Myter om atomkraft

Vi trenger atomkraft for å løse klimakrisen

• All energiproduksjon har miljøkonsekvenser. Men vi må velge løsninger som gjør minst mulig skade, og bruke energien mest mulig effektivt.
• Vi har dårlig tid på å kutte klimagassutslippene. Men vi kan ikke løse klimakrisen ved å skape andre store problem for framtidige generasjoner.
• Det er mulig å nå FNs klimamål uten atomkraft. Tyskland klarer å legge ned både kullkraft og atomkraft. Både kull og atomkraft skal fases ut av energisystemene, men rekkefølgen kan vi diskutere.
• Klimakrisen kan gjøre framtidas samfunn mer ustabile enn dagens. Da blir det enda vanskeligere å lagre atomavfall trygt.

FNs klimapanel anbefaler atomkraft, vi må høre på forskerne

• Klimaforskerne sier at vi må redusere klimagassutslippene raskt. Å høre på klimaforskerne betyr å redusere klimagassutslippene raskt. Det skal vi selvsagt gjøre.
• FNs klimapanel har scenarioer der atomkraft er med. Det er flere veier til målet, og naturvernforbundet mener at atomkraft skaper så alvorlige problemer at atomkraft bør fases ut.
• Atomkraften øker i scenarioene fra FNs, men fornybar energi øker mye mer. Scenarioene er ikke forslag fra FNs klimapanel, men mulige framskrivinger av framtida.

Thoriumsreaktorer er trygge og produserer mindre avfall

• Det stemmer at thoriumbrensel har fordeler framfor uran- eller uran/plutoniums-brensel. Atomreaktorer med thorium-basert brensel vil kunne produsere mye mindre langlivet radioaktivt avfall. Det vil også være vanskeligere å produsere våpen fra restene.
• Thoriumreaktorer vil være tryggere enn dagens reaktorer, men de er altså ikke kommersielt tilgjengelige i dag. Flere bedrifter arbeider med å utvikle thoriumatomreaktorer, men det eksisterer i dag bare noen få prototyper.
• Det er vanlig å dele opp kommersielle atomreaktorer i generasjoner. Sikkerheten på de atomanleggene som bygges i dag, tredjegenerasjons reaktorer, er vesentlig høyere enn førstegenerasjon-reaktorene som er over 40 år gamle. Reaktoren som ble ødelagt i Tsjernobyl-ulykken var for eksempel en førstegenerasjons-reaktor. Det er fortsatt flere slike i drift.
• Litt avhengig av hvem du spør, vil det være 10-15 år til fjerdegenerasjonsreaktorer som thorium-reaktorer blir kommersielt tilgjengelige. Strengt tatt blir dette tidsperspektivet stadig forskjøvet, det lå 10 år fram for 10 år siden også. Dermed er ikke nye reaktortyper så relevant for å løse klimakrisen.

Atomkraft er bedre enn naturødeleggende vindkraft

• På samme måte som vi ikke kan løse klimakrisen ved å bygge ned verdifull natur, kan vi ikke løse biomangfoldskrisen ved å belaste framtidige generasjoner med radioaktivt avfall i hundre tusen år.
• Vi trenger ikke mer vindkraft nå for å redde klimaet. Det er ikke mangel på fornybar kraft som hindrer utfasing av fossil energi. Det som er vedtatt å bygges ut vind og vannkraft (19 TWh), pluss regjeringens mål om energisparing i bygg (1 TWh/år), er nok til å erstatte all fossil energi i Norge.

Atomkraft er trygt og sikkert

• Ingen atomreaktor er helt sikker, men noen er mer usikre enn andre. Gamle reaktorer, for eksempel i Russland, må legges ned og ikke få forlenget levetiden sin.
• Jo flere atomreaktorer som er i drift, jo større er sjansen for ulykker.
• Krigen i Ukraina har vist at atomkraftverk og krigshandlinger er en farlig kombinasjon.
• Naturvernforbundet er mest bekymret for oppryddingen og oppbevaringen av atomavfallet, samt risiko ved transport av brukt atombrensel og annet radioaktivt avfall.

Det lille avfallet fra atomkraftverkene kan lagres trygt i jorden

• Ingen land har hittil funnet ut hvordan avfallet kan lagres trygt så lenge som er nødvendig, til tross for mye forskning på feltet.
• Tidsperspektivet vi snakker om, gjør det svært krevende å finne løsninger som holder. Avfallet må lagres trygt i hundre tusen år, og beskyttes mot terrorister og lekkasjer til grunnvann og natur.
• Radioaktivt avfall deles inn i høyaktivt og lavaktivt avfall, og det er forskjellig hvor lenge det er radioaktivt. For eksempel vil plutonium være dødelig radioaktivt i 500 000 (femhundre tusen) år, mens uran har en halveringstid på 4 500 000 (fire millioner femhundre tusen) år.

Atomkraft er billig

• Atomkraft fremstår ofte som billig fordi staten og miljøet subsidierer kraftprisen. Hvis vi regner inn kostnadene for opprydding og lagring av atomavfall, er atomkraft svært dyrt.
• Atomkraft tar lang tid å bygge, og investeringen må dermed tas lenge før man kan produsere kraft. Investeringer i fornybar energi gir utbytte i form av energi på kortere tid.

Verdens fattige trenger atomkraft

• Atomkraft er en sentralisert løsning, og kan bare fungere i sterke og velorganiserte stater.
• Solkraft kan gradvis bygges opp der folk trenger energi, byggetiden er kort, og man er ikke avhengig av et omfattende elektrisitetsnett.
• Om nye land skal få atomkraft, vil det også øke utfordringene med spredning av materiale til atomvåpen.

Atomkraft er utslippsfritt

• Atomkraft er ikke helt utslippsfritt, dersom vi ser på hele verdikjeden. Klimagasser slippes ut flere steder i produksjonen av brensel, atomreaktorer og i håndtering av avfallet.
• Skal vi oppskalere atomkraften i verden, får vi store utslipp i byggeperioden, før reaktorene begynner å produsere strøm. Atomkraft tar svært lang tid å bygge.

Om radioaktivt avfall fra avfallsdeponiet lekker ut i jorda og i grunnvannet, vil årsdosen for beboerne tilsvare to bananer

• Sammenlikningen med bananer er morsom, men ikke særlig nyttig. Det er riktig at bananer er naturlig radioaktive, men siden kaliuminnholdet i kroppen er stabilt, vil den «ekstra» dosen vi får av bananer, bare vare til kroppen stabiliserer mengden kalium.
• Dosen for befolkningen ved en eventuell radioaktiv lekkasje vil variere med en rekke forhold. Om det skjer etter flere hundre år, er det først og fremst de langlivede isotopene som er igjen og faren vil være mat og drikke, som vil øke sjansen for kreft og andre strålerelaterte sykdommer.
• I tillegg kan det være krevende å hindre at framtidige mennesker tar seg ned i deponiet av ulike grunner, og kan spre avfallet på en farligere måte.