I de 48 nasjonalparkene i Norge finner vi noe av det flotteste vi har av norsk natur. Det finnes få nasjonalparker med barskog, rett og slett fordi det er svært få områder med urørt barskog igjen i Norge. «Monsen og nasjonalparkene» besøker to av dem, Øvre Pasvik nasjonalpark og Gutulia nasjonalpark.

Helene Lind Jensen

Hva er det med Pasvik?

Skogen i Pasvik bergtar alle som er så heldige å få oppleve den. Lokalt kalles fenomenet for «Pasvik-viruset». I Øvre Pasvik kan du vandre i det største, gjenværende urskogsområdet i Norge, og oppleve følelsen av ekte villmark. De dype furuskogene strekker seg langt over våre landegrenser, inn i Finland i vest og Russland i øst. Her finnes et helt unikt natursystem hvor arktiske, europeiske og asiatiske arter møtes.

Helene Lind Jensen

I Pasvikskogen er sannsynligheten stor for at du treffer på de eldste organismene du vil møte i løpet av livet. Furua kan bli flere hundre år gammel, og det eldste vi kjenner til i Norge er over 800 år. Etter at treet dør kan stammen bli stående i hundrevis, til og med tusenvis av år, før den til slutt faller ned til bakken og et par hundre år senere blir til jord. Innen den tid har stammen gitt mat og ly til utallige arter. Leveringstiden til denne typen elementer er utenfor vår fatteevne, og ikke noe vi skal ta for gitt.

Frode Falkenberg

Helene Lind Jensen

For tilreisende kan Pasvikdalen oppleves som urørt villmark. Men, det er funnet bosetninger helt tilbake til steinalderen her. Sporene etter menneskene som har levd her i uminnelige tider er beskjedne, og du må virkelig se godt etter for å finne dem. Spesielt gjelder det samiske kulturminner. Rundt i Pasvik kan du se «vinduer» på gamle furutrær, spor etter skoltesamenes høsting av innerbark. Det er funnet 300 slike trær i Pasvikskogen som er datert til år 1778-1903. Her eksisterer kultur og natur sammen, og er en viktig del av hverandres historie.

Siri Tollefsen

Mangelen på intakt skog

De fleste verneområdene for skog i Norge er svært små. Over seksti prosent av verneområdene i Norge er under en kvadratkilometer store. Øvre Pasvik nasjonalpark har en størrelse på godt over hundre kvadratkilometer.
For artene som lever i skogen er det særlig tre ting som er viktig: struktur, størrelse og sammenheng. Det må finnes forskjellige trær, både levende og døde, over et stort, sammenhengende område.

www.globalforestwatch.org

Kriteriene som identifiserer verdens siste, intakte skoglandskap overlapper med kriteriene for en urskog; store nok til å bevare biologisk diversitet og som ikke viser tegn til menneskelig aktivitet. Kartet fra Global Forest Watch viser en dyster virkelighet; Norge har knapt intakt urskog igjen. Det lille som er igjen er fordelt mellom nasjonalparkene Gutulia, Lierne, Anárjohka og Pasvik.

Helene Lind Jensen

Urskogen uten vern

Over 50 år senere står fortsatt rundt 70 kvadratkilometer med urskog uten formelt vern, rett utenfor grensa til nasjonalparken. Som kartet viser er det store deler av urskogen som fortsatt ikke er vernet. Finnmarkseiendommen (FEFO) har lenge indikert at utvidet vern ikke er nødvendig, og mener at skogen ligger så utilgjengelig til at den verner seg selv. Den store haugen med hogde furuer ved veien inn til nasjonalparken forteller en annen historie. I 2021 inngikk FEFO en avtale med Forsvaret om å levere flis til oppvarming, og flere hundre år gamle furuer tas ut av skogen i Pasvikdalen for å bli til flis til oppvarming ved Forsvarets anlegg i området.

www.naturbase.no

Siri Tollefsen

Påvirkningsfaktorene i Pasvikdalen er mange. Pasvikelva er regulert, noe som påvirker elvas verdi for våtmarksarter. Garnisonen i Sør-Varanger har ansvaret for oppsyn langs grensa til Russland, og patruljerer området hyppig med beltevogner, snøskuter, ATV og motorbåt. Det er også lov å jakte i deler av nasjonalparken. Det er tamreindrift i området, og nasjonalparken inngår i vinterbeite for reinen.

FEFO er positive til enkelte utvidelser av nasjonalparken, men ønsker samtidig å bytte ut andre viktige skog- og myrområder fra verneområder i regionen. Med så mye unik natur i et område er det opplagt at vi bør verne det som fortsatt er igjen, ikke forhandle med den.

I vårt land er det nå slik at for myndighetene er det bare de økonomiske verdier som teller. Om vi blir fattige på andre verdier spiller tilsynelatende ingen rolle.

Zoolog Edvard Barth (1913-1996) «Naturvern i Norge» Årsskrift, 1954.