Førdefjorden er en artsrik fjord med store naturverdier. Fire lakseførende vassdrag renner ut i fjorden, som har et særskilt vern som nasjonal laksefjord.

Nordic Mining fikk i 2015 tillatelse til å deponere opptil 250 millioner tonn gruveavfall Førdefjorden. Hvert år kan fire millioner tonn med avgangsmasser bli dumpet i sjøen. I 2021 fikk gruveselskapet også tillatelse til å slippe stoffet SIBX ut i den artsrike fjorden. Dette er et stoff som er svært giftig for vannlevende organismer, og det er lite kunnskap om hvordan stoffet vil brytes ned i fjorden. I 2020 fikk selskapet driftstillatelse.

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har påklaget alle tillatelset, uten å nå fram. Derfor bestemte de to organisasjonene seg for å saksøke staten sommeren 2022.

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom mener at Klima- og miljødepartementets tillatelse til å dumpe opptil 250 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden er et klart brudd med forurensningsloven og EUs mineralavfallsdirektiv. Ifølge lovverket skal det lages plan for tilstrekkelig avfallshåndtering, og minimering av avfall skal være en integrert del av prosessen. Da utslippstillatelsen ble gitt i 2015 forelå det ingen slik plan, og den er ennå ikke laget. Det var først etter at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom sendte varsel om søksmål til Klima- og miljødepartementet i mai i år at Miljødirektoratet bestilte planen fra gruveselskapet. Planen ble levert 5. juli 2022.

ESA behandler klage

Planene om gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjord er også klaget inn til EFTAs overvåkningsorgan ESA. I sin foreløpige vurdering skrev ESA til Klima- og miljødepartementet i oktober i fjor at sjødeponi kan være i strid med EUs mineralavfallsdirektiv.  Ifølge direktivet skal det lages plan for avfallshåndtering, der minimering av avfall skal være en integrert del av prosessen. Det har ikke skjedd i de planlagte gruveprosjektene ved Førdefjorden og Repparfjord.

I tillegg til klagene, pågår det også nå en rettstvist mellom Nordic Mining og gruveselskapet Arctic Mineral Resources (AMR) om rettighetene til mineralene i det aktuelle området. AMR har presentert planer om utvinning av granat på en langt mer skånsom måte, uten fjelltoppkapping, dagbrudd og dumping av gruveavfall i fjorden.

Nordic Mining skal drive et åpent dagbrudd i Engebøfjellet i Sunnfjord kommune. Der skal selskapet utvinne mineralet rutil, som kan brukes til å fremstille titandioksid, et hvitt fargestoff som blant annet brukes i maling, kosmetikk, tannpasta og papir.

Vil ramme livet i fjorden

Gruveavfallet vil inneholde store mengder finmalt stein, miljøgifter, mikroplast og kjemikalier som SIBX. Massene skal deponeres på sjøbunnen utenfor Engebøfjellet. Det vil ramme livet i fjorden hardt. Førdefjorden er en frisk og artsrik fjord med store naturverdier. Fire lakseførende vassdrag renner ut i fjorden, som har et særskilt vern som nasjonal laksefjord. Området hvor deponiet er planlagt, er et viktig område for den truede kysttorsken. Førdefjorden har en rik bunnfauna, og det lever flere rødlistede og fredede arter i fjorden, som har gitt livsgrunnlag for folk i flere tusen år. I dag er Førdefjorden viktig for naturbaserte næringer som sjømatnæring, laksefiske og turisme.

Naturvernforbundet mener at regjeringen må trekke utslippstillatelsen til gruvedumping i Førdefjorden.

Nesten ingen tillater gruvedumping

Norge er et av svært få land i verden som fortsatt tillater dumping av gruveavfall i sjøen. Både Indonesia og Chile har nylig vedtatt å slutte med slik gruvedrift. Norge står nå alene med Papua Ny-Guinea om å tillate nye prosjekter med gruvedumping i sjø.

– Skal Norge ha troverdighet i det internasjonale miljøarbeidet, kan vi ikke være det siste landet i verden som forurenser sjøen med gruveavfall. Vi krever nå at denne naturødeleggende praksisen blir forbudt, også i Norge. Det er viktig at Norge inntar en internasjonal lederrolle i arbeidet for et rent hav. Da må man snarest stanse alle tillatelser til gruvedumping, sier Anne-Line Thingnes Førsund, fylkesleder i Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane.

–  Det er helt uakseptabelt å dumpe millioner av tonn med gruveavfall i Førdefjorden. I tillegg til store mengder slam og partikler, inneholder gruveavfallet farlige miljøgifter. Dette er et svært risikabelt eksperiment. Det sier seg selv at vi ikke kan behandle fjordene våre på denne måten, sier Thingnes Førsund.

Havforskere fraråder

Havforskningsinstituttet har frarådet å dumpe gruveavfall i Førdefjorden, og protestene fra fiskeri-, sjømat-, reiselivsnæringen og miljøorganisasjonene har vært sterke. Norges Fiskarlag og Sjømat Norge er blant dem som har engasjert seg. Det er også stor motstand mot gruveprosjektet lokalt. Hele 60 lokale næringsselskaper har undertegnet et opprop mot gruveprosjektet. Grunneierne i området og Sunnfjord kommune er også mot sjødeponi.

Naturvernforbundet mener at det finnes gode alternativer til sjødeponi. I stedet for å deponere avgangsmassene i fjorden, er dette en ressurs som kan brukes til flere ulike formål. Vi mener også at gruvedriften bør skje ved underjordsdrift med tilbakefylling av restmasser i gruveganger.

8 av 10 mot gruvedumping

I den norske befolkningen er det stort flertall mot bruk av sjødeponi for gruveavfall. Ifølge undersøkelse Norstat utførte i desember 2021 sier 80 prosent nei til at gruveselskaper bør få lov til å deponere avfallsstoffer i sjø, slik det er planlagt i Førdefjorden og Repparfjord. Kun 9 prosent svarte ja. Det betyr at motstanden mot gruvedumping i sjø har styrket seg de siste årene. I en undersøkelse som TNS Gallup utførte i 2015 svarte 72 prosent nei til dumping av gruveavfall i norske fjorder.