tonn CO2, som tilsvarer ti ganger de årlige norske utslippene. 

Olje og gass må fases ut

For at vi skal oppfylle Norges klimaansvar og bidra til en rettferdig utfasing av olje og gass fra det globale energisystemet, er det nødvendig å starte nedtrapping på norsk sokkel innen 2030. Allerede i dag har vi funnet mer kull, olje og gass enn verden tåler at vi brenner om vi skal klare målene i Parisavtalen. Derfor må vi bremse aktiviteten i olje- og gassproduksjonen nå, og prioritere våre ressurser, arbeidskraft og kompetanse annerledes, slik Klimautvalget sier.  

Når EU innfrir sine klimamål, vil gass fra felt som er i drift i Norge, EU og Algerie, overstige den europeiske etterspørselen allerede i 2035. Dette stemmer dårlig overens med økt utvinning på norsk sokkel og Barentshavet. På klimatoppmøtet i 2023 stilte Norge seg bak behovet for «en omstilling bort fra fossile brensler i energisystemer» for å oppnå målene i Parisavtalen. Samtidig har regjeringen nylig delt ut 57 nye lisenser for olje og gass, blant annet i sårbare områder i Barentshavet. I tillegg til å forlenge levetiden til Snøhvit-feltet, bidrar Snøhvit Future til å holde mulighetene åpne for gassutvinning fra flere felt i Barentshavet når det etter hvert blir ledig prosesseringskapasitet på Melkøya. Det vil utgjøre stor risiko for klima og sårbare arter i Barentshavet.    

Fortsatt satsing på olje er en dårlig idé for klima, natur og omstilling av samfunnet. Derfor trenger vi en rettferdig utfasing av olje og gass på norsk sokkel. Det kan du lese mer om her.