Lørdag endte klimatoppmøtet i Doha med enighet om blant annet en videreføring av Kyoto-avtalen fra 2013 til 2020. Det samlede resultatet er likevel svært magert, og langt ifra nok.
Rentbrennende ovner kan være en løsning på helse-, forurensnings- og energiutfordringer.
Å bruke energi smartere er viktig både for fattige og rikere land. FNs klimapanel sier at energieffektivisering er det billigste og enkleste tiltaket for å kutte utslipp av klimagasser. Smart bruk av energi er også ofte den beste løsningen for å sikre energitjenester til de fattigste.
Oljen blir av mange utviklingland sett på som både en velsignelse og en forbannelse. Oljen kan bidra med sårt tiltrengte inntekter, men bringer også med seg store miljømessige og sosiale problemer.
Mens vestlige ledere beklager seg over nye kullkraftverk i Kina og India så får noen av de samme kullkraftverkene store penger fra rike land. - Pengene bør heller brukes på å støtte ren energi og energieffektivisering, sier Lars Haltbrekken.
En ekspertkomité har gjennomgått hvordan FNs klimapanel arbeider. De har ikke vurdert innholdet klimapanelets rapporter. Komiteen anbefaler endringer i klimapanelets struktur og oppbygning for å sikre bedre kontroll og bedre kommunikasjon til allmennheten.
Menneskeskapte klimaendringer og tap av naturmangfold er de to største miljøutfordringene verden står overfor. Norsk skogbruk kan bidra til å løse klimaproblemet, men det er viktig at dette ikke skjer på en måte som truer naturmangfoldet.
Solenergi er blant de energikildene som kan ha minst negative natur- og miljøkonsekvenser. Det krever at vi bygger smart. Her kan du lese om Naturvernforbundets syn på solkraft.
Vi må erstatte bruken av fossil energi med fornybar energi. Denne energien må fremstilles uten å ødelegge naturen.
Det er fullt mulig å holde global oppvarming under 1,5 grader hvis vi kutter utslipp raskt og dypt, og øke og verne skogområder, ifølge FNs klimapanel og forskere. Verden må kutte utslipp minst 45 prosent innen 2030 på vei mot netto null utslipp i 2050. Dessverre ligger verden - og Norge - ikke an til å nå klimamålet. Vi trenger derfor en mer ambisiøs klimapolitikk.
En stor helsefare ved global og lokal oppvarming er økt utbredelse av vektoroverførte sykdommer, altså sykdommer som overføres av en bærer som for eksempel mygg, flått eller snegler.
FNs klimapanel advarer om at 20-30 prosent av jordens arter kan bli utryddet som følge av menneskeskapte klimaendringer. Vi gir deg historien om ti av disse.