Oppdrettsindustrien truer villaks og sjøørret
Oppdrettsindustrien er en trussel mot villaks og sjøørret. Nå krever flere organisasjoner at myndighetene tar grep.
Antallet villaks inn til norske elver er halvert siden 1980-tallet. Det er det mange grunner til; både kraftutbygging, andre fysisk ødeleggende inngrep i elver samt forurensing har hatt stor negativ påvirkning.
Men i dag er det lakseoppdrett som står for særlig mye negative påvirkning på villaks og sjøørret.
De største truslene er rømming og genetisk utarming av villaks, samt den enorme produksjonen av lakselus i oppdrettsanleggene som igjen dreper villfisk. Særlig utsatt for lusedød er små lakseyngel (smolt) som må svømme gjennom mengder med lakselus i fjorden på vei ut fra oppvekstområder i elevene. Sjø-ørreten, som lever nesten hele sitt liv i fjordene, svømmer i store lusemengder i hele sin sjøvannperiode før de går opp i elvene for å gyte.
Lakselusa bruker fisk som mellomvert og fester seg på villfisken. Lusa spiser skinn, blod og kjøtt og lager store sår på villfisken. Fisk angrepet av lus får dårligere vekst, saltbalansen i fisken blir svekket og den blir mer utsatt for sykdommer, infeksjoner av sopp og bakterier. Det er ofte døden som venter luseskadet villfisk.
På voksne fisker kan 6-7 lus være nok til at en fisken blir betydelig svekket med stor sjanse for dør. På smolt kan noen få lus drepe fisken.
Ødeleggende hybrider
Når laks rømmer fra oppdrettsanlegg byr det på store utfordringer med genetisk innblanding og svekkelse av villaksen. Rømt oppdrettslaks går opp i elvene og gyter, forstyrrer og delvis ødelegger gytingen for villfisk og den hybridiserer med villfisk, noe som fører til uheldige genetiske endringer i avkommet. I tillegg er det mye uorganisk og organisk forurensing fra lakseoppdrett, som også av forskningen anses som betydelige negative påvirkninger på fjordøkosystemene våre.
– Alle disse negative økologiske påvirkningene burde gå inn som del av vurderinger av status for kystvann og elver i de norske vannforvaltningsplanen. Det er uansvarlig at ikke oppdrettsnæringen pålegges å redusere det økologiske fotavtrykket som næringen setter på økosystemer og arter i fjord og elv, melder Naturvernforbundets fagleder Arnodd Håpnes i et felles brev med Norske Lakseelver, Sabima og Norges Jeger og Fiskerforbund
Brevet er sendt til ESA – Eftas overvåkingsorgan – for å varsle om de enorme negative biologiske og kjemiske påvirkning ved norsk lakseoppdrett.
-Norge klarer ikke å inkludere og levere forskningsbasert fakta i sin rapportering opp mot EUs vannrammedirektiv. Det må pålegges mye mer ambisiøse tiltak som del av oppdrettsnæringen bidrag for å redusere deres økologiske fotavtrykk. Dette må gjøres både for å følge opp vannforskriften men ikke minst er det helt avgjørende for Norges arbeid opp mot Naturavtalen, siden vi både skal stanse og reversere artstap og restaurere natur, fortsetter Håpnes på vegne av organisasjonene.
Da kan ikke myndighetene velge å se bort fra den aller største negative påvirkningsfaktoren på kystvann, villaks og sjøørret, nemlig oppdrettsindustrien.
Felles arbeid for bedre forvaltning
Naturvernforbundet, Norske Lakseelver, Sabima og Norges Jeger og Fiskerforbund har sendt et brev til ESA (Eftas overvåkingsorgan) med en detaljert oversikt om norsk oppdrettsindustri sin enorme negative biologiske og kjemiske påvirkning. Vi har gitt utfyllende og oppdatert faglig dokumentasjon på hva norsk lakseoppdrett gjør med våre kyst- og elveøkosystemer med særlig vekt på negative effekter på villaks og sjøørret. Vi påpeker at Norge har et internasjonalt bevaringsansvar for den rødlista villaksen.
Brevet er oppfølging av organisasjonenes arbeid for bedre vannmiljøforvaltning og strengere krav til oppdrettsnæringen. Vi mener Norge bryter intensjonene med EUs vanndirektiv og vannforskriften fordi myndighetene unnlater å ta med og vurdere de store negative biologiske effektene fra oppdrettsindustrien i vannforvaltningen.
