Oslofjorden trenger helhetlig vern
Vi må jobbe med alle truslene samtidig, for Oslofjorden er i krise. Men hva inneholder egentlig et helhetlig vern av Oslofjorden?
– Vi trenger en helhetlig plan. Vi må jobbe med alle truslene samtidig, for fjorden er i krise. Folk skjønner også at det haster, derfor er det mange som har møtt opp her på foredragene på Oslofjordkonferansen, åpnet leder Truls Gulowsen sitt foredrag med på Oslofjordkonferansen i mars i år.
-Den store oppmerksomheten har ført til en situasjon der politikerne nærmest konkurrerer om å være best på å foreslå tiltak for å redde Oslofjorden. Dessverre ser vi at de som faktisk har makten til å gjøre nødvendige endringer, ennå ikke er villige til å ta grepene som trengs, sa han videre.
Hva er problemet i Oslofjorden?
Oslofjorden er offer for påvirkning fra både kloakk, industri, jordbruksavrenning, mudring og dumping, og har hatt et historisk overfiske.
Omlag halvparten av Norges befolkning sokner til Oslofjorden. Det gjør at livet i fjorden er under stort press, og forskerne har de siste tiårene sett tegn på at økosystemet langs kysten fra svenskegrensa til Agder kollapser. Tang, tare og ålegress forsvinner, noe som er vesentlig, siden dette er viktige habitater for en rekke fiskearter. Fjæra gror igjen med trådalger, også kalt lurv som kveler annet liv. Og det er svært lite igjen av fjordbestandene av den viktige kysttorsken.
Det er mange problemer som rammer Oslofjorden, men vi vet heldigvis også allerede mye om hvilke tiltak som kan redde fjorden.
Hva er løsningene?
-Det er åpenbart at vi må gjøre noe mot overgjødslingen. Både fra jordbruk, kloakk og fabrikker som Chemring Nobel. Jeg tror det fleste også forstår at fisketrykket må ned, men det er likevel vanskelig for mange å forstå at det også er nødvendig med vern, i havet på akkurat samme måte som på land, sier Naturvernforbundets leder.
Å etablere verneområder gir et ekstra lag av robusthet i naturen. I verneområder kan bestander, naturmangfold og miljøkvalitet bygge seg opp mye raskere enn steder der det fortsatt er fiskepress og forurensning. Havvern er særlig aktuelt som ingrediens i kystforvaltninga i Oslofjorden og på andre kyststrekk som behøver førstehjelp.
Hvilke områder bør vernes, mot hva?
-Vi trenger å beskytte fisken på mange steder i livssyklusen, fra frunt til dypt vann, og så er det ikke så farlig om vi beskytter litt mer enn det absolutte minimum vi må. Systemet er i krise, og da må vi tørre å ta i litt, sa Truls Gulowsen på Oslofjordkonferansen. Han ga eksempler:
- Ålegress, hekkeholmer og rik bløtbunn, viktige oppvekstområder på grunt vann blir skadet av bygging, mudring og båthavner. Hvorfor ikke lage mer vern her?
- Gytefelt, tareskoger og næringssøkområder litt lenger ute i fjordbassengene er utsatt for både overfiske og oksygensvikt fra for mye utslipp. Hvorfor ikke verne noen deler av de viktige fjordområdene permanent, hele året?
- Bløtbunnsområder på dypere vann i Skagerrak trues av inngripende fiskeredskaper som bunntrål, snurp og garn, samt generelt overfiske fra både yrkes- og fritidsfiske. Med overtråling flere ganger i året rekker langlivede svamphager, korallrev og andre viktige «fiskebyer» aldri etablere seg. Hvorfor ikke lage flere fiskefrie soner? Må vi fiske overalt?
Vernet bør dekke viktige funksjonsområder sjødyrene trenger i løpet av livet, og danne nettverk av verneområder så dyrene kan reise mellom dem, ikke bare ligge som beskyttede med isolerte steiner med liv ute i en ørken.
Oppskriften på 30 prosent vern i Oslofjorden
Naturavtalen sier at det er lurt å verne 30 prosent av naturarealene i verden, også i havet. Eksperter har sagt at i Oslofjorden og Skagerrak er det spesielt behov for 30 prosent vern fordi det er et system i krise. Naturvernforbundet foreslår en oppskrift for å nå 30 prosent:
- Start med vern av kjente forekomster, som ålegressenger, gyteområder og hummerhabitater. Vi vet allerede ganske mye om hvor naturverdiene er.
- Utvid de naturvernområdene som allerede finnes, hekkeholmer, hummerreservater, gyteområder, nasjonalparker (m.m) med marine funksjonsområder.
- La alle kommuner bidra i dugnaden
- Sørg for at vernet er ekte.
- Som minimum, sikre at alle marine nasjonalparker er inngrepsfrie.
Mange viktige naturtyper i sjøen er allerede kartfestet, og gir godt grunnlag for vern. Vi har kart med oversikt over for eksempel ålegressenger, men de er enda ikke vernet. Massevis av ressurser finnes, men vi har ikke tatt konsekvensene av behovet for mer vern, verken i våre fjordområder eller lenger ute i havet.
-Vi må huske at torsken, som alle andre i dette økosystemet, trenger ikke bare en type natur til hele sin livssyklus. De er sårbare og har ulike behov i mange sammenhenger, og vi må nok en gang være litt rause og verne både dyphavsområdene, gyteområdene, oppvekstområdene, og der vi ikke helt vet hva de driver på med, sier Gulowsen.
Gyteområder for torsk
Vi har vern av kysttorsken i Indre Skagerrak i de viktigste kjente gyteområdene, i gyteperioden, fra januar til april. Ålegresset i de samme fjordene er ikke vernet, hvor skal da yngelen vokse opp? Forskning viser at torskebarna er helt avhengig av ålegress, men ålegresset trenger også torsken, og da må såklart mer av det viktige ålegress vernes om vi skal kunne gi fjorden den nødhjelpen den trenger.
-Hvorfor er ikke dette et helårs verneområde? Hvorfor er det ikke bare fullstendig forbudt for alle å fiske denne torsken, og alt annet i det området, som vi vet at er utrolig viktig for hele systemet? Det burde vært en såkalt “no-brainer”, et spørsmål som svarer seg selv, men det er det utrolig nok ikke, sa Gulowsen, og viste til Indre Oslofjord
Sjøfuglreservater
Tilsvarende gyteområdene for fisk, har vi mange sjøfuglreservater. Veldig ofte er det steinen og hekkeplassen som er vernet, ikke resten av funksjonsområdet, selv om det ofte kan ligge store kartlagte ålegressenger, eller annen natur verdifull for fuglenes næringssøk like ved disse hekkeholmene.
La oss være litt rause! Naturavtalen sier 30 prosent vern, og da må vi være litt rause, ikke drive med sånne “frimerkeområder”.
Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet
Mer marint vern – fordi det virker!
-Det er mye enklere å oppnå forbedringer med vern enn å skulle styre hver enkelt aktør med et stort sett av detaljreguleringer i alle områder. Vi har sett gladsaker med etablering av fredningsområder i hummerhabitater, og de fungerer! mener Naturvernforbundet.
Nedover kysten har vi allerede mange små områder med vern av hummer eller sjøfugl eller sjøørret eller torsk her og der. Vern virker! Det er grundig forsket på og dokumentert i flere tiår. Der dyrene får være i fred blir de fort større og flere.
-Oslo har for eksempel vernet et ganske stort område av sitt totale sjøareal i form av hummerfredningsområder. Både jeg og flere andre i Naturvernforbundet har vært med på merking og telling av hummer, og vi ser at i disse område er det mer hummer. Teorien er da at det skal bli flere andre ting når det ikke er lov å fiske i disse fredningsområdene. Det viser seg fra flere områder at dette virker! Da burde vi jo kanskje gjøre mer av det? «
For Skagerrakområdet sier ekspertene at vi burde sette av minst 30 prosent til vern.
Slik kan 30 prosent vern av havet i Sørøst-Norge se ut:
Størstedelen av indre Oslofjord må vernes, mener Naturvernforbundet. Det er i dag krise i fjorden som er hjemmefjorden for veldig mange mennesker. Det er i tillegg liten verdi av det som tas opp av fangst i kommersielt- og fritidsfiske i dette området, så burde ikke være så vanskelig å regulere. Klart man kan holde visse veldefinerte soner åpne for både yrkesfiske og fritidsfiske, men som hovedprinsipp bør mye mer enn i dag vernes.
Man kan lett styrke hummer- og fuglefredningen i alle kommunene og utvide de verneområdene.
I tillegg må man ha vern mot alle unødvendige og naturskadelige inngrep i de marine nasjonalparkene, noe man kanskje skulle tro allerede var praksis ettersom det er nasjonalparker.
Man kan også utfordre kommunene til å velge nye områder for vern.
Og staten kan verne deler av særlig verdifulle og sårbare områder (SVOer) allerede kartlagt og verdisatt.
Gode grunner for å
etablere marint vern
Når vi peker ut havområder der naturen prioriteres og beskyttes, skaper vi grunnlag for en sunnere og vakrere havnatur med større fiskebestander. Det viser erfaringer fra for eksempel Storbritannia, Danmark og her hjemme i Norge. Der bugner det av hummer, fisk og skjell i bunntrålfrie marine verneområder.
- Livet i havet trenger noen plasser å være
i fred, formere seg og kunne vokse opp
trygt. - Nullfiskesoner betyr mindre fiskemuligheter akkurat der, men ganske snart et
overskudd av fangstmuligheter i områdene rundt. - Marint vern styrker fiskebestander, bærekraftig reiseliv og lokal matauk.
- Et friskt og mangfoldig økosystem i
sjøen gir motstandsdyktighet mot klimaendringer og forurensning. - Det er lettere å holde godt fiskeri- og
naturoppsyn innenfor bestemte områder
enn overalt.
Må være ekte vern
Vi er veldig stolte av våre marine nasjonalparker, men fungerer vernet i praksis? I formålsparagrafen for Hvaler marine nasjonalpark står det for eksempel at nasjonalparken skal:
- bevare et undersjøisk landskap,
- bevare økosystemer på land og i sjø med naturlig forekommende arter og bestander, kystlandskap med sjøoverflate og havbunn med korallrev, hard- og bløtbunn.
Likevel er det fortsatt lov til å bunntråle. At alt som er lov i Oslofjorden også er lov inne i de marine nasjonalparkene, er noe kanskje mange ikke vet. Det er ganske små trålere i Oslofjorden, men de etterlater store og alvorlige spor.
I bildet under (t.h) ser vi at det ikke er noen synlig forskjell mellom områdene som er del av nasjonalpark og ikke, og det tråles like mye innenfor som utenfor verneområdet med unntak av lille Jomfruland nasjonalpark som har trålforbud.
Vi vet at vern fungerer. Derfor er det viktig at naturavtalen og målet om 30 prosent vern følges opp, og faktisk gjennomføres. Vi har mulighet til å gjenoppbygge livet i Oslofjorden, men det krever at vi handler nå, og etablerer mer og ekte vern.
