– Wisting ligger i et værhardt, arktisk havområde midt i sjøfuglenes rike. Ved en oljeutblåsning er det risiko for at oljen treffer Bjørnøya, polarfronten eller iskantsonen. Det kan få enorme konsekvenser for livet i havet og kritisk truet sjøfugl. Derfor er det svært urovekkende at det ikke har blitt gjort en grundig utredning, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.  

I et felles høringsinnspill med flere andre organisasjoner krever Naturvernforbundet nå at Equinor gjør en langt grundigere vurdering på konsekvensene både for miljø og klima. 

Ifølge Norsk Institutt for Menneskerettigheter (NIM) må selskapene også utrede klimakonsekvensene av oljen som selges til utlandet og kunne dokumentere at utslippene fra Wisting ikke bryter med 1,5 graders målet. Det er ikke gjort. 

– Det er svært kritikkverdig at Equinor ikke har utredet for disse klimakonsekvensene, sier Truls Gulowsen. 

Naturvernforbundet er også kritisk til vurderingene rundt oljevernberedskapen. For eksempel antas det at en sjøbunnsutblåsning fra oljefeltet vil vare i 16 døgn. Samtidig kan det ta opptil 98 døgn før man har klart å bore en avlastningsbrønn for å stanse utblåsningen.  

– Det finnes ingen tidligere erfaringer med oljeproduksjon i dette området. Da er det ekstra bekymringsfullt at man ikke har planlagt beredskapen tilstrekkelig dersom det skulle skje en alvorlig ulykke, sier Gulowsen. 

Det er heller ikke beskrevet hvordan Equinor vil klare å hindre at oljen treffer Bjørnøya eller oppvekstområdene til sjøfugl ved en alvorlig ulykke. Dersom oljen for eksempel skulle nå de kystnære områdene ved Bjørnøya, viser beredskapsanalysen at man i snitt bare vil klare å fange opp 7,8 prosent i vinterhalvåret.   

– Bjørnøya er avgjørende for flere kritisk truede sjøfugl som lomvi og polarlomvi. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på sjøfuglbestanden i Arktis. Et oljefelt her, midt i sjøfuglenes rike vil være totalt uansvarlig, mener Gulowsen.

Oljefeltet Wisting er også planlagt elektrifisert med kraft fra land. Elektrifisering av Wisting, på toppen av at Melkøya med all sannsynlighet blir elektrifisert, vil til sammen kreve i underkant av 3 TWh strøm i året.

– Vi mener at kraft fra land er en dårlig løsning, både fordi elektrifisering av petroleumsaktivitet er feil prioritering av fornybar energi, og fordi krafttilgangen avhenger av inngrep i reindriftsområder. Elektrifiseringen vil binde opp verdifull kraft som ellers kunne vært brukt av næringer og husholdninger, sier Gulowsen.