#LaElvaLeve – Ta vare på de fossene vi har igjen
Sju av de ti høyeste fossene i Norge er lagt i rør. To tredeler av de større elvene våre er regulert. Nå må vi ta vare på våre siste, urørte elver og fosser.
Darijus StrasunskasTenk deg et Norge helt uten brusende elver og fossefall. Hvor mye er det greit å bygge ut? Norges strømforsyning er basert på den fornybare energikilden vannkraft. Men nå har vi bygd ut så mange elver og fosser at det må være stopp. Framtidige generasjoner må få oppleve urørt vassdragsnatur.
Unik natur
Norge hadde ni av verdens 20 høyeste fosser. Sju av de ti høyeste fossene i Norge er lagt i rør. Over to av tre store vassdrag er alt regulert og demmet opp. Majestetiske elver er redusert til kunstige innsjøer.
Mye nedbør og bratte fjell gjør den norske vassdragsnaturen unik, det legger grunnlaget for særdeles verdifull natur. Fossekallen, elvemuslingen og villaksen er alle eksempler på arter som er totalt avhengig av vann i elvene. Skal vi redde denne særegne naturen, har vi ikke råd til å miste mer. Det er på høy tid å ta vare på restene av urørt, norsk vassdragsnatur.
Varierer naturlig
Vannkraften er selve ryggraden i det norske kraftsystemet. I dag står 1 769 vannkraftverk for om lag 87 prosent av den samlede norske normalårs-produksjonen. I et normalår skaper vannkraften rett oppunder 140 milliarder kilowattimer (140 TWh).
Vannkraft: 84 %, Vindkraft: 13 %, Termisk energi/ jordvarme: 2 %, Solenergi: 0,3 %
Vanntilsig og installert produksjonskapasitet danner grunnlaget for vannkraften. Mengden tilsig varierer betydelig både gjennom året og fra år til år. Tilsiget er størst under snøsmeltingen om våren, og det avtar normalt utover sommeren og frem mot høsten. Høstflommer gir normalt en økning i tilsiget mens det vanligvis er svært lite i vintermånedene.
Mye kraft å hente
Norge har de siste årene hatt en betydelig netto krafteksport. Vi produserer mer strøm enn vi bruker. Det betyr at vi egentlig ikke har noen kraftkrise i Norge nå. Problemet er at vi mange steder mangler kraftledninger for å bringe kraften fram til de som trenger mer.
Og vi kommer til å trenge mer tilgang på energi etter hvert, blant annet for å erstatte fossil energi. Det er imidlertid mulig å hente svært mye av dette gjennom energieffektivisering, oppgradering av eksisterende vannkraftverk, solkraft på tak, langs/ over veier, parkeringsplasser og liknende, og vindkraft på «grå» arealer – i stedet for nye utbygginger som sender enda flere vassdrag i rør.
Sendes ut av landet
Utveksling av kraft gjennom eksport og import med våre naboland er fornuftig. Uten mulighet for å importere kraft i år med lite nedbør i Norge, måtte vi ha bygd ut flere kraftverk enn vi ellers hadde behøvd – med store, unødvendige naturinngrep.
Vannkraft er en fleksibel og stabil energikilde. Vannet kan lagres i magasiner i perioder med overskudd – til perioder hvor naturlig tilgang til kraft er lav og forbruket høyt. Vannkraftverk kan starte og stoppe produksjonen på kort varsel. Den kan gi elektrisitet når det trengs.
Vannkraftmagasiner (kunstige innsjøer) gir stor fleksibilitet og mulighet til å produsere kraft etter behov, enten på timen eller i et mer langsiktig perspektiv over dager, uker og sesonger.
Dette gjør vannkraft særlig godt egnet som energikilde i framtidas kraftsystemer, som vil kombinere fleksibel vannkraft med varierende kraftproduksjon fra vind og sol. Norges vannkraft fungerer som Europas største fornybare batteri. Nær 50 prosent av magasinkapasiteten i Europa ligger i Norge, og Statkraft eier rundt halvparten.
Vannkraft er viktig, men vi må ta vare på vassdragsnaturen – langs fosser, elver og innsjøer. Jo mer som er bygd ut, jo større verdi har også den, ikke bare for plante- og dyreliv, men for alle mennesker som kan få oppleve mektig, urørt natur.
