Klimatoppmøte i Amazonas har startet
Conference of the Parties (COP) er Klimakonvensjons høyeste forum for å diskutere hvordan vi skal begrense farlige klimaendringer og nå Parisavtalens mål. I år handler toppmøte om å gå fra løfter til handling.
Getty ImagesÅrets klimatoppmøte COP30 har blant annet fått kallenavnet «skog-COP» på grunn av sin beliggenhet i byen Belém i Amazonas. Brasil vil bruke vertskapsrollen til å samle verdens land til et globalt Mutirão, dugnad, for klima. I tillegg vil de løfte fram behovet for finansiering til regnskogland, slik at regnskogene kan bevares i stedet for å hogges ned.
Men skog er langt fra det eneste temaet. Ti år etter Parisavtalen ble vedtatt går utslippene fortsatt opp, og FN anslår at verden styrer mot minst 2,8 graders oppvarming med dagens klimaplaner. Spørsmålet som henger over årets toppmøte er derfor:
Hvordan lukke gapet mellom landenes klimaplaner og målet om å holde oppvarmingen under 2 grader, og etterstrebe 1,5 grader?
Tiden er overmoden for å levere på gamle løfter. I år blir fokuset på implementering: raskere utslippskutt, rettferdig omstilling vekk fra fossilt, bedre mobilisering av penger til klimatiltak, og støtte til land som er særlig utsatt for klimaendringer.
Hva er Pariavtalens mål?
Parisavtalen ble vedtatt som en juridisk forpliktende avtale, under Klimakonvensjonen, på klimatoppmøtet COP21 i Paris i desember 2015, og har som hovedmål å:
– Begrense global oppvarming til godt under 2 grader, og å tilstrebe å begrense den til 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid
– Å øke evnen til å tilpasse seg skadevirkningene av klimaendringene
– Å gjøre finansstrømmene forenelige med en bane mot lavutslippsutvikling
Les mer om Parisavtalen her
Kilde: Store Norske Leksikon
Ambisjonene må løftes
Alle land skulle innen toppmøtets start levere nye klimamål for 2035. Mange ligger etter. Norge får ros for sine mål om 70–75 prosent utslippskutt, men kritiseres for manglende plan for omstilling av olje- og gass sektoren og for høy avhengighet av kjøp av klimakvoter av Climate Action Tracker, et uavhengig forskningsprosjekt.
Blant landene som allerede har levert nye mål, rapporterer FN i sin Emissions Gap Report blant annet at 62 prosent har planer for å redusere bruken av fossilt brensel og 29 prosent har planer for å fase ut kull. Dette er likevel ikke nok. I tillegg har ingen oljeproduserende land satt seg et mål for å redusere olje- og gassproduksjon eller fossile subsidier – et stort hull i klimapolitikken.
Hvordan land kan forsterke sine klimaplaner, og svare til enigheten om Globale gjennomgang-vedtaket fra COP28, vil bli et stort tema på årets toppmøte.
Hva er den globale gjennomgangen?
Den globale gjennomgangen, eller Global Stocktake, er en evaluering som tar sikte på å oppsummere status for gjennomføringen av Parisavtalen. Den første gjennomgangen fant sted for to år siden under klimatoppmøtet COP28 i Dubai.
En “omstilling vekk fra fossil energi i energisystemene” var et av temaene som ble løftet i den globale gjennomgangen. Det er første gang fossil energi har vært spesifikt nevnt, og det var derfor en svært viktig milepæl i klimaforhandlingenes historie.
Det globale gjennomgangens slo fast at verden må redusere utslippene med 60 prosent innen 2035. Innen 2050 må vi oppnå netto nullutslipp av CO₂, med utslippstoppen nådd innen 2025. I tillegg til en omstilling vekk fra fossil energi, må verden få til en tredobling av fornybar energi og dobling av energieffektivisering innen 2030.
Ler mer om den globale gjennomgangen hos Energi og Klima her
Rettferdig omstilling og utfasing av fossilt
Energisektoren står for 75 prosent av de globale utslippene, og særlig det globale sivilsamfunnet mener toppmøte må sende tydelige signaler om en rask og rettferdig utfasing av fossilt. En rettferdig omstilling skal beskytte arbeidstakere, skape nye jobber og sikre folkelig støtte – uten å øke ulikhet.
Likevel viser forskning at oljeproduserende land planlegger å produsere dobbelt så mye fossilt brensel som 1,5-gradersmålet tillater.
A bet in fossil fuels is a bet against humanity – and against economies.
António Guterres, Generalsekretær i FN, 6. november 2025
Klimafinansiering
På COP29 ble landene enige om å mobilisere minst 300 milliarder dollar årlig innen 2035 til utviklingsland, med mål om 1 300 milliarder dollar totalt fra både offentlige og private kilder.
Nå må løftene omsettes til konkrete planer – med klare milepæler, ansvar og årlige mål. Finansieringen skal støtte sårbare land og sikre at verdens pengestrømmer går mot en klimarobust og lavutslippsrettet utvikling, slik Parisavtalen krever.
Klimaansvar i folkerettens lys
Et nytt bakteppe preger også årets toppmøte. I sommer har Den internasjonale domstolen (ICJ) har slått fast at land som ikke beskytter seg mot klimaendringer kan være i brudd med folkeretten – og at produksjon, forbruk og subsidier til fossil energi kan utgjøre et brudd. Land kan holdes juridisk ansvarlig for klimaskader og pålegges erstatning. Dette er et tydelig signal også til Norge.
Hva med Norge?
Norge er en aktiv bidragsyter til klimatoppmøtene, og bidro blant annet til at «omstilling vekk fra fossilt» ble med i slutterklæringen fra COP28 i Dubai. Norge har i år allerede lovet nye penger til Brasils Tropical Forest Forever Facility (TFFF) for investeringer i regnskogland, samt penger til urfolkløft. Likevel ligger vi bak utslippskuttene våre på hjemmebane, og har ingen planer for rettferdig omstilling av vår egen olje- og gassproduksjon. I år skal vi investere rekordmye i utvidelse av olje- og gassektoren. Dette er skuffende.
Naturvernforbundet, Forum for Utvikling av Miljø (FORUM), og et knippe andre miljøorganisasjoner har høye forventninger til Norge for årets COP.
Ler mer om våre krav i posisjonsnotatet for COP30 her
Se opptak av vårt arrangement før COP30 på klimahuset her
Veiskille
COP30 i Amazonas er mer enn et toppmøte – det er et veiskille for verdens klimaambisjoner. Skal målene i Parisavtalen overleve, må landene vise at de kan gå fra ord til handling – og gjøre det rettferdig.
Naturvernforbundet på COP
Lise Helset Eide, Naturvernforbundets kommunikasjonsjef er på COP30 i uke to, fra 15. november. Kontaktinfo her.
