Stær
Sturnus vulgaris
Stæren er i tilbakegang, og er derfor på den norske rødlista, en liste over arter som har risiko for å dø ut i Norge. Reiret til stæren bygges i hulrom, under takstein, i hule trær og fuglekasser, og den hekker gjerne i kolonier. Stæren legger normalt 5 egg i mai. Etter klekking hører man gjerne lyden av ungene som tigger når foreldrene kommer med mat. Vanligvis overlever rundt 3 unger til flygedyktig alder.
Stæren er først og fremst knyttet til bebyggelse og jordbrukslandskapet. Den er lett gjenkjennelig siden den er helt svart med små hvite prikker. Noen forveksler den med svarttrost, men stæren har kortere stjert, og kommer du nær stæren vil du se at den om fjærdrakten glinser i fine metalliske farger. Stæren overvintrer i Europa, og kommer tidlig tilbake på hekkeplassene. Eggene legges gjerne allerede i mai, og det er vanlig at den har flere kull. Du må gjerne henge kassene til stæren nært hverandre, den vil gjerne ha naboer. De siste tiårene har antallet stær gått ned i Norge, og arten er regnet som «nær truet».
