Hva handler Melkøya-saken om?

I 2007 åpnet gassanlegget Hammerfest LNG, på Melkøya utenfor Hammerfest. Dette anlegget mottar og behandler naturgass, som kommer fra Snøhvit – et gassfelt i Barentshavet, gjennom en 143 kilometer lang rørledning. Hammerfest LNG-anlegget kjøler ned og komprimerer gassen som sendes fra Snøhvit, og gjør den om til flytende gass. Denne flytende gassen blir så sendt ut av landet med skip. 

Hammerfest LNG er et svært viktig anlegg for Equinor, som driver feltet, og anlegget har konsesjon til å drive fram til 2033. 

Problemet med anlegget på Melkøya, er at det har store klimagassutslipp. På grunn av dette godkjente regjeringen, som da besto av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, elektrifisering av Hammerfest LNG i 2023. Equinor mener at elektrifisering vil redusere norske klimagassutslipp med inntil 850 000 tonn CO2. Regjeringen har godkjent at anlegget på Melkøya kan drive med fornybar kraft fra strømnettet fra 2030. Om det skal være mulig, trengs det ny kraftproduksjon, for å unngå underskudd på strømnettet i Finnmark.  

Naturskadelig kraftløft

Dersom gassanlegget på Melkøya skal elektrifiseres må kraftnettet i Finnmark utvides. Regjeringen har godkjent en ny 420 kV-kraftlinje mellom Skaidi og Hyggevatn i Hammerfest, utvidelse av Skaidi transformatorstasjon og ny transformatorstasjon ved Hyggevatn. Equinor har fått reservert inntil 400 MW fra Statnett når den nye kraftlinjen er bygget.  

Regjeringens «Kraft- og industriløft Finnmark» skal få på plass mer kraft enn det som anlegget på Melkøya vil trenge. Dette legger til grunn massiv utbygging av kraftproduksjon og kraftlinjer, og ikke minst nedbygging av natur. Nå ligger 11 vindkraftprosjekter og 4 kraftledninger i Finnmark til behandling hos NVE.  

Vi mister stadig mer av den inngrepsfrie naturen og har et stort ansvar for at fremtidige generasjoner også skal kunne få oppleve villmarkspreget natur. I tillegg er elektrifisering av petroleumsinstallasjoner med fornybar kraft fra land sløsing med de verdifulle kraftressursene våre. Det er lite framtidsrettet å ødelegge viktig norsk natur for en industri som vi uansett må fase ut for å nå klimamålene vi har forpliktet oss til internasjonalt. Mer om det lenger ned i artikkelen.  

Utfordrende for samiske rettigheter

Elektrifisering av anlegget på Melkøya vil også få store konsekvenser for samiske rettigheter. Sametinget har gått til søksmål mot staten for å få rettslig avklaring av om vedtaket kan være ugyldig som følge av flere saksbehandlingsfeil og manglende konsultasjon. Rettsaken skal opp i Oslo Tingrett våren 2025. To reinbeitedistrikt er også i en rettsprosess mot staten som følge av den planlagte kraftlinja.  

Av hensyn til samiske rettigheter må prosessen med å elektrifisere Hammerfest LNG med kraft fra land legges på is inntil disse rettslige avklaringene er gjort. I tillegg må praksisen med forhåndstiltredelse opphøre. Etter langvarige demonstrasjoner og en dom fra Høyesterett som fastslo et pågående menneskerettighetsbrudd på Fosen, stemte et flertall i Stortinget for at det skal “tas lærdom av Fosen-saken» når det kommer til energibygging i samiske områder.   

Elektrifisering er dessverre en dårlig klimaløsning

Elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner vil gå på bekostning av andre behov i omstillingen til et lavutslippssamfunn. For å unngå at næringen legger beslag på knappe ressurser som kraft og kompetanse, må aktiviteten i petroleumsnæringen reduseres. Klimautvalget 2050 anbefaler at alle klimatiltak må stå seg over lang tid. Da kan vi ikke bruke den verdifulle, fornybare kraften vår på å for å forlenge levetiden til en sektor som på sikt må fases ut. 

Norge har et stort karbonavtrykk i verden, og vi trenger klimatiltak i alle deler av samfunnet. Elektrifisering av olje- og gassproduksjon med fornybar kraft reduserer utslippene, men løser ikke hovedproblemet. Størsteparten av utslippene fra olje og gass kommer ved eksport og bruk, det vil si forbrenning. Klimagassutslippene fra eksportert olje og gass på norsk sokkel er beregnet til omtrent 500 millioner tonn CO2, som tilsvarer ti ganger de årlige norske utslippene. 

Olje og gass må fases ut

For at vi skal oppfylle Norges klimaansvar og bidra til en rettferdig utfasing av olje og gass fra det globale energisystemet, er det nødvendig å starte nedtrapping på norsk sokkel innen 2030. Allerede i dag har vi funnet mer kull, olje og gass enn verden tåler at vi brenner om vi skal klare målene i Parisavtalen. Derfor må vi bremse aktiviteten i olje- og gassproduksjonen nå, og prioritere våre ressurser, arbeidskraft og kompetanse annerledes, slik Klimautvalget sier.  

Når EU innfrir sine klimamål, vil gass fra felt som er i drift i Norge, EU og Algerie, overstige den europeiske etterspørselen allerede i 2035. Dette stemmer dårlig overens med økt utvinning på norsk sokkel og Barentshavet generelt. På klimatoppmøtet i 2023 stilte Norge seg bak behovet for «en omstilling bort fra fossile brensler i energisystemer» for å oppnå målene i Parisavtalen.   

Fortsatt satsing på olje er en dårlig idé av flere grunner. Derfor trenger vi en rettferdig utfasing av olje og gass på norsk sokkel. Det kan du lese mer om her.