Hvem passer egentlig på den norske naturen? Sitter noen med oversikt og ansvar? Det sjokkerende svaret er nei, naturens rettsvern i Norge er skremmende svakt.

NRK har de siste ukene avslørt omfanget av naturnedbygging i Norge. De viser fram svakheter i norsk naturforvaltning med fakta og formidlingsgrep som skaper stor oppmerksomhet, sjokk og vantro. I TV-serien Oppsynsmannen setter programleder Bård Tufte Johansen fingeren på noe mange har kjent på lenge;

NRK

-Det er en «hjemme alene»-fest der ute, alle tar små biter hele tiden. Folk får lov til mye mer ting enn jeg trodde, sa en oppgitt Tufte Johansen til sine NRK-kolleger og la til;
 

-De som styrer må si «Nei, det går ut over naturen så det skal vi ikke ha noe av»!

Må gi naturen en stemme

Vi er mange som er enige med ham i dette. Naturkrisa er omfattende, og det er flere problemstillinger som trenger vårt søkelys. I Naturvernforbundet jobber vi daglig for å gi naturen en stemme, men det er ikke alltid så enkelt.  Og det til tross for at Norge har signert en internasjonal avtale som sier at 30 prosent av verdens hav- og landområder skal vernes innen 2030. Tillitten til «de som styrer» er stor blant nordmenn, men det viser seg at mangel på kunnskap, oversikt og vilje til å handle går ut over naturens rettsvern gang på gang.

 Det er mange paradokser og utfordringer som gjør at naturen ofte taper i kampen mot andre interesser. Her er noen, og lista er dessverre ikke komplett …

Rødliste

Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut fra Norge. Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter. Likevel jaktes det på arter som står på rødlista i dag, slik som både ulv, hare og villrein. 

Hyttebygging og arealtap

Det finnes ingen nasjonal oversikt over hvor mange hytter som er planlagt i Norge, ei heller over hvor mange hytter norsk natur tåler. Lokal selvråderett gjør at kommunene selv bestemmer over arealbruken. Som i andre utbyggingssaker trenger de ikke å forhøre seg med verken nabokommunen eller noe nasjonalt organ for å finne ut hvordan det totale utbyggingspresset er på sitt område. I 2022 ble det bygd 18 nye hytter hver eneste dag, til sammen 6690 hytter. For de neste årene er det hyttebygging som står for den største andelen av nedbygging av natur som ligger i planene.
Heldigvis kan kommuneplaner endres, og det er noe Naturvernforbundet jobber aktivt for at flere blir klar over og gjennomfører.

Da Naturvernforbundet for tre år siden ønsket å vise hva slags aktiviteter som bidro til naturnedbygging i Norge, fant vi at offentlig statistikk var nær fraværende. Dermed måtte vi lage oversikten selv.  Tilsvarende skjedde da miljøorganisasjonen Sabima ønsket oversikt over hvor mye natur som er planlagt nedbygd. Gjennom samarbeid med NINA og alle landets kommuner klarte de å vise at hele 2100 kvadratkilometer natur allerede er godkjent for nedbygging.

Getty Images/iStockphoto

Flatehogst og bygging av skogsbilveier

I Norge finner vi den største andelen av truede arter i skogen, fordi dette er den naturen vi mennesker har utnyttet hardest. Her er flatehogst og skogsbilveier den største trusselen. I årtier har vi hogget ned våre blandingsskoger og erstattet dem med ensartede tette granskoger. Slike plantefelt gir dårlig livsgrunnlag for alt annet enn trær.
Selv om Norge tilsynelatende er «dekket av skog», er det svært lite urskog igjen – bare 1,7 prosent. Andelen gammel naturskog, altså skog som ikke har vært flatehogget selv om den har vært i bruk, er bare mellom 20 og 30 prosent. Og mer enn 1 300 arter som lever i skogen er nå utrydningstruede, hovedsakelig fordi de trenger gammelskogens naturkvaliteter.
Likevel flatehogges det fortsatt i gammel naturskog.

Da NRK avdekket 44.000 inngrep i naturen, var dette bare et minimum. Store inngrep som flatehogst, bunntråling og skogsbilveier var ikke med. Det er viktig, fordi skogbrukets miljøpåvirkning stiller i en egen klasse: Konservativt estimert er hele 48.000 kvadratkilometer norsk skog flatehogget de siste 50 årene, og gammel naturskog flatehogges fortsatt. Bare bunntråling påvirker større arealer.

Rovdyrpolitikken

Stortinget har sagt at rovdyra skal forvaltes på en økologisk og bærekraftig måte. Likevel setter de jaktkvoter på den kritisk truede ulven som i prinsippet utrydder den.

Selv inne i ulvesonene, som utgjør knappe 5 % av Norges fastlandsareal, foregår det jakt. Og det til tross for at Miljødirektoratet selv sier at «Felling av rovvilt skal være unntak og kan kun tillates hvis: bestandens overlevelse ikke trues av fellingen, eller at det ikke finnes noen annen tilfredsstillende løsning»

Stortinget har fastsatt grenser for åtte forvaltningsregioner for rovvilt. Hver av disse styres av en politisk valgt rovviltnemnd – og det er ikke alltid disse snakker sammen. Uansett er ulvekvotene så høye at det blir umulig å holde en biologisk levedyktig bestand.

Kjekol

Naturkartlegging

Kunnskap om artsfunnene brukes direkte i arealplanlegging. For eksempel kan artsfunnene hos kommuner og statsforvaltere bidra til å hindre naturinngrep der det finnes truede arter. Likevel er bare 25 prosent av antatt verdifull natur kartlagt (kilde: Sabima) Det finnes heller ingen nasjonal oversikt over alt som er kartlagt, men informasjonen er spredt.

Mer enn halvparten av all artskartlegging i Norge utføres av frivillige kartleggere.
Og som NRK-programmet avslører, er det få formelle krav til naturkartlegging i forbindelse med utbygging. Man kan i prinsippet velge å se bort ifra en naturkartlegging hvis den ikke gir ønsket resultat, og bestille en ny som kanskje viser noe annet.

Bunntråling og taretråling

Norske havområder er blant de hardest bunntrålte i verden. Og både bunntråling og industrielt fiske er lov i marine verneområder, helt uten søknad.
Fiskerireguleringer settes ofte i lukkede rom der kun sentrale myndigheter, fiskeindustrien og havforskere deltar. Kvotesetting og -fordeling er vanskelig å forstå, og innspill fra lokalsamfunn, kystfiskere og organisasjoner om miljøhensyn blir i liten grad tatt hensyn til.

Samfoto

Havbruk

Statsminister Jonas Gahr Støre er leder av det internasjonale høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi. Det burde vel sikre Norge en bærekraftig havforvaltning? Nei, dessverre.
På Støres vakt har Norge besluttet som første og eneste land å starte med gruvedrift på havbunnen. Norge er også eneste land i tillegg til Papua Ny Guinea som gir nye tillatelser til gruveavfall i fjorder.

– Norge er et foregangsland innen havforvaltning. Havpanelet representerer et viktig arbeid Norge har startet for bærekraftig havforvaltning globalt og som vi sammen med våre partnere må sørge for blir virkelighet, sa Støre da han tiltrådte stillingen i 2021. Det spørs om mange tror ham på dette i dag.

Naturkrise = klimaproblem

NRK har vist at mange av de siste årenes 44.000 naturinngrep er i verdifulle naturtyper som myr, gammelskog, eikeskog, villreinområde og strandsone. Det samme mønsteret ser vi dessverre også i det som ligger klart for nedbygging. Heldigvis kan kommuneplaner endres, med det vi kaller planvask for naturen.

Miljødirektoratet har reagert på funnene og slått fast at Norge verken når naturmålene eller klimamålene våre med mindre vi endrer kurs. Derfor trenger vi klarere rammer for kommunalt selvstyre, med areal- og naturnøytralitet som førende prinsipp. Her er det nok å peke på at både FNs klimapanel og FNs naturpanel har understreket at de to krisene må løses i sammenheng. Nedbygging av natur er også et klimaproblem.

Det er ingen tvil: Norsk natur har for dårlig rettsvern. Det er ikke noe overordnet «system» som passer på naturen. Derfor ødelegges selv svært verdifulle naturområder bit for bit, uten oversikt over konsekvensene. Dagens norske naturforvaltning, med tilnærmet ukontrollert nedbygging av både sårbar og mindre sårbar natur, fortjener oppmerksomhet og forbedring.

 Med god kunnskap om både problem og løsninger, kan vi endre verden sammen. Dette jobber vi i Naturvernforbundet for, og våre 39 000 medlemmer beviser daglig at naturvern trengs – og nytter.