Overforbruksdagen: Naturressursene oppbrukt for i år
24. juli er verdens overforbruksdag. Vi har da brukt opp vde ressursene som jorda skaper i løpet av et helt år. Resten av året lever verden på krita.

Det er organisasjonen Global Footprint Network som hvert år regner ut en dato for den såkalte overforbruksdagen. For hele verden samlet er årets dato 24. juli. Det er nesten en uke tidligere enn i fjor. Det betyr at verdens totale forbruk er mindre bærekraftig enn året før.
Nordmenns forbruk er skremmende høyt. I gjennomsnitt bruker én nordmann 18,6 tonn råvarer for å dekke sitt årlige private forbruk. Det vil si vekten av fire afrikanske elefanter. Til sammenligning er verdensgjennomsnittet per person 4,9 tonn – vekten av én elefant.
Allerede 16. april 2025 hadde vi nordmenn brukt ressurser tilsvarende det naturen bruker ett helt år på å gjenskape. Dette beskrives med begrepet overforbruksdag.
– Norsk forbruk er i dag veldig langt fra bærekraftig, og det kveler naturen vår. Det er ganske dramatisk når vi står midt i en klima- og naturkrise, sier nestleder i Naturvernforbundet Pernille Bonnevie Hansen.

Forbruk i ulage
Fram til 1970-tallet var verdens råvareforbruk omtrent i balanse med hva naturen gjenskapte på ett år. Nå bruker verden samlet sett opp alle ressursene før sommeren er over.
– Det at denne dagen kommer så tidlig, er en vekker for hvor skyhøyt forbruket vårt her i Norge er. Bare siden 2015 har norske husholdningers forbruk økt med hele 16 prosent. Selv om mange er klar over at vi kjøper og kaster for mye, tenker mange kanskje ikke over hvordan dette helt konkret påvirker jorda vi lever på. Det er ganske skremmende å dykke ned i, sier Bonnevie Hansen.
Konsekvenser for arter
For nettopp dét har Bonnevie Hansen gjort . Sammen med SINTEF har Naturvernforbundet utviklet et faktagrunnlag for å få svaret på hvordan nordmenns forbruk påvirker naturen og dyra våre.
– Når man hører om den norske overforbruksdagen, kan det fort føles abstrakt. Derfor har vi brutt det norske forbruket ned til en mer forståelig målestokk. Vi ser at norske husholdningers forbruk har store konsekvenser for artene og naturen vår, sier hun.
Studiene SINTEF-forskerne har gjennomgått viser at sammenhengen mellom forbruk i kroner og artstap er sterk, det ser vi på mange områder. Jo mer vi kjøper, jo mindre blir artsmangfoldet.

Det er en grunn til at den norske overforbruksdagen kommer så mye tidligere enn den globale. Nordmenn har et ekstremt høyt forbruk, enten det er snakk om mat eller tekstil – for å nevne noe. Rapporten fra Naturvernforbundet og SINTEF ble lansert i april 2023 . Følg med for å lære mer om konsekvensene av det norske forbruket – og hva vi kan gjøre for å snu om på utviklingen.
Ta bedre vare på det vi allerede har!
Det har nylig kommet regler som gjør at selgere av pc-er og mobiltelefoner må oppgi hvor reparerbare de er. Disse reglene skal etter planen utvides til å gjelde er rekke andre produkter.
Trenger du tips til hvordan du best kan ta vare på tingene dine? Sjekk ut nettsiden Ta vare på det du har – her finner du både fiksetips og oversikt over reparatører over hele landet.

Naturvernforbundet har mottatt støtte fra Bergesenstiftelsen for vår formidling om forbruk og naturtap.

I produksjonen av én smarttelefon produseres det 86 kilo avfall. Elektronikkprodukter står nå for en av de raskest voksende avfalls-strømmene i verden.

Vi nordmenn tenker sjelden over vannforbruket vårt. Her er det nok vann og det er rent. Slik er det ikke alltid der produkten produseres.

Norge var det lykkeligste landet i verden. Nå har vi falt til 7.plass, til tross for sterk økonomisk utvikling. På tide å legge vekt på andre ting enn bare økonomisk vekst?

Som det eneste nordiske landet, har norsk lykkenivå falt de siste årene.



