Kulturlandskap

Beitemark, slåttemark, beiteskoger og kystlynghei er alle en del av det artsrike kulturlandskapet i Norge. Dette er det viktig å ta vare på, både for biologisk mangfold og karbonlagring.

sauer i Romedalen

Det artsrike norske kulturlandskapet er en unik og verdifull del av Norges kulturarv og natur. Kulturlandskapet består av det menneskeskapte landskapet som har blitt formet gjennom årtusener med jordbruk, skogbruk og annen aktivitet. Beitemark, slåttemark, kystlynghei og andre naturtyper har blitt dannet gjennom beiting, slått, lyngbrenning, lauving, vedhogst og annen ressursutnytting. Gjøres disse aktivitetene på en bestemt måte som ikke er for intensiv, bidrar det til at planter som trenger et åpent landskap med mye sollys kan leve der. Det artsrike kulturlandskapet gir levemuligheter for et særegent mangfold av planter, sopp, insekter og fugler.

Dessverre er det artsrike kulturlandskapet truet av modernisering av landbruket og opphørt jordbruksdrift. Mange tradisjonelle driftsformer er på vei ut, og det fører til at kulturlandskapet endrer seg. Ny teknologi og økt bruk av gjødsel og sprøytemidler har ført til større åkrer og mindre mangfold i kulturlandskapet. Samtidig opphører jordbruksdriften mange steder, som fører til gjengroing av det artsrike kulturlandskapet. I dag finnes det bare små rester av slåtte- og beitearealer som ikke er gjødslet, dyrket opp eller gjengrodd.

Bier og andre pollinerende insekter er avhengige av mangfoldet av blomster som et kulturlandskap byr på. Når det forsvinner, forsvinner også insektene – og det kan gå hardt ut over matproduksjonen vår. Faktisk er en tredel av maten vi spiser avhengig av pollinerende insekter.

Slått på Langbakksetra

Truet landskap

Dagens kulturlandskap er i dramatisk forandring på grunn av de store endringene i landbruket de siste 50-100 år. Det artsrike kulturlandskapet består i stor del av semi-naturlige naturtyper, naturtyper som har oppstått gjennom tradisjonell landbruksdrift over tid. Alle naturtypene som av Artsdatabanken er definert som semi-naturlige er på rødlista for naturtyper, som betyr at de er i fare for å bli borte i Norge. De mest trua kulturlandskapstypene i Norge er:

  • Slåttemark
  • Kystlynghei
  • Semi-naturlig strandeng
  • Semi-naturlig myr

29 % av de trua artene i Norge (798 arter) lever i de semi-naturlige naturtypene. I Norge er kulturmark den naturtypen flest arter, 47 i tallet, har dødd ut fra siden 1800.

Klimaendringene fremskynder gjengroing, og er derfor også en trussel mot det artsrike kulturlandskapet i

De gamle kulturlandskapene er robuste økosystemer som har betydning for landskapets evne til å tilpasse seg et endret klima. Beite- og slåttemarker kan være viktige karbonlagre og må holdes ved like for at ikke karbonet skal slippe ut. Samtidig er nå klimaendringene med på å påskynde gjengroing i deler av landet.

Hvis vi ikke stopper gjengroingen og snur den negative utviklingen i det artsrike kulturlandskapet, vil det få store konsekvenser. Mye av vårt biologiske mangfold vil bli borte.

Pollinering kan bli redusert hvis ikke villbier, humler og andre pollinerende insekter beholder leveområdene sine.

Mange planter og dyr som fortsatt er vanlige i kulturlandskapet er i tilbakegang. Dette er såkalte stedegne eller ”ville” arter, som er avhengige av drift eller skjøtsel som slått, beite, brenning og lauving (høsting av trær).

blomstereng

Visste du at..?

…så mange som 50 plantearter kan ha sitt levested på én kvadratmeter slåttemark?

I tillegg til å være smakfullt dyrefôr, finnes flere av de eldste og mest velkjente medisin- og krydderplantene våre i slåtteengene. Prestekrage, rødknapp, gulmaure, perikum, knoppurt og blåklokke er noen av artene som lever der.

Hva kan gjøres?

I tillegg til kartlegging og registrering, er Statsforvalternes miljøvernavdelinger ansvarlige for å følge opp de høyest prioriterte områdene med forvaltnings- og skjøtselsplaner.

Slåttemark og kystlynghei har blitt utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven og fått egne handlingsplaner. Fra 2008 har Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet også hatt en tverrfaglig, felles satsing på «Utvalgte kulturlandskap i jordbruket».

Det finnes i dag 51 områder med status som «utvalgte kulturlandskap». Disse får særskilt forvaltning med ekstra tilskudd til drift, restaurering og skjøtsel. Målet er å oppnå 100 utvalgte kulturlandskap.

Naturvernforbundet i Buskerud har arrangert slåttekurs som er med på å holde kulturarven i hevd. Gjennom skjøtsel skapes bestemte forhold som gjør at mange plantearter trives godt. Flere av de sjeldne artene som lever i slåttemark, har vanskelig for å leve andre steder.

Riktig skjøtsel av veikanter og åkerkanter kan også bidra til å opprettholde det biologiske mangfoldet som er knyttet til kulturlandskapet. I tillegg er opprettholdelse av seterbruk og utmarksbeite viktig fordi dette mangfoldet i dag først og fremst finnes i utmarka.

Kilde: miljødirektoratet.no – miljøstatus, Sabima