Norge hevder ofte at norsk fiskeri- og havpolitikk er i særklasse. Men som Oppsynsmannen på NRK har fått folk til å se forskjell på naturskog og granplantasjer, er det også forskjell på viltvoksende og nedkjørt havnatur. For fiskene, sjøfuglene og livet i havet er forskjellen enorm!

I mars skal regjeringen presentere en oppdatert forvaltningsplan for norske havområder. Kanskje kommer også en helt ny havvernlov, og til høsten en stortingsmelding om å følge opp Naturavtalen. Disse initiativene skal bevare verdiene i Norges havområder. Ikke bare fossile engangsressurser, svidd av i et historisk øyeblikk. Ikke bare oppdrettsproduksjon, havvind og mineralutvikling. Nei, også de evigvarende verdiene – havnaturen.

Fiskekollaps med verdens beste forvalting

“Forvaltningsplanene for havområdene er et viktig verktøy” heter det fra regjeringa, og “Målet er å legge til rette for verdiskaping og samtidig opprettholde naturmangfoldet.” Har man nådd målene i havforvaltningsplanen? Regjeringen egenvurdering sier at “Miljøtilstanden i norske havområder er generelt god”. Dette samsvarer ikke med internasjonale eller norske statusrapporter.

For eksempel Konvensjonen for beskyttelse av det marine miljøet i Nordøst-Atlanteren («OSPAR-konvensjonen»), som Norge er en avtalepart i, publiserte i høst sin store statusrapport. Sjøfuglbestander kollapser av matmangel, en tydelig indikator på at Atlanterhavet har fått svekket sin økologiske funksjon. Fiskebestandene og økosystemhelsen har blitt stadig dårligere.

Norge har et helt spesielt ansvar for å ta vare på sjøfuglene – da så mye som hver fjerde sjøfugl i Europa hekker i Norge. Ifølge Norsk Institutt for naturforskning har 80% av sjøfuglene forsvunnet fra fuglefjellene våre de siste 50 årene. 60% av sjøfuglartene i Norge står på Rødlista (32 av 54 arter), 24 av sjøfuglartene på Rødlista regnes som truet.

I fiskeriene ser vi starten på en ny torskekrise i nord etter en god periode som har medført overkapasitet i fiskeriene og kvoter som enda en gang er blitt presset for høyt. På kysten opplever vi kriser som svart hav i Oslofjorden og Skagerrak, og svikt i kysttorsken både i sør, vest og nord. Tareskoger og ålegrasenger forsvinner. Lenger ute i havet er grunnlaget for å fiske for eksempel reker, torsk og tobis historisk dårlig.

Hvordan kan dette være god tilstand?

Havet vi skal leve av

Norske havområder er nesten seks ganger større enn våre landområder, og vi er en av verdens største fiskeri- og havnasjoner. Havet gir oss rikdom. De levende ressursene er fornybare, så lenge de forvaltes godt. Vi har verdens største kaldtvannskorallrev, store områder med svamphager og tareskoger, iskantens enorme planktonblomstring, en av verdens lengste kystlinjer med produktiv fjære og unike fjorder.

Alt dette gir gyte- og oppvekstområder for flere av verdens største fiskebestander som torsk, sild og lodde. Her er også fuglefjell, underlige dyphavsdyr, og beiteområder for hval og andre sjøpattedyr som svømmer innom Norge på sine lange pendlerreiser. Et levende hav tilbyr oss både overskudd vi kan høste av, men også livsviktige økosystemtjenester: fra å holde havet rent (naturlig rensing) til produksjon av oksygenet for lufta vi puster, lagring av karbon store naturopplevelser og bidrag til folkehelse.

Men tar vi godt nok vare på havet?

Marint vern gir mest effekt for naturen

Et internasjonalt team, der også norske havforskere var med, publiserte 29. februar en unik studie, om effekter av marint vern flere steder i verden. Ved å plassere ut undervanns-videoovervåking kunne forskerne ved selvsyn bekrefte at vernede havområder rommer mye større og flere fisker enn ubeskyttede havområder. Tidligere vernestudier blant annet i norske hummerreservat bekrefter det samme: selv enkle tiltak som å fjerne tråling, garn, ruser og teiner gir positiv effekt for sjølivet, og aller best virker totalfredning.

Sameksistens, for eksempel mellom fiskere og oljeutvinning, har lenge vært mantraet i norsk havforvaltning. Legg gjerne til “100 prosent bærekraftig bruk”. Utgangspunktet for denne tankegangen er at hele havet skal være tilgjengelig for mennesker, ingenting skal vernes. Dette er i utakt med ny kunnskap. For livet i havet gir sameksistens alle steder liten mening. Det er ikke «bærekraftig» å skremmes opp av en bunntrål eller et seismikkslep om du egentlig trenger å være i fred.

Endringsblindheten er stor. Husker vi at det var kveite, steinbit og store hummer helt inne i fjæresteinene? Husker vi smaken av selvfisket steinbit og villaks? Torskemiddag ved hytta på Sørøstlandet? Vi vil komme med en påstand: Det Norge trenger mest av alt er ikke mer av “100 prosent bærekraftig bruk” av havet, men å verne noen områder 100 prosent. Først da kan vi skjønne hvor ille nedfisket og ødelagt havet vårt er, og hvor stort potensialet for å gjenoppbygge bestander og naturmangfold er. Om vi tør å innføre sterkt beskyttede marine reservat der dyrelivet får være i fred for fiske, fangst og utslipp, vil vi kunne se det som ellers er skrikende usynlig: det skulle vært ti-gangen flere og større sjødyr. Dette opplever man nemlig de stedene i verden som har etablert ekte og sterkt havvern.

Er det ikke på tide å gi livet i havet albuerom, en re-start?

Resept: Vern 30 prosent av havet!

Når vi vet oppskriften på flere og større fisker, trenger Norge mer enn dagens null prosent ekte havvern. Vi oppfordrer Stortinget til å sette rammer for næringsinteressene og gi livet i havet tilbake minst 30 prosent av Norges kyst- og havområder. Dette vil være å følge rådene i FNs Naturavtalen. Norge har mye hav, og vi må gjøre vårt!

Når Stortinget skal behandle forvaltningsplan for havområdene forventer vi aller først at arealer aktuelle for marint vern blir identifisert. Det er allerede gjort en grundig jobb med å kartlegge særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) i norsk hav, samt spesielt viktige fugleområder (IBA) og viktige naturtyper langs kysten som kan danne grunnlaget for nye marine reservat. Næringer som bunntrål, havvind, oppdrett og annen utvinning må deretter holde seg unna de marine verneområdene.

Og PS. Du får så klart ikke drive industrielt fiske eller ressursuttak i marine verneområder. Norge må derfor styrke vernet i allerede etablerte marine nasjonalparker, sjøfuglreservater og andre marine verneområder slik at de byr på ekte beskyttelse.

Havvern kan oppleves som en hestekur. Men vi er sikre på at Norge, havet og til og med marine næringer har godt av den.