Gjennom FNs konvensjon om biologisk mangfold har verdenssamfunnet blitt enige om å stoppe utryddelsen av naturmangfoldet. Nå skal enkeltlandene følge opp slike vedtak i hvert enkelt land.

De siste femti årene har vi utslettet mer av verdens arter og naturtyper enn de foregående ti tusen årene til sammen. Og utslettingen fortsetter, til tross for at vår framtidige matsikkerhet, helse og velferd står og faller på et mangfoldig dyre- og planteliv og velfungerende økosystemer.

Matsikkerhet, rent drikkevann, ren luft, beskyttelse mot ekstremvær og naturkatastrofer, medisiner, rekreasjon og livsglede: Tjenestene vi får fra verdens økosystemer er utallige og livsviktige. Naturmangfold er den store variasjonen av arter, genetisk variasjon og naturtyper som sammen danner brikkene i det som blir disse livsviktige økosystemene. Derfor er det dramatisk for livet på kloden når mangfoldet av arter utryddes i et tempo som er minst tusen ganger så raskt som naturlig.

Gjennom Konvensjonen om biologisk mangfold har verdenssamfunnet blitt enige om å stoppe denne utryddelsen. Konvensjonen er et viktig rammeverk, men det er likevel det som skjer på bakken – innenfor hvert enkelt lands grenser – som vil avgjøre om man når målet. Derfor er det avgjørende hva Norge gjør: Hvordan vi forvalter naturrikdommen innenfor våre grenser og hvordan vi påvirker det biologiske mangfoldet i verden utenfor.