Bil og vei

Transport står for rundt en tredel av de samlede norske klimagassutslippene. Veitrafikken er fortsatt den største utslippssektoren – tross overgang til elbil.
I tillegg krever veitrafikk store arealer og bidrar til luftforurensning, plastforurensning og støy.

I Norges klimaregnskap for 2023 står veitrafikken for 8 millioner tonn CO2-utslipp. Det er drøyt 17 prosent av Norges totale klimagassutslipp. Selv om nesten alle nye personbiler nå er elektriske, og elektrifiseringen også har kommet et stykke når det gjelder busser og ferjer, er transport vår største utslippssektor. Og veitrafikken står for brorparten av utslippet.

Forurenser luft, vann og jord

Veitrafikken bidrar til lokal forurensning. Slitasje av plastholdig materiale fra dekk og veimaling samt svevestøv og partikler fra dieselforbrenning og asfaltslitasje er hovedkildene. Dette rammer spesielt de større byområdene. Her er luften jevnlig så forurenset at det utgjør en akutt helsefare for folk i nærheten. Plastmateriale fra bildekk er den største kilden til plastforurensning i Norge. 80 prosent av plastpartikler undersøkt i vann fra Oslofjorden stammer fra asfalt og bildekk.

Sårbare grupper som eldre, astmatikere og andre med hjerte- eller luftveislidelser blir hardest rammet av luftforurensningen. Derfor er det nødvendig med strengere restriksjoner mot biltrafikken, og en stor satsning på de miljøvennlige alternativene.

I dag er det ofte enklere og mer attraktivt å velge bilen enn mer miljøvennlige alternativer – selv i byene. Når politikerne fortsetter å bygge ut motorveier legger de til rette for at veitrafikken og klimagassutslippene skal øke. Utslippene per kjøretøy har gått ned med årene, men trafikkveksten har ført til at nettoeffekten er liten.

Spiser areal

Veiene som bygges for fortsatt vekst i biltrafikken, tar store arealer. Det bidrar til oppsplitting og nedbygging av naturområder, som er den største trusselen mot norsk natur i dag. Viktig matjord, verdifulle naturområder og velbrukte friluftsområder ligger ofte i motorveienes traseer.

I tillegg bygges ofte store næringsområder i tilknytning til motorveiene. Disse bygges gjerne for at kommunene langs veien skal få tilby ferdigplanerte tomter til eventuelle næringsetableringer. Dette skjer i konkurranse med andre kommuner langs veien – uten at det eksisterer planer om å bygge noe som helst. Slik systemet fungerer i dag, legges det opp til en konkurranse mellom kommunene om å planere mest mulig av sin natur for å gjøre seg interessante for næringsutviklere. Naturen blir den store taperen.