Jernbanen i Norge: Et nytt «annus horribilis»?

2023 ser dessverre ut til å bli det verste jernbaneåret siden 2000. Hvordan kan vi komme ut av uføret?

Tog

År 2000 regnes gjerne som «annus horribilis» for jernbanen i Norge. Da var det to alvorlige ulykker og i tillegg store problemer med nytt togmateriell og lokomotivførermangel. Det førte til omfattende innstillinger og forsinkelser.

2023 ser dessverre ut til å bli det verste jernbaneåret siden da. Denne gangen er vi heldigvis spart for ulykkene, men det har vært mye annet. Konsekvensene av ekstremværet Hans, med ødelagt jernbanebru ved Ringebu, er det desidert mest alvorlige, med store ringvirkninger.

Behovet for en attraktiv jernbane er ikke blitt mindre. Vi trenger energi- og arealeffektive løsninger når fossil energibruk skal fases ut. Det er verken natur eller energi å avse til alternativet – å bygge ut motorveier og flyplasser etter prognoser om evig vekst.

Heldigvis er det stor interesse både blant folk og i næringslivet for å bruke toget.

Godstrafikken på bane har vist en positiv trend etter en lengre nedtur. På banenettet mellom Lillestrøm og Bodø, inkludert Dovrebanen, overstiger etterspørselen tilgjengelig kapasitet. Gründerselskapet Onrail har oppnådd suksess med godstog mellom Oslo og Åndalsnes, med stort sett fulle tog og overskudd første driftsår – etter at de tradisjonelle aktørene la ned tilbudet. Nå etter brukollapsen er varene overført til lastebil, og det er uvisst hvor lett det blir å få alt tilbake på sporet den dagen Dovrebanen åpner.

Etter et par år med reduserte etterspørsel som følge av pandemien valgte togselskapet SJ å sette inn flere avganger mellom Oslo og Trondheim. Det tar tid å innarbeide slike forbedringer, men nå er alt snudd på hodet. Heller ikke det populære nattoget får kjøre. Her har sovevognene stadig vært utsolgt, og det er en viktig forbindelse, ikke bare mellom Østlandet og Trøndelag, men også for reiser til og fra Nordland. Det var ikke uten grunn at SJ skulle sette inn flere hvilestolvogner i nattoget nå i høst.

Heldigvis kan noe av togtrafikken mellom Østlandet og Trøndelag gå via Rørosbanen mens Dovrebanen er stengt. Men den banen er ikke elektrifisert, noe som betyr høyere driftskostnader og økte utslipp. Som følge av manglende investeringer har Rørosbanen få kryssingsspor. Derfor er antall persontog nå redusert drastisk for å få plass til flere godstog. Det er helt riktig å prioritere godstrafikken her, men det viser at brukollapsen får negative konsekvenser for togpassasjerer også på andre strekninger.

Det er et tankekors at klimaendringene, som bidrar til mer ekstremvær, nå spenner beina under et klimavennlig transportalternativ.

Jernbanen greide å løfte seg gradvis etter katastrofeåret 2000. Dette skjedde der politikerne var villige til å satse. Med baneutbygginger inn mot Oslo og innkjøp av nytt togmateriell var det mulig med et langt bedre togtilbud, som igjen ga en kraftig passasjervekst. Tilsvarende forbedringer, blant annet på Jæren, førte til det samme. Derimot ser vi at toget taper der motorveiene bygges ut og det ikke satses på bane, blant annet mellom Oslo og Kristiansand.

Neste år skal regjeringen legge fram en ny Nasjonal transportplan. Mye tyder på at planen vil legge vekt på å ta vare på infrastrukturen vi har. Det trengs, ikke bare for bane, men også for vei. Kommunenes interesseorganisasjon KS har nylig lagt fram beregninger som viser at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er på 100 milliarder kroner. Men fulle jernbaner viser også at vi trenger flere og lengre kryssingsspor og mer dobbeltspor. Og det trengs ytterligere tiltak som styrker godstransporten med tog, som har måttet gå for lut og kaldt vann i flere tiår. Verken pengesekken eller miljøet kan tillate at den nye transportplanen viderefører Solberg-regjeringens kraftige motorveisatsing.

Men vi kan ikke vente til ny Nasjonal transportplan for å få skikk på Dovrebanen. Her trengs det umiddelbar handling. Ny bru ved Ringebu må snarest på plass, med friske midler. I mellomtida er det viktig at regjeringen støtte opp om togaktørene som er i gang med å satse, for å hindre at de kollapser og plasserer jernbanen på et sidespor.


(Dette debattinnlegget er først publisert, nærmest identisk, i Aftenposten 10. september 2023)