FNs årlige lykkerapport viser at nordmenns lykke økte fram til 2012. I et par år var Norge verdens lykkeligste land. Siden har lykkenivået vårt sunket, mens landets økonomi har skutt videre i været. Finland og Danmark har ligget på toppen alle de siste sju årene, mens Norge er eneste nordiske land som har falt på rangeringen. Nedgangen har kommet samtidig med en sterk utvikling i nasjonaløkonomien.

Årets rapport ser spesielt på målinger og politiske tiltak som tar for seg omfanget av og kvaliteten på mellommenneskelige relasjoner. Lykke blir ofte sett på som en subjektiv og personlig vurdering, men rapporten viser sterke sammenhenger mellom hver enkelt persons vurderinger og hvor sosiale liv vi lever. Folkehelseinstituttet har sammenfattet rapporten i denne artikkelen.

Økonomi er viktig, men det finnes grenser

Et visst økonomisk nivå er viktig både for land og for enkeltpersoner. Ut over et slikt nivå øker ikke lykken i takt med økonomisk vekst, men utvikler seg til slutt negativt. Med god økonomi unngår man mange problemer, og andre problemer kan løses enklere. Det er likevel ikke slik at sterk økonomi sikrer lykkelige liv.

Nordmenn ligger i verdenstoppen i forbruk, og bruker i år opp vår andel av jordas ressurser allerede 16. april. At forbruket vårt ikke er bærekraftig, har naturen lenge forsøkt å fortelle oss. FNs lykkerapport forteller at vi mennesker blir lykkeligere av økt forbruk. Et mindre fokus på forbruk kan vi bedre liv for både mennesker og natur.

Livskvalitet som politisk mål

Verdens lykkerapport lages etter initiativ fra FN fordi den politiske oppmerksomheten rundt livskvalitet er økende. Politikere fra hele verden ser i økende grad til livskvalitet som et overordnet politisk mål. Livskvalitet er en satsing for FN, OECD, EU, Norge og Folkehelseinstituttet. I 2021 annonserte regjeringen en nasjonal livskvalitetsstrategi, men den er ennå ikke lagt fram.

At lykke- og tilfredshetsnivået i Norge har holdt seg forholdsvis stabilt tross økende velstand kan ha sammenheng med flere faktorer. Det er særlig fire forhold som blir trukket frem for å forklare generell stabilitet i livskvalitet over tid:  

• Tilvenning («den hedoniske tredemøllen») – folk har en tendens til å venne seg til nye og forbedrede levekår og heve forventningene sine i takt med forbedringer. 
• Avtagende marginalnytte – det femte kakestykket gir mindre økning i tilfredshet enn det første. 
• Sosial sammenligning («keeping up with the Joneses») – folk har en tendens til å sammenligne seg med andre mennesker, og ofte med dem som har det bedre. 
• Stabile personlighetstrekk og genetikk: Exploring the Biological Basis for Happiness | The World Happiness Report.  (hentet fra FHI-artikkel)

Felles måltid viktig for lykkenivå

Å måle lykke innebærer mange faktorer, men det viser seg at noen forhold både er enkle å måle og gir sterk indikasjon på livskvalitet. Å dele måltider med andre er en slik sterk indikator. De som deler flere måltider med andre, rapporterer at de er mer tilfredse og har sterkere positive følelser.

Vel bekomme!

Getty Images