Vindkraft: en oversikt over saksgangen
For å henge med i svingene er det nyttig å gjøre seg kjent med lover, saksgang og prosessen for nye vindkraftanlegg på land. Her kommer en oversikt over saksgangen og påvirkningsmuligheter.
Det er en jungel av lover, byråkrati og ulike aktører i vindkraftsystemet i Norge. For å påvirke prosessen og beslutningstagerne underveis, er det nyttig å kjenne systemet. Her kommer en oversikt over saksgangen for ny vindkraft på land.
Lovendringer i 2023
1. juli 2023 ble vindkraft på land innlemmet i plan- og bygningsloven. Lovendringene i plan- og bygningsloven og energiloven innebærer at kommunen får større makt til å si nei til utbygging av nye vindkraftanlegg. Nå må kommunen avklare om de ønsker å sette av arealer til vindkraft gjennom en overordnet reguleringsplan, før NVE eventuelt kan gi konsesjon.
Med andre ord: lokalpolitikere kan si nei til vindkraft i sin kommune, helt fram til det har blitt gitt konsesjon.
Saksgangen trinn for trinn
Et vindkraftanlegg er konsesjonspliktig (en konsesjon er en tillatelse til utbygger for å bygge og drifte kraftanlegget) når det er av en viss størrelse. Anlegg med installert effekt på mer enn 10 MW utløser krav om konsesjon, mens mindre anlegg går gjennom en annen prosess enn den vi beskriver her.
Kommunen skal behandle saken etter plan- og bygningsloven (arealavklaring), og NVE skal behandle saken etter energiloven (konsesjonsprosess). NVE kan ikke gi konsesjon til vindkraftanlegg på land før kommunen har avklart tiltaket etter plan- og bygningsloven.
1. Områderegulering – kommunen bestemmer
Første steg er kommunalt samtykke. Det kan ikke gis konsesjon til vindkraftanlegg på land før tiltaket er planavklart etter plan- og bygningsloven. Det vil si at kommunen må sette av arealer til vindkraft før det er mulig å bygge nye vindkraftanlegg.
Områdereguleringen skal ut på offentlig høring – da kan man komme med sine innspill til saken. Det er enten kommunen selv, eller konsesjonsmyndigheten (det vil si NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat) som sender ut høringen. Prosessen kan også startes ved at det er vindkraftutbyggeren som tar direkte kontakt med kommunen for å fortelle om sine planer.
I startfasen er det vanlig at utbygger ber om et oppstartsmøte med kommunen. Da skal det skrives referat (Pbl. §12-8), som man kan be om å få lese.
NB! Det legges opp til at saksbehandling av reguleringsplan i kommunen kan skje parallelt som NVE sin konsesjonsbehandling.
2. Melding – en tidlig varsling av et planlagt prosjekt
Melding om oppstart er et varsel fra tiltakshaver (dvs. utbygger) med informasjon om kraftanlegget de planlegger.
Hvis installert effekt på anlegget overstiger 10 MW må det på et senere tidspunkt lages en konsekvensutredning (KU). Meldingen skal inneholde et forslag til hva som skal utredes i KU, et såkalt «konsekvensutredningsprogram» (en plan for hvilke fagtemaer som skal undersøkes for det spesifikke prosjektet).
Meldingen sendes til NVE, og NVE sørger for at den legges ut på offentlig høring. I tillegg til at oppstarten skal kunngjøres i minst én avis, og i andre elektroniske medier (Pbl. §12-8). I forbindelse med høringen blir det ofte arrangert et folkemøte. På folkemøtet kan man komme med muntlige innspill i en tidlig fase.
3. Konsekvensutredning – en vurdering av anleggets effekter
Ofte forkortet til KU. En KU skal beskrive hvordan samfunn og miljø vil bli påvirket av vindkraftanlegget.
NVE må godkjenne planen for hva som skal undersøkes (konsekvensutredningsprogrammet), og utbygger sørger for gjennomføringen av konsekvensutredningen, ved å ansette konsulentfirmaer som utfører faglige utredninger.
Hva skal undersøkes i en KU?
Vi har en egen forskrift om konsekvensutredninger. I KU må det blant annet beskrives hvilken virkning vindkraftanlegget vil ha for naturmangfold, økosystemtjenester, nasjonalt og internasjonalt fastsatte miljømål, friluftsliv, landskap, forurensning, vannmiljø og samisk natur- og kulturgrunnlag.
4. Søknad og resultatene fra KU
Etter at konsekvensutredningene er gjennomført, sender utbygger en søknad om konsesjon for vindkraftverket (hvis de fortsatt vil gjennomføre prosjektet). Søknaden skal beskrive prosjektet og resultatene fra konsekvensutredningene.
Når NVE har mottatt søknaden og resultatene fra konsekvensutredning, sendes dokumentene på høring. I løpet av høringsperioden arrangerer NVE et åpent møte der alle kan komme med muntlige innspill.
I høringsuttalelsen kan man påpeke det hvis man mener det er svakheter ved utredningene. Etter at alle høringsuttalelser er gjennomgått, foretar NVE en befaring av det omsøkte planområdet. Berørte interesseorganisasjoner blir ofte invitert til disse befaringene, og det er lov å spørre NVE om å bli invitert med.
5. NVE gir tommel opp eller tommel ned
NVE fatter et konsesjonsvedtak der de gir et «ja» eller «nei» til vindkraftprosjektet. Man kan lese begrunnelsen for avgjørelsen i «bakgrunn for vedtak».
Når NVE har fattet konsesjonsvedtaket kan man klage på vedtaket innen 3 uker etter avgjørelsen (hvis man har rettslig klageinteresse). Klagen skal sendes til NVE.
Klagen kan gi tre utfall: vedtaket endres, oppheves eller opprettholdes. Hvis NVE vil opprettholde vedtaket til tross for klage blir saken sendt videre til Olje- og energidepartementet (OED) for endelig behandling.
6. Detaljplan
Før tiltakshaver kan starte byggingen av et anlegg som har fått konsesjon, må en detaljplan (tidligere kalt miljø-, transport- og anleggsplan (MTA)) for anlegget godkjennes av NVE.
Detaljplanen viser detaljerte utbyggingsplaner. Den gir oversikt over hvor turbinene skal stå, tilknyttet infrastruktur og andre inngrep (massedeponi, riggplasser, anleggsveier osv.). Den skal sendes på høring til berørte parter, og man kan komme med innspill.
I konsesjonen pleier det å stilles krav til at detaljplanen skal lages i kontakt med aktuelle berørte (kommunen, grunneiere etc.) som blir påvirket av anlegget. Her er det ingenting i veien for å ta kontakt med NVE dersom man ikke har blitt involvert i prosessen, men egentlig skulle blitt det.
Hvis NVE godkjenner en detaljplan, og man mener at denne detaljplanen ikke er god nok, er det mulig å klage på enkeltvedtaket (jf. forvaltningsloven §28). Hvis NVE velger å opprettholde vedtaket går saken til klagebehandling i Olje- og energidepartementet (OED).
Rekkefølge – detaljert plan kommer etter KU
Den detaljerte planen kommer etter at man har vurdert anleggets konsekvenser i en konsekvensutredning.
Hvis detaljplanen er annerledes enn planene som lå til grunn for konsekvensutredningene, skal detaljplanen inneholde info om endringene – og hvilke virkninger dette vil ha, for eksempel for naturen i området. Da må det også vurderes om det er behov for nye konsekvensutredninger.
Rebecca BiongHva skjer etter anleggets levetid?
Konsesjonen (tillatelsen) varer for maks 30 år.
Når konsesjonstiden løper ut, må det søkes om ny konsesjon eller tillatelse til nedlegging. Ved nedlegging skal anlegget fjernes og området tilbakeføres, men i de fleste saker er det mer sannsynlig at det søkes om ny konsesjon ettersom området er tilrettelagt for vindindustri.
Ved nedlegging skal landskapet så langt det er mulig tilbakeføres til naturlig tilstand.
Eieren av vindkraftverket må i driftsperioden sette av økonomiske midler til å dekke nedleggingskostnadene. NVE ber ofte om at det skal leveres et konkret forslag for dette innen det 12. driftsåret. Dermed kan det være interessant å følge med på om dette har skjedd eller ikke: man kan søke om innsyn i dokumenter på einnsyn.no eller kontakte saksbehandler hos NVE direkte for å spørre om utbygger har laget en plan for hvordan området skal tilbakeføres til naturlig tilstand.
Markedet for resirkulering og gjenvinning av brukte turbinblader er lite og burde bli bedre.
På tampen
Jo tidligere man kommer med sine innspill dess bedre! Det er større sannsynlighet for å ha reell påvirkningskraft hvis man involverer seg i startfasen av et prosjekt.
