Juli har vært den varmeste måneden noensinne målt i menneskehetens historie. Det er trolig det varmeste kloden har vær på 125.000 år. Dette vet vi fordi forskere kan estimere gjennomsnittstemperaturer ved bruk av blant annet iskjerneprøver fra for eksempel Antarktis eller Arktis, der store lag med is, dannet med trinnvis oppbygging, kan vise endringer over lang tid som gjennom isotopanalyse gjør det mulig å rekonstruere temperaturer fra mange år tilbake.

Juli 2023 var ca. 1,5 grader varmere enn før-industriell tid. Juni var i tillegg den varmeste juni-måneden noensinne.

Oppvarmingen i havet har også nådd historisk høye nivåer fra og med april. De fortsetter å stige. Det har vært marine hetebølger i Middelhavet, sør for Grønland og i Karibia. Det ødelegger for liv på havet, inkluder korallrev.

Sjøis i Antarktis i juli var lavere enn noen gang etter at satellittovervåkning begynte. Den har vært usedvanlig lavere enn snittet siden februar.

Skogbrann herjer i mange land. Canada har opplevd sin verste brannsesong noensinne. Mot slutten av juli hadde EU-land opplevd at areal som har brent ned er 40 % høyere enn gjennomsnitt for 2003-2022.

Mange land på flere verdensdeler og mange milliarder mennesker har vært truffet av ekstremvær og hetebølger, inkludert Sør-Europa, Sør- og Sørøst-Asia og USA.

Norge har blitt truffet av ekstremvær som fikk navnet «Hans». Det har ført til flom, skred, ras, evakuering, stengte veier og andre problemer. Flere steder var det 50-årsflom.

Hvorfor er det så mye ekstremvær nå?

Grunnen til alt dette er hovedsakelig global oppvarming.

Siden før-industriell tid, har verden varmet opp raskere enn noen gang før (se bilde nedenfor fra FNs klimapanel) og forskningen er krystallklar: Dette skyldes menneskers utslipp av klimagasser fra fossilt brensel og arealendringer (nedbygging av natur). I år er det også «El Niño», et fenomen som dukker opp i Stillehavet med varmere sjøtemperaturer, som fører til varmere temperaturer i resten av verden. Denne syklusen med El Niño vil mest sannsynlig fortsette til tidlig i/midten av 2024.

Observerte temperaturer er i tråd med klimamodellene som har blitt brukt for å spå fremtidige klimaendringer. I tillegg har observasjoner i flere tilfeller fulgt de høyeste spådommene fra modellene.

Ekstremvær som Hans vil bli hyppigere og verre i årene som kommer, som FNs klimapanel viser. Det kan begrenses med raske og dype utslippskutt, og vern av natur.

Hva kan du gjøre for å bekjempe klimakrisa?

Norge har kun kuttet 4,7 % av sine utslipp siden 1990. Danmark har kuttet sine utslipp med 41 %, mens Sverige klarte å redusere med 37 %, i samme periode. Snittet i EU ligger på en reduksjon på 30 % siden 1990.

Norges utslipp gikk ned bare 0,5 % i 2022. Da må vi kutte utslippene mye raskere for å nå klimamålet i 2030, som er 55 % reduksjon sammenlignet med 1990.

Norges største nasjonale utslippskilder er oljeutvinning og transport.

FNs klimapanel, IEA og forskningen er tydelig på at det ikke er mer plass til ny kull, olje eller gass hvis ekstremvær som Hans ikke skal bli enda verre. Likevel fortsetter Norge med leting etter olje og gass, også i sårbare arktiske områder.

Naturvernforbundet krever at Norge slutter med oljeleting, ikke åpner nye oljefelt og lager en plan for en rettferdig omstilling. Vi jobber med fagforeninger og andre krefter for å fremme klimajobber og grønne arbeidsplasser over hele landet.

Norge kan bli utslippsfritt uten storstilt, naturødeleggende energiutbygging hvis vi prioriterer energieffektivisering og utslippskutt.

Norge trenger ikke flere flyplassutvidelser, men bedre offentlig transport, særlig tog- og bussforbindelser mellom de store byene og til utlandet, og billigere, bedre alternativ til biler.