Du er her:


Global oppvarming og drivhuseffekten

Drivhuseffekten er en naturlig prosess som gjør det mulig for oss mennesker å leve på jorden. Problemet oppstår når vi slipper ut for mye klimagasser. Det er da vi får menneskeskapte klimaendringer.

Fra 1880 til i dag er det i gjennomsnitt blitt over 1 grad varmere på jorden. Verdens ledende klimaforskere i FNs klimapanel sier vi er minst 95 prosent sikre på at mesteparten av den oppvarmingen vi har sett er på grunn av menneskelig aktivitet. Vårt forbruk av olje, kull og gass endrer den skjøre balanse i naturen. Dette har store konsekvenser for mennesker og natur på hele kloden.

Men hva konkret er det som skjer når vi slipper ut klimagasser og får klimaendringer? For å svare på dette må vi forstå to viktige naturlige prosesser på jorden: drivhuseffekten og karbonsyklusen.

Drivhuseffekten

Se for deg ett drivhus. Det har vegger og tak av glass. Inne i et drivhus er det varmere enn utenfor. Dette gjør det mulig å dyrke grønnsaker selv i en norsk vinter. Det er fordi solstråler slipper inn i drivhuset, men hindres av glasset i å slippe ut igjen. På den måten blir det varmere inne i drivhuset og det holder seg varmt der selv om det er kaldt ute.

Jordens atmosfære fungerer på samme måte. Det er derfor vi kaller dette drivhuseffekten. Gassene i atmosfæren gjør det samme som glasset i drivhuset, de slipper solstråler inn til jorden, men hindrer mye av solen å slippe ut igjen. Jo mer gasser i atmosfæren, jo mer varme forblir på jorden.

Drivhuseffekten har fått et ufortjent dårlig rykte. Uten den hadde det i gjennomsnitt vært 34°C kaldere enn den er i dag. Problement oppstår når vi mennesker, på veldig kort tid og i veldig store mengder, tilfører mer drivhusgasser til atmosfæren. Da blir det rett og slett for varmt.

Karbonkretsløpet

Karbon er fundamentet for livet på jorden. Vi er lagd av karbon, vi spiser karbon og samfunnene våre er i stor grad basert på karbon. Men selv om vi er helt avhengige av karbon er dette årsaken til det største problemet verden står overfor, nemlig global oppvarming.

Karbon sirkulerer i et kretsløp (karbonkretsløpet eller karbonsyklusen). Karbon ligger naturlig lagret i atmosfæren, i planter, dyr og annet levende materiale (biosfæren), i havet og i olje, kull og gass under bakken.

Image

Illustrasjon: CICERO. Klikk bildet for å se full størrelse.

Når vi brenner olje, kull og gass tilfører vi klimagasser til dette systemet. Disse klimagassene lagres blant annet i atmosfæren, noe som er årsaken til at denne blir tykkere og jorden holder på mer av solens varme. Vi får da global oppvarming.

Klimagasser

Den drivhusgasse vi mennesker slipper ut mest av er karbondioksid (CO2), oftest kalt bare karbon. Nærmere 75% av de klimagassene som ikke er naturlig men skyldes menneskelig aktivitet er CO2.  Den andre store menneskeskapte klimagassen er metan, som utgjør ca 17% av de samlede globale klimagassutslippene.

Selv om de menneskeskapte klimagassutslippene utgjør en forholdsvis liten andel av den samlede mengden klimagasser, bare 4-5 prosent, skal det ikke mer til for å endre gjennomsnittstemperaturen noen grader. Og selv en temperaturforskjell på kun noen få grader skaper grunnlag for store og alvorlige klimaendringer. 

Endringer i CO2-mengden i atmosfæren er helt naturlig. Det som er annerledes nå enn tidligere, er at vi helt siden vi begynte å forbrenne karbonholdige stoffer som olje, kull og gass har tilført atmosfæren mye mer CO2 enn det som er naturlig.  

Siden den industrielle revolusjon har mengden CO2 i atmosfæren økt fra 275 deler per milliondel (ppm) luft til rett over 400 deler. Dette er etter all sannsynlighet den høyeste konsentrasjon på 15-20 millioner år. En naturlig endring på 100 ppm, som vi har kunnet dokumentere gjennom iskjerneprøver, tar mellom 5 000 og 20 000 år. Endringen vi nå observerer har skjedd i løpet av kun 120 år, et svært kort tidsrom i jordas levetid.  

Regnskogens rolle 

Det er ikke bare forbrenning av fossilt brennstoff som olje, kull og gass som fører til økt CO2. Også avskoging har en del av skylden. 

Planter og trær har evnen til å ta opp CO2. All fjerning av skog eller endring av vegetasjon minsker dermed jordas evne til å fange opp karbon fra atmosfæren. De siste hundre årene har mennesket både tilført mer karbon og fjernet deler av vegetasjonen som har fanget opp CO2. Faktisk anslås det at 25 prosent av CO2-økningen i atmosfæren ikke skyldes tilført CO2, men planetens stadig dårligere evne til å absorbere CO2

Klimaforvirra? Lær mer her!

Les mer om klimaendringer her:

En nyttig oversikt over hvordan du kan svare på de vanligste spørsmålene fra såkalte «klimaskeptikere» finner du også på nettsiden Skeptical Science.

Artikkelen ble sist oppdatert: 04.12.2018

Relaterte tema