Avslåtte konsesjonssøknader

Naturvernforbundet har tidligere jobbet for å forhindre utbygging av kraftanlegg i Gjengedalsvassdraget, Garbergelva, Hovda, Vinda og Skurvedalsåna. Arbeidet førte frem og endte med at alle konsesjonssøknader ble avslått fordi vassdragene har unik natur- og landskapsverdi som ville blitt negativt påvirket av vannkraftanlegg. Neste steg i arbeidet med å beskytte vassdragenes naturverdier er varig vern gjennom en innlemmelse i verneplanene for vernede vassdrag.

Viktig habitat og unik natur

De fem vassdragene har til felles at de er viktige habitater for et rikt mangfold av arter, inkludert flere spesialiserte og sjeldne arter på norsk rødliste for arter. Disse artene opplever pågående nedgang, og står i fare for å forsvinne fra naturen på sikt dersom det ikke igangsettes bevarende tiltak. Et viktig aspekt i forvaltningen av truede arter og truede naturtyper er å sikre flere områder med uberørt naturareal.

Naturvernforbundet kjemper for at elvene som fortsatt renner fritt skal være en del egenarten i vår natur. Norge er fosselandet i Europa, og vi har det til låns fra de som kommer etter oss. Vassdragene bør beskyttes gjennom varig vern: for å sikre at natur- og landskapsverdiene og opplevelses- og rekreasjonsmulighetene bevares for ettertiden.

Gjengedalsvassdraget (Gloppen, Sogn og Fjordane)

Gjengedalsvassdraget bukter seg fra høyfjellet, gjennom et frodig landskap og munner ut i Hyenfjorden. Naustdal – Gjengedalsområdet er et av de største og mest mangfoldige villmarksområdene som er igjen på Vestlandet. Den unike og folkekjære elva var truet av vannkraftutbygging, men i 2018 sa Olje- og energidepartementet nei til planene. Begrunnelsen for avslaget var hensyn til naturverdiene som finnes i tilknytning til vassdraget, og Gjengedalsfossen som landskapselement.

Den mektige gjengedalsfossen gjør at lufta blir fuktig og plantelivet frodig. Fossen faller 60 meter, og dekker store omkringliggende bergvegger med fossesprut som danner grunnlag for unike økosystemer som er avhengige av høy fuktighet. Sonen med fossesprut strekker seg over et stort utstrakt område, nærmere 250 m fra fossen.

Nye funn av rødlistede arter og viktige naturtyper

På bestilling fra Naturvernforbundet ble det i 2015 gjennomført tilleggsregistreringer av det biologiske mangfoldet og naturtyper i tilknytning til Gjengedalsvassdraget (BioFokus, 2015). Under kartleggingen ble det gjort funn av rødlistede naturtyper og mange interessante artsfunn.

«Selve Gjengedalsfossen med tilhørende fosseberg og fosseeng ble kartlagt som fossesprutsone og gitt verdi A – svært viktig. Bekkekløfta videre nedover ble kartlagt som bekkekløft og bergvegg og gitt verdi B – viktig.» (BioFokus, 2015). Fosse-eng og fosseberg er kategorisert som VU-sårbar på den norske rødlista for naturtyper fra 2018, noe som vil si at det er risiko for at naturtypen forsvinner i Norge dersom man ikke gjør forvaltningsmessige grep for å verne om disse sårbare naturområdene.

Det ble registrert et usedvanlig stort mangfold av kryptogame arter – blant annet hele 200 unike mosearter. Særlig viktig var funnet av den sterkt truede arten skoddemose (EN, Norsk rødliste for arter 2021). Funnet av skoddemose i vannsprutsona ved Gjengdalsfossen er ett av få nasjonale funn av arten, og Gjengedalsvassdraget beskrives som den «største kjente lokaliteten» i Norge per 2015. Arten er en spesialist med svært strenge krav til sitt fysiske habitat. Det ble også funnet flere andre rødlistede arter (kystfloke og hvithodenål). Biofokus konkluderte med at det er potensiale for å finne flere sjeldne arter i de mest utilgjengelige delene av fossesprutsona.

Dyreliv og friluftsliv

I tillegg til å huse en variert artssammensetning av planter, er vassdraget et viktig habitat og bruksområde for flere dyrearter. Gjengedalsområdet brukes av villrein og rovfugl, og det er observert oter og hubro (EN-sterkt trua). Selve elva er levested for Norges nasjonalfugl fossekallen, og vakende laks og sjøørret.

Mellom fossen og fjorden har Gjengedalsvassdraget en robust villaksstamme med stor fisk og gode mål for gytebestanden. Villaksen er på den norske rødlista, blant annet på grunn av negativ påvirkning fra rømt oppdrettslaks, noe som har ført til bestandsnedgang over tid. Fisken som gyter i Gjengedalsvassdraget er lite forstyrra av innslag av genmateriale fra oppdrettslaks. Vern av vassdraget, og dermed av villaksens leve- og gyteområder er et viktig virkemiddel i forvaltningen for å forhindre ytterligere bestandsnedgang. Vassdraget er en uerstattelig del av et område med en dramatisk og vakker natur som innbyr til et variert friluftsliv. Hvem som helst kan løse fiskekort og fiske hvor de vil i en elvestrekning på seks kilometer.

Garbergelva (Selbu, Trøndelag)

Ved opprettinga av nasjonalparken Skarvan-Roltdalen ble deler av Garbergelva vernet. Men de nedre delene av vassdraget er uten beskyttelse, til tross for at elven har vært foreslått for vern ved flere anledninger. Den samla belastningen fra kraftstasjoner og demninger i Neadalen er svært stor, og Garbergelva er det siste vassdraget i Selbu kommune som ikke er utbygd. Garbergelva strekker seg fra Skarvan/Roltdalen nasjonalpark, gjennom Stråsjøen og Prestøyan naturreservat. Først som et meandrerende elveløp, så gjennom elvas mange fossefall og til utløpet i Selbusjøen. Elva er viktig for friluftslivet, blant annet er den et yndet mål for kajakkpadlere.

Store naturverdier

Helheten i landskapet er unikt, og det finnes store verdier knyttet til naturen i området. I en tilleggsundersøkelse som biolog Steinar Vatne utførte på oppdrag fra Naturvernforbundet ble det avdekket store naturverdier. Vatne registrerte sju nye naturtypelokaliteter. Av disse er fire fosseberg og/eller fosseeng, én bekkekløft, én gammel granskog og én naturbeitemark. Fosse-eng og fosseberg er rødlistede naturtyper knyttet til vassdrag med høy risiko for å forsvinne i Norge (UV-sårbar på norsk rødliste for naturtyper 2018). Det ble funnet flere interessante arter under kartleggingen, deriblant fem rødlistearter. Spesielt viktig er funnet av flomtvebladmose, som er definert som en sterkt trua art (EN, Norsk Rødliste for arter 2021). Den er tidligere aldri funnet i Trøndelag og kun kjent fra et fåtall andre lokaliteter i Norge.

Olje- og energidepartementet avslo konsesjonssøknad for utbygging av kraftanlegg i Prestfossan i Garbergelva i 2019. «Departementet begrunner sin avgjørelse med at kraftverket vil ha for store ulemper for Garbergselvas naturmangfold, som bekkekløft, fossesprøytsoner og truede arter».  

Hovda

Hovda er et av de siste større vassdragene med urørt preg i gamle Hedmark fylke. Vassdraget utgjør et sammenhengende bekkekløftsystem med kløfter opp til 80 meter i høyden, og strekker seg fra fjellområdene i Hemmeldalen naturreservat til utløpet i Glomma. Den renner gjennom majestetiske juv over lange strekninger, og dalføret har sammenhengende arealer med gammel høyproduktiv skog, som er svært sjelden i regionen og ellers i lavlandet. Elva har flere store fossefall og strykpartier, og fungerer som habitat for spesialiserte fuktighetskrevende arter.

Funn av interessante arter

Under naturkartlegging gjennomført av Sigve Reiso i 2007 ble det funnet åtte sjeldne rødlistearter i tilknytning til vassdraget (basert på oppdatert rødliste for arter fra 2021). Den truede arten trådragg har flere forekomster ved Hovda, og har et begrenset utbredelsesområde: «Trådragg har to hovedområder i Norge, et på indre Østlandet og et i Midt-Norge. Utenom disse er det kun spredte forekomster på Vestlandet og nord for Saltfjellet.» (Ramalina thrausta – Rødlista 2021 – Artsdatabanken). Spesielt viktig var også funn av den sterkt trua arten fossefiltlav (EN), som har strenge krav til stabil luftfuktighet.

«Hovda har først og fremst verdier for biologisk mangfold knyttet til rik berggrunn og fuktig granskog. Karplantefloraen er stedvis rik med en rekke krevende arter.» Det ble funnet fragmenter av boreal regnskog i en fosserøyksone. Totalt sett konkluderer rapporten fra 2007 med at Hovda er en «bekkekløft av nasjonal verdi» på grunn av sitt intakte preg, store størrelse og variasjon. Hovda er også gyteområde for ørret og harr fra Glomma. Glomma har mange kraftmagasiner som utgjør vandringshindre for fisk, og den sterkt reduserte storørretstammen er avhengig av tilgang på gyteområder i sidevassdragene. 

Fokus på landskapet

Elva og områdene rundt utgjør en naturlig forlengelse av Hemmeldalen naturreservat, der sidevassdraget Hemla har sine kilder. Hovda og Hemla utgjør en helhet, også når det gjelder biologiske verdier (BioFokus), og det er i vernesammenheng viktig å se på dem som ett vassdrag. Hemmeldalen naturreservat utvides nå gjennom ordningen med frivillig skogvern, og vil da nå helt ned til Hovdas øvre deler.

Villrein

Skogområdene Hovda renner gjennom brukes også av villrein. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på villrein, og arten er på den globale rødlista på grunn av pågående nedgang (kategorien VU-Sårbar). Det foreligger flere forskningsartikler som ser på reinens høye følsomhet for menneskelige forstyrrelser som infrastruktur. GPS-undersøkelser av villreinens habitatbruk i Rondane fra 2009 – 2014 viste at dyra oppholder seg mye i skogområdene ved Hovda/Skynna/Glomma og vestover mot lavfjellet i Åmot i sommerperiodene (NINA-rapport om villreinens ferdsel i Rondane). I tillegg til å være leveområde for sjeldne og truede plantearter og villrein, er det kjent at rovfugl hekker i de bratte skrentene langs elva, og at fossekall bruker vassdraget som hekkeområde.

Vinda (Øystre Slidre, Innlandet)

Vinda er det siste urørte vassdraget i Øystre Slidre kommune, og et sentralt friluftsområde for kommunens største tettsted Heggenes. I 2018 avviste OED søknad om konsesjon til bygging av kraftanlegg i elva, på grunn av de negative konsekvensene dette ville medført for landskapsverdiene, friluftsliv og fisk. Området har høy opplevelses- og landskapsmessig verdi som et av få gjenværende dal- og naturområder lite preget av inngrep sammenlignet med øvrige deler av kommunen som i stor grad er preget av et langvarig høyt utbyggingspress. I 2002 foreslo NVE at vassdraget skulle tas inn i verneplanen på grunn av store verdier knyttet til biologisk mangfold, landskapsbildet, friluftsliv, landbruk og kulturmiljø. Kulturminnene er knyttet til utstrakt stølsdrift med tilhørende kulturlandskap.

Tor Harald Skogheim

Inngrep kan få konsekvenser for rødlistede arter

Naturverdiene i elva er særlig knyttet til bekkekløfter, fossesprutsoner, gammel intakt skog og fragmenter av regnskog. De geologiske forholdene sannsynliggjør forekomst av sjelden flora og vegetasjon. I 2016 ble det gjennomført en dagsbefaring av Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) der det ble registrert forekomster av 8 rødlistede lavarter, hvorav to av disse er sterkt truet på norsk rødliste for arter 2021 (huldrenål og fossefiltlav). Befaringen ble gjennomført med begrenset tid, og det påpekes at områder ved elva som ikke ble undersøkt under befaringen også kan ha forekomster av interessante arter. Gaarder fant i løpet av den korte befaringen tre områder med naturtyper av forvaltningsmessig interesse, hvorav to av disse vurderes til svært viktige (A), den andre vurderes til viktig (B). Konklusjonen etter kartlegging er at menneskelige inngrep, som hogst eller redusert vannføring på grunn av regulering, kan få alvorlige skadevirkninger for naturverdiene tilknyttet elvas livsmiljøer.

Variert habitat for mange arter

Vassdraget har flere vann med holmer og skjær og er et viktig habitat for ulike dyrearter. I sitt forslag om å verne Vinda i 2002 nevner NVE 5 rødlistede fuglearter som hekker / trolig hekker i området, to av disse er sterkt truet (bergand og myrhauk). Elvas stryk og fossefall er også et velegnet levested for fossekallen. Under befaringer av Norsk Ornitologisk Forening ble det gjort funn av flere reir, og konkludert med at det er en høy tetthet av arten. I tillegg har Vinda godt med fisk, og er en attraktiv ørretfiskeelv.

Heggefjorden, som ligger rett vest for Vinda, er allerede blitt vernet på grunn av «Landskapets kvalitet og hensynet til turismen». Varig vern av vassdraget Vinda ville vært en naturlig forlengelse av dette vernet, for å ta vare på den unike landskapsverdien knyttet til samspillet mellom elv og innsjø, og sikre at området fortsatt kan brukes til rekreasjon for fremtidige generasjoner.

Skurvedalsåna (Forsand, Rogaland)

Skurvedalsåna med sine bekkekløfter og stryk renner fra snaufjellet og ned i Skurvedalen naturreservat med gammel skog og idylliske tjern, før den munner ut i Lysefjorden. Skurvedalen er et av de mest uberørte dalførene i området rundt Lysefjorden, og formålet med Skurvedalen naturreservat er å verne om denne unike uberørte naturen og naturverdiene som følger med slike områder. I formålsparagrafen til Forskrift om vern av Skurvedalen naturreservat nevnes Skurvedalsåna som et viktig landskapselement. «Føremålet med forskrifta er å ta vare på ein bestemt type natur i form av ein fjorddal med høg grad av urørd naturmiljø.» Vassdraget renner sentralt i naturreservatet og er en viktig del av dette urørte naturmiljøet, i tillegg til å danne grunnlag for det unike habitatet som kreves av oseaniske arter som kun lever i stabilt fuktige miljøer. Dessverre er det kun deler av vassdraget som renner gjennom naturreservatet, og for at Skurvedalsåna skal sikres mot fremtidige inngrep burde hele vassdraget beskyttes gjennom innlemming i verneplanene for vernede vassdrag.

Turistmål

Skurvedalsåna er med på å danne et fjord- og fjellandskap som er unikt i internasjonal sammenheng og byr på storslåtte naturopplevelser. Lysefjorden er et av Norges største og mest besøkte turistmål, og et område som blir betegnet som internasjonalt særegent og verneverdig på grunn av uberørt natur med elver og fossefall. Denne typen områder bør bevares for ettertiden. Skurvedalen og de uberørte områdene i nord og nord-øst utgjør en opplevelseskapital som er helt avgjørende viktig for helheten i Preikestolområdet. I 2017 avslo OED søknad om utbygging av et kraftverk i elva: «Departementet har i avslaget lagt avgjørende vekt på Skurvedalens verdi for landskap, friluftsliv og naturmangfold».

Regionalt sjeldne moser

Det er gjennomført flere runder med naturkartlegging i Skurvedalsområdet. I 2022 ble det registrert to naturtypelokaliteter i nedre del av vassdraget under naturtypekartlegging gjennomført av Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS. Åpen flomfastmark (NiN-ID: NINFP2210078869), som er en nær truet naturtype (NT), og fossepåvirket berg (NiN-ID: NINFP2210078885) med kategori svært høy kvalitet. Begge disse områdene ligger utenfor og nedstrøms for Skurvedalen naturreservat. I 2016 ble det funnet flere regionalt sjeldne og fuktighetskrevende moser ved elvebredden (Naturbase faktaark). Det er også registrert to bekkekløfter med verdi B-viktig. Av rødlistede arter er det blitt funnet to arter i direkte tilknytning til vassdraget (vass-svamose og kystkorrallav), og det påpekes i tidligere kartlegging at det er potensiale for funn av flere rødlistede arter. I tillegg er de rødlistede fuglene grønnfink (VU) og granmeis (VU) registrert i nedre del av Skurvedalen, og næringssøkende fossekall er blitt observert i Bratteliåna. Det har blitt funnet 9 fluearter i Preikestolområdet som regnes som sjeldne eller unike på landsbasis (norsk rødliste for arter 2006), 3 av disse er avhengige av ferskvann (Konsesjonssak – NVE, se vedlegg 1 fra Norges Naturvernforbund).

Vern er vern!

De fem beskrevne vassdragene er samlet sett nasjonalt viktige arealer for det biologiske mangfoldet knyttet til vassdragsnatur, som er blitt kraftig forringet og redusert på grunn av menneskelige inngrep over flere tiår. Et fellestrekk for de fem vassdragene er at lokale ordførere per nå ikke vil ha vern av sin kommunes respektive elv – men hvis ingen vil verne vassdragene i sin egen bakgård, vil vi aldri nå målene vi har forpliktet oss til i FNs naturavtale om 30 % vern innen 2030.

Konsesjonssøknadene for utbygging av kraftanlegg i Gjengedalsvassdraget, Garbergelva, Hovda, Vinda og Skurvedalsåna ble avslått på grunn av elvenes store verdier knyttet til natur, landskap og friluftsliv. Det er på tide at disse unike gjenværende vassdragene blir varig vernet og tilføyet verneplanene over varig vernede vassdrag.

Etter hundre år med kraftutbygging har to tredeler av de store norske vassdragene blitt regulert. Norge hadde 9 av de 20 høyeste fossene i verda. I dag har 7 av de 9 tapt sin frie styrke. Naturvernforbundet understreker at dersom et vassdrag har blitt innlemmet i verneplanen over vernede vassdrag skal elva være trygg for alle fremtidige inngrep som kan forringe elvas verdi.