Sirkulærøkonomi
Nordmenns forbruk krever i gjennomsnitt 42 tonn råmaterialer. Mye mer enn hva kloden tåler. Vi må over fra en «bruk og kast»-økonomi til å bruke alle ressurser så mange ganger som mulig.
Alle ressurser er begrensede
Nesten alle ressurser på jorda finnes i begrensede mengder. Dessverre har vi laget et samfunn der det er billigere å forsyne seg av nye råmaterialer enn å bruke materialene om igjen. Nå er det er dyrere å reparere eller kjøpe brukt enn å kjøpe nytt – vi er på ville veier.
Nordmenn har ett av de høyeste forbruksnivåene i verden, mens andelen råvarer som brukes om igjen er under 3 %. Andelen har ikke økt, for til tross for mer gjenbruk og resirkulering. Det skyldes at forbruket øker enda mer. Materialforbruket i Norge er på nesten 42 tonn per person per år. Dette er i følge Sustainable development index med på å plassere Norge på 155. plass over verdens mest bærekraftige land. Langt unna det glansbildet som ofte vises fram.
Allerede ved uttak av råmaterialer går mye til spille. Så forsvinner stadig mer av de verdifulle ressursene gjennom transport, produksjon, salg og bruk. Noe repareres eller brukes om igjen, men mye erklæres som avfall og forbrennes. Under 3 % av materialene går inn i nytt kretsløp.
Både små og store forbedringer trengs
Å endre forretningsmodeller og kjøpsvaner kan ikke bare overlates til den enkelte bedrift eller hver av oss som innbyggere. Derfor gjøres det internasjonale avtaler om å bevare klima og natur. Norge har sagt seg enig i mange av disse avtalene, men gjør lite konkret for at de skal oppnås. Vi ser ikke ut til å nå verken klimamål eller mål om bevaring av natur.
Naturvernforbundet mener Norge må sette klare mål for hvor mye råmaterialer vi skal forbruke, og vi må diskutere hvordan knappe ressurser skal fordeles. Det regjeringsoppnevnte Klimautvalget påpeker dette veldig tydelig. Vi må prioritere!
Vil du vite mer?
Mennesket er en del av naturen. Vi lever av de allsidige godene i naturen og har ansvaret for å sikre en økologisk, sosial og økonomisk utvikling som tar hensyn til både nålevende og framtidige generasjoners behov. Det betyr at:
- Vi må ta vare på mangfoldet i naturen.
- Fornybare ressurser må tas ut på en slik måte at ressursene kan fornye seg.
- Ressurser som finnes i avgrensede mengder, må brukes med stor varsomhet.
- Vi kan bare slippe ut stoff som kretsløpet i naturen kan bryte ned innenfor naturen si bæreevne.
- Kunnskap: Alle private og offentlige aktører må ha plikt til å sette seg inn i hvordan virksomheten deres påvirker naturen. Alle handlinger må bygge på oppdatert vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap, der miljø-konsekvensane av handlinga blir vurdert i et livsløpsperspektiv. Alle skal ha krav på informasjon om miljøkonsekvenser når det gjelder både enkeltprodukt og forbruksvarer, produksjon og politiske planer og vedtak.
- Føre-var-prinsippet: Dersom det er usikkert om inngrep eller utslepp vil ha skadelege verknader for organismar eller økosystem, skal tvilen kome naturen til gode ved at tiltaket ikkje blir gjennomført.
- Samlet påkjenning: Den samla påkjenninga som naturmiljøet er eller kan bli utsatt for, skal være utslagsgivende for vedtak i enkeltsaker.
- Den som påvirker, skal betale: Den som påvirker miljøet på en negativ måte, skal dekke kostnadene ved tiltak som hindrar, avgrenser eller retter opp skadene.
- Tenke globalt – handle lokalt: Det den enkelte gjør her i landet, må forholdet seg til globale natur- og miljøinteresser og slik kunne bidra til utvikling som kan komme alle verdas menneske og arter til gode – i dag og i framtida.
- Rettferdig omstilling: Det høye forbruket vårt må legges om og reduseres. Omstillinga må være bygd på sosial og geografisk rettferdighet og ta særlig hensyn til grupper med lav inntekt og grupper som blir spesielt hardt rammet. Folk med lav inntekt kan ikke lett kutte forbruk, men offentlig politikk må sikre at de som har rikelig, må kutte.
- Unngå – flytte – forbetre: Alle ressurser er i prinsippet knappe, og ressursbruk skaper ofte miljøutfordringer. Miljøproblemene blir løst best gjennom å minke ressursbruken. En må primært unngå aktivitet, sekundært flytte aktivitet til mindre miljøskadelege former og til sist
forbedre miljøskadelig aktivitet med for eksempel ny teknologi.
- Redusert bruk av plast og engangsprodukter
- Plastrydding
- Redusert bruk av miljøgifter
- Redusert forbruk av klær og andre tekstiler
- Ta bedre vare på det vi allerede har
- Redusert forbruk generelt
- Forbedre politiske og økonomiske rammebetingelser
- Unngå grønnvasking
- Redusere matsvinn
Getty Images/iStockphotoTa vare på det du har
Naturvernforbundets nettside med fiksetips og reparatøroversikt
Forbrukerrettigheter og skjerpede krav
En foreslått utvidelse av økodesigndirektivet vil føre til at nær sagt alle fysiske produkter på markedet vil få krav om å designes slik at de er mer miljøvennlige, sirkulære og energieffektive gjennom hele levetiden. Forslag om nye standarder for markedsføring av produkter skal motvirke «grønnvasking» og hjelpe forbrukere med å ta miljøvennlige valg.
Produsenter får nye krav om å dokumentere påstander om hvorvidt et produkt kan gjenvinnes eller repareres, samtidig kommer det strengere krav til miljømerkeordninger og forbud mot å destruere usolgte varer. Det offentlige får og nye krav om grønne anskaffelser, og bygg og anleggsbransjen får skjerpede krav til både byggevarer og bygg som skal senke miljøavtrykket og bidra til en sirkulær økonomi.
Trenger du egentlig én ting til?
Bruk og kast- økonomien ødelegger for den sirkulære . Billige produkter laget av dårlige materialer er vanskelige å reparere og bruke om igjen. Syntetiske materialer gjør det vanskelig å resirkulere. Trenger du egentlig én ting til?
