Tekst: Cornelia Andreassen (biolog)

Det er tidlig søndag ettermiddag, og solen steiker. Det har ikke vært en så god sommer i Nord-Norge på mange år. For å kjøle meg ned tar jeg av meg skoene og tråkker barbeint i den kjølige myra. Fra torvmosene, som utgjør mesteparten av myra, flommer det ut kjølig vann og de er dessuten mjuke å trå på. I det fjerne kan jeg se noen brushaner (Calidris pugnax). De er i full fugleleik, og det er ikke mange ukene før hannene flyr sørover. Fokuserer jeg blikket på det som er nært meg kan jeg se insekter som har havna i fella til den kjøttetende planten rundsoldogg (Drosera rotundifolia). Det slår meg hvor fantastisk dette økosystemet er.

Adrian Lombardo

Skatten i myra

For ikke bare er myra viktig for trekkfuglenes paringsritualer og eneste bosted for mange arter, den holder også på svære mengder karbon. Myras dyp består nemlig av en dyrebar skatt, torv. Karbon er lagret i torv, et organisk materiale som all myr består av. Torv lages av at organismer brytes ned delvis. Dersom en organisme hadde blitt brutt ned helt ville karbonet gått tilbake til atmosfæren i et kretsløp, men dette er ikke tilfellet i myr.

Myra er så full av vann at tilgangen på oksygen blir lav. Det er dette oksygenfattige miljøet som gjør at nedbrytningen skjer sakte, og bare delvis blir nedbrutt til, ja, torv! Altså bygger torv og karbon seg opp i myra, og jo lengre vi venter med å ødelegge den jo større blir skatten. Dersom vi skulle begynt å grave i myra ville store mengder karbon slippes rett ut i atmosfæren i form av CO₂. Konsekvensene av et slikt påfyll av karbon i atmosfæren kan være med på å ødelegge klimaet. Det er det som er det beste med denne skatten; vi får alle en del av den hvis vi lar myra være i fred!

Myra er mer enn bare lek og moro

Tilbake på myras overflate leiker fortsatt brushanene. De hopper rundt og skyter ut de praktfulle fjæra sine mens de prøver å imponere hverandre. Leiken er et viktig steg i paringsritualet de utfører før de flyr sørover.

Men det er ikke bare lek og moro som hører myra til, for her er det jo kjøttetende planter! Rundsoldogg har klebrige hår som gjør at den kan fange insekter. Etter at insektet har gått i fella, skiller soldoggen ut enzymer som bryter ned deler av insektet og tar opp næringen. Denne livskraftige lille kjøtteteren har visst skjønt noe, for i motsetning til mange av dens naboer på myra er soldoggen ikke havnet på den norske rødlista for arter.

Liana Laur

Det skjøre hjemmet

Rødlista for arter er en liste over arter som holder på å bli eller allerede er vurdert som utrydningstrua. Myra er det sårbare hjemmet for mange slike arter. Hadde jeg vært i en myr lengre sør i landet hadde jeg kanskje sett den vakre utrydningstrua orkidéen myrflangre (Epipactis palustris). Du kan kjenne den igjen på blomstene som er grønne på utsiden og røde på innsiden. Som andre orkidéer har denne også en leppe stikkende ut fra blomsten. Leppa fungerer som landingsplass for pollinerende insekter, og er hos myrflangren hvit med rosa striper.

Reidar Elven CC BY-SA 4.0

Det er ikke bare arter som kan være utrydningstrua, det kan nemlig typer natur også være. Og er det noe vi mennesker har vært gode på å ødelegge, så er det naturtypen myr. Myr grøftes og dreneres til fordel for hyttefelt og industri. Den dyrebare, karbonrike torva blir hentet ut fra myra og brukt i hager for å redde plenene våre. Men hva skal vi med pene hager når karbonet som slippes ut i prosessen ødelegger klima? Vern av myr har altså to sider. Myra er hjem til en mengde utrydningstrua arter, og den er utrydningstrua i seg selv.

Igjen titter jeg bort på brushanene som nå begynner å gi seg med leiken sin. Også de er å finne på norsk rødliste for arter. Kanskje er årsaken at det blir mindre myr, naturtypen som er så viktig for deres paringsritual. Jeg kler på meg skoene mens jeg funderer over hvordan det skal gå med myra og alle disse artene som er så avhengige av den. Jeg håper bare de neste generasjonene kan glede seg over en kjølig myr på en varm sommerdag, slik jeg kan i dag.

Kilder:

https://www.mn.uio.no/geo/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2022/verdens-storste-karbonlager-lekker.html

https://www.fuglerinorge.no/2023/09/15/brushane/

https://www.sabima.no/rodlista/

https://artsdatabanken.no/Pages/259099/