Hva ligger bak tallene i Norges utslippskutt?
Det var en klar nedgang i utslipp av klimagasser i 2023. Det viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Tallene viser forbedring, men faktaene bak tallene forteller en litt annen historie.
Norge har redusert utslippene med 9,1 prosent siden 1990, melder SSB. Målet, som er lovfestet i klimaloven, er en nedgang på 55 prosent innen 2030. Vi har med andre ord langt igjen.
En nedgang på 4,7 prosent fra 2022 er selvfølgelig gode nyheter. Klimaministeren har sagt til NTB at nedgangen er et bevis på at norsk klimapolitikk fungerer. Men bak tallene skjuler det seg en god del tilfeldigheter, samt midlertidige og lite bærekraftige løsninger som ikke står seg i et langsiktig perspektiv. Dagens klimapolitikk bidrar ikke nok til en effektiv og sikker omstilling til lavutslippssamfunnet i 2050.
Ingen bærekraftig omstilling i transporten
Veitrafikken bidro mest med en nedgang på 7,8 prosent fra 2022, blant annet fordi flere kjørte elbil og mer biodrivstoff ble brukt. Flere elbiler som erstatning for bensin- og dieselbiler er bra, men det demper bare noen av miljøutfordringene fra bilbruk. Dekkslitasje med spredning av mikroplast, arealbruk, ulykkesrisiko og mye av svevestøv- og støyproblematikken er der fortsatt. Økt bruk av biodrivstoff gir utslippskutt i statistikken, men kan ha store negative konsekvenser for areal, skog og miljø. Flytrafikken øker også, og gir store utslipp.
Vi trenger elbil og alternative drivstoff, men ressursene er knappe. En bedre og mer langsiktig løsning er å satse mer på å begrense transportbehovet og flytte transport fra bil og fly til bane, buss, sykkel og gange.
Elektrifisering av sokkelen forlenger oljealderen
Det har også vært en nedgang i utslippene fra Norges olje- og gassutvinning med 4,3 prosent. Elektrifisering av sokkelen slår ut i form av reduserte utslipp på det norske klimaregnskapet, men siden tiltaket kan bidra til å forlenge oljealderen er det ingen god klimanyhet i et lengre perspektiv.
Lavere produksjon i industrien, men ingen omstilling
Utslippene fra industrien gikk ned med 5,5 prosent fra året før. Nedgangen skyldes i stor grad høy pris på kraft, som har ført til lavere produksjon. Denne nedgangen viser derfor ikke vei mot en strukturell endring av industrien, som vil gi varige utslippskutt.
Jordbruket hadde en nedgang på 3,9 prosent fra året før, og også her melder SBB at det skyldes i hovedsak færre melke- og ammekyr. Det er i utgangspunktet bra, men ikke om det innebærer mer import av animalske produkter.
*Skog- og arealsektoren inngår ikke i statistikken, heller ikke eventuelle kjøp og salg av klimakvoter
Miljødirektoratet er klare på at klimakvoter ikke holder
Størsteparten av utslippene fra Norges energiproduksjon (olje og gass), industri, luftfart og maritim transport er regulert gjennom EUs kvotesystem. Formålet er å prise utslippene fra sektorene for å gjøre utslipp dyrere og dermed få sektorene til å omstille seg selv. Det settes et felles tak for den totale mengden utslipp av CO2 i hele EU, og det er dermed ingen fastsatt reduksjon Norge må stå for.
Kort forklart innebærer dette at Norge kan utsette å kutte egne utslipp, og heller betale for at utslippsreduksjonene skjer i andre EU-land. Miljødirektør Ellen Hambro er klar i sin beskjed at det er behov for en styrket klimapolitikk for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Kvotesystemet er ikke nok.
Hvordan nå klimamålene uten å elektrifisere sokkelen
Naturvernforbundet støtter miljødirektørens syn i at utslippene først og fremst må skje på hjemmebane. Norge gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å utsette utslippskuttene her hjemme. Samtidig kan det være riktig å bruke EUs kvotesystem for å kompensere for utslipp i en overgangsfase i sektorer som må trappes ned og avvikles. Et eksempel er petroleumssektoren. Her mener vi det er feil å elektrifisere olje- og gassinstallasjonene for å kutte utslippene, fordi disse uansett må fases ut i et 2050-perspektiv. Derfor vil det være bedre å bruke kvoter i en overgangsfase frem til feltene blir stengt ned, heller enn å elektrifisere olje- og gassinstallasjonene og dermed forlenge deres levetid.
Naturvernforbundet mener at
- Tallene viser at vi i liten grad gjør de strukturelle endringene vi må ha på sikt. Klimapolitikken bidrar ikke nok til en effektiv og sikker omstilling til lavutslippssamfunnet i 2050.
- Vi bør ha en sterkere politisk styring som fremmer klimatiltak med et langsiktig perspektiv. Vi trenger, blant annet, en langsiktig plan for utfasing av petroleumssektoren som tar vare på menneskene og kunnskapen som finnes innen sektoren.
- Vi må prioritere våre knappe ressurser riktig. Løsninger med lavt forbruk av kraft og areal må prioriteres.
- Det er på tide at regjeringen tar grep og hører på alle de kloke rådgiverne de har omkring seg, både i egne rekker og i sivilsamfunnet.
Kilder
SSB, Klar nedgang i utslipp av klimagasser i 2023: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/forurensning-og-klima/statistikk/utslipp-til-luft/artikler/klar-nedgang-i-utslipp-av-klimagasser-i-2023
Dagsavisen, sitat fra klimaministeren: https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2024/06/07/klar-nedgang-i-utslipp-av-klimagasser-i-norge-i-fjor/
Miljødirektoratet, kvotepliktige klimagassutslipp gikk ned i 2023: https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2024/mai-2024/kvotepliktige-klimagassutslepp-gjekk-ned-i-2023/
SSB, Fordeler og ulemper med biodrivstoff https://www.ssb.no/energi-og-industri/artikler-og-publikasjoner/stadig-mer-alternativt-drivstoff-i-transport
Naturvernforbundet, Elektrifisering av sokkelen https://naturvernforbundet.no/elektrifisering-av-sokkelen/
