– Krisebudsjett for natur og klima
Statsbudsjettet for 2027 inneholder kraftige kutt for natur og klima.
Lise H. EideRegjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 kutter tiltak for natur og miljø på bred front. Satsningene Klimasats og Natursats, som skal gi norske kommuner mulighet til å gjennomføre natur- og miljøtiltak, kuttes kraftig. Strømsparing og naturvern får også alvorlige kutt.
Enorme kutt i energieffektivisering
I forslaget til statsbudsjett velger regjeringen å kutte i det beste klima- og miljøtiltaket vi har. Mens Norge går mot en anstrengt kraftsituasjon og høye strømpriser for næringslivet, velger vi å bruke mer strøm. En storsatsning på energieffektivisering ville gitt en varig reduksjon i strømbruket i bygg.
Bruker vi strømmen vår mer effektivt, frigjør vi kraft som kan brukes til omstilling av sektorer som i dag forurenser – uten å bygge ut flere kraftverk. Strømsparing er det tiltaket som raskest kan gi mest tilgjengelig kraft, uten nedbygging av natur. Likevel velger Regjeringen å kutte kraftig i midlene som skal bidra til mer effektiv bruk av strømmen vår.
– Når regjeringa velger å bruke 16,4 milliarder kroner på strømsubsidier gjennom Norgespris, er det en skandale at de samtidig kutter hardt i midlene til strømsparing. Her kunne vi ha frigjort store mengder energi uten å bygge ned mer natur, men det er tydeligvis ikke Regjeringen interessert i, sier Pernille Bonnevie Hansen, leder i Naturvernforbundet.
Et positivt trekk er at Norgespris på strøm øker fra 40 til 45 øre/kWh. Det øker fortjenesten for de som velger å gjennomføre sparetiltak.
Bilavgifter: Gir med den ene hånda, og tar med den andre
Veibruksavgiften kuttes for bensin og diesel, med i alt 1,2 milliarder kroner. Dette opphever store deler av de positive effektene av økningen i CO2-avgift som ligger inne i budsjettforslaget. Avgiftskuttet vil hemme tiltak for å begrense transportbehovet og fjerne utslippene fra transportsektoren.
– Transportsektoren er Norges største utslippssektor, og veitrafikken står for brorparten av utslippene tross satsningen på elbiler. Vi trenger kraftfulle tiltak for å få utslippene ned, ikke kompenserende avgiftskutt som gjør at vi kan fortsette å forurense, sier Hansen.
Skjærer skogvernet til beinet
Regjeringen foreslår store kutt i skogvernet. Midlene kuttes med mer enn en milliard i forhold til disponible midler i 2026, og er nede i 253 millioner kroner. Dette skjer samtidig som interessen for skogvern er stor. Mange av de mest truede artene i norsk natur lever i skog, og det haster med å ta vare på våre mest artsrike og verdifulle skogområder.
– Dette er uansvarlig jojo-politikk som skader naturvernet i Norge enormt. Blir dette kuttet stående, vil det sette arbeidet med å verne våre mest verdifulle skoger langt tilbake. Det fremstår useriøst, sier Hansen.
Flere andre satsninger på natur- og klimatiltak kuttes også kraftig. En liten økning til tiltak for villrein kan ikke maskere at dette er et budsjett med store naturvernkutt.
Flere fjorder å fikse
Det foregår en stor dugnad for å rydde opp i Oslofjorden. Ekstra satsing i revidert statsbudsjett for 2026 videreføres dessverre ikke. Samtidig er det er flere av fjordene i Norge som sliter, og vi trenger tiltaksplaner og penger for å kutte utslippene, minske belastningen og bedre miljøet også i andre kyst- og fjordområder.
– Midlene som går til å motvirke forurensing og miljøødeleggelser i fjordene må økes. Vi trenger mer forskning, og vi må bruke erfaringene fra Oslofjorden til å hjelpe andre fjorder, sier Hansen.
Ikke i rute med klimamål
Norge kommer ikke til å nå sine klimamål, hverken for 2030 eller for 2035, ifølge forslaget til statsbudsjett. Gapet mellom målet og de reelle utslippene reduseres imidlertid noe, fordi vi kutter våre klimagassutslipp – men saktere enn de fleste andre industriland.
– Uten en fast utslippsbane og et utarbeidet karbonbudsjett, og uten ferdig EU-regelverk, er det vanskelig å vite hvor stor del av klimamålet som regjeringen faktisk planlegger å gjennomføre i Norge. Norge legger opp til å lene seg kraftig på klimakvoter for å oppfylle forpliktelser, noe som skaper store usikkerheter. Men hovedtrenden er klar: vi kutter for lite og for tregt. Dette skaper ikke den omstillingen til et lavutslippssamfunn som vi trenger, sier Anette Bruer Stepanoski, klimarådgiver i Naturvernforbundet.
Fortsatt mer motorveier
Regjeringen vil øke bevilgningen til Nye Veier AS mer enn prisstigningen. Det betyr at det fortsatt vil bli bygd store og naturødeleggende motorveier.
– Naturvernforbundet vil heller at eksisterende riks- og fylkesveier og jernbaner fungerer og blir godt vedlikeholdt enn at vi bygger ned mer natur og legger til rette for mer biltrafikk gjennom flere motorveier, fortsetter Hansen. Her ligger det et potensial for å omprioritere midler.
Regjeringen ønsker ikke å videreføre ekstra penger til fylkeskommunenes kollektivtransport som kom i revidert statsbudsjett i år.
– Dette er nok et eksempel på uheldig jojo-politikk. Lave månedskortpriser er kanskje ikke det viktigste, men pengene trengs uansett til å øke kapasiteten og gjøre kollektivtilbudet mer attraktivt og pålitelig, sier Pernille Bonnevie Hansen i Naturvernforbundet.
Fortsatt fri flyt av småpakker
EU har nylig innført en «Temu-toll», en ekstra avgift på direkteimporterte småpakker. At Regjeringen ikke velger å gjøre det samme, kan gjøre Norge til et dumpingland for ukurante varer fra store netthandelsaktører – og gjøre at vi sitter igjen med avfallet.
– Disse produktene er ikke kontrollerte, og inneholder ofte tungmetaller og andre miljøgifter godt over grenseverdiene i Europa. Budsjettet inneholder ingen reelle tiltak for å demme opp for flommen av forbruksprodukter som direkteimporteres inn til Norge gjennom netthandel, helt uten kontroll. Det er en stor mangel i budsjettet, mener Hansen og Naturvernforbundet.
