Du er her:

Strandrydding, marin forsøpling

Foto: Bo Eide

Plast – hva er problemet?

Hvert år dør store mengder sjøpattedyr, fugler og fisker av plastsøppel. Samtidig går milliarder av mindre plastbiter ut i jordsmonn og hav, spises av dyr og organismer og havner i næringskjeden. Naturvernforbundet jobber nå for å minske plastbruken i hele samfunnet, blant annet gjennom et forbud mot plastposer, avgift på plast og overgang til nedbrytbare materialer.

Plasten er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i verdens hav. Mellom 70 og 80 prosent av dette er plast. Kaster du en plastflaske, en isoporplate eller annen plast i sjøen, brytes det ikke ned til jord. Istedet blir ditt avfall til tusenvis av små biter, marin forsøpling som fugler og fisker tror er mat.

– Verden må i fremtiden slutte å bruke plast. Og skal vi komme dit, må vi starte med forbud mot alle de plastproduktene som enkelt kan erstattes av fornybare og nedbrytbare materialer. Det må også settes en høy miljøavgift på all annen bruk av plast. Vi forventer at Regjeringen kommer med tiltak som virkelig gjør en forskjell – og som gir Norge ledertrøya i kampen mot plastforsøpling av havet, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Støtt Naturvernforbundets arbeid mot plastforurensning.

Bli medlem i dag!

Like mye plast som fisk

Naturvernforbundet har laget en liste med 13 tips for et plastfritt hav, som beskriver hva du kan gjøre for å hindre plastforurensning. Vi arbeider både med å få enkeltmennesker til å gjøre det de kan gjøre, og å få myndighetene til å legge til rette for mindre plastforurensning. For å få best mulig resultater, må vi arbeide både individuelt og politisk med plastproblemet.

Naturvernforbundet krever

  • et øyeblikkelig forbud mot den emballasjen og de produktene vi vet er mest forsøplende, som q-tips, engangsbestikk, multipacks (kvikklunsj, løk, sitroner og lignende), take away-emballasje og småemballasje til f.eks. enkelttannpirkere.
  • en ytterligere kartlegging av andre forsøplende plasttyper.
  • innføre høye avgifter på nyprodusert plast – slik at mer miljøvennlige alternativer blir foretrukket.
  • plast som er vanskelig å resirkulere (eksempelvis svart plast) kan ikke lengre brukes til emballasje.
  • en forskrift som begrenser volum av emballasje. Det er ofte mye mer enn man trenger, eksempelvis på innpakket elektronikk.
  • isopor må få høye avgift og i mange tilfeller forbys. Eksempelvis bør verstinger som fiskekasser av isopor, som er i nærheten av havet og forsøpler mye, endres til stål- eller trekasser.
  • mer forskning på alternative materialer. Flere leverandører vil gjerne kutte ut plast, men finner ikke gode alternativer.
  • pant på flere typer emballasje (f.eks. yoghurt/rislunsj).

Tusenvis av tonn mikroplast

I tillegg til forsøpling av poser, plastbiter og emballasje kommer myriader av små biter med mikroplast. Dette er partikler som slipper ut i naturen når plastholdige produkter slites ned, samt partikler som er tilsatt i maling, skrubbekremer, tannpasta og en rekke andre produkter vi bruker i det daglige. Den største kilden til mikroplast i Norge er bildekk. Hvert år dannes det cirka 8000 tonn mikroplastpartikler i Norge, og rundt halvparten stammer fra slitasje fra bildekk, ifølge en rapport Mepex lagde for Miljødirektoratet i 2015.

Bli med i kampen for en ren kyst. Slik kan du bidra!

Informasjonsgrafikk som viser hva som forårsaker mikroplast i havet. Verstingen er bildekk som hvert år står for 2250 tonn mikroplast bare i Norge.
Informasjonsgrafikk som viser hva som forårsaker mikroplast i havet. Verstingen er bildekk som hvert år står for 2250 tonn mikroplast bare i Norge.

Mikroplastpartiklene har den egenskapen at de trekker til seg miljøgifter fra ulike utslippskilder. Allerede på 1960-tallet fant man ut at ørsmå dyreplankton spiser slike plastpartikler. På den tiden var mengden plast i verdens hav langt mindre. Nå er plastforurensningen formidabel. Stadig mer tas opp i næringskjeden.

Plastforurensningen rammer allerede havets økosystemer hardt. Her er noen eksempler:

  • En syk gåsenebbhval strandet utenfor Sotra i januar 2017. I magen ble det funnet emballasje fra sjokolade, kyllingvinger og andre plastbiter. I alt tretti plastposer ble funnet i magen til hvalen.
  • En studie av mageinnholdet i havhester på Lista fra 2011 viser at 98 prosent av fuglene hadde plast i magesekken. Gjennomsnittet var 46 biter. (Kilde: OSPAR)
  • En undersøkelse viste at 20 prosent av undersøkte krabber i Barentshavet hadde plastbiter i magen. (Kilde: Havforskningsinstituttet)
  • I Stillehavet mellom Japan og USA har det dannet seg «øyer» av plastavfall, som i areal er flere ganger større enn Norge.
  • Sommeren 2013 drev en stor spermasetthval død i land i Nederland. Det ble funnet 59 ulike plastobjekter på tilsammen 17 kilo i hvalen. Mageinnholdet besto av tau og garn, plastposer og plastflasker. (Kilde: Aftenposten)

Har du to minutter? Bli med på strandrydding!

Påvirker hormonene våre

Plastavfallet inneholder flere typer miljøgifter. Flere av disse stoffene kan påvirke hormonbalansen vår om vi får dem inn i kroppen. De kan redusere fruktbarheten og påvirke sexlyst og læringsevne, og gi oss høyere blodtrykk og øke faren for kreft. Les mer om dette på Miljøstatus

Strandrydding
Strandrydding. Fotograf: Naturvernforbundet

Plastjakten

Like viktig som å fjerne plast fra naturen, er det å forebygge videre forsøpling. Gjennom å mobilisere frivillige til å rydde og kartlegge forsøplingen, får vi kunnskap om hvilken plast som lettest havner i naturen. Alle som rydder søppel, kan ta bilder og laste dem opp på plastjakten.no. Bildene havner på plastjakten.no/plastfunn, hvor man kan sortere etter "merke" og "type" plast. Denne informasjonen kan tas videre til politikere, bedrifter og myndigheter for å skape positiv endring. Det arbeides også med å skape debatt om plast og forbruk, og dele kunnskap om hva som kan gjøres for å forhindre plastforsøpling. I dag drives Plastjakten av fylkeslagene Hordaland og Trøndelag.  

Kystlotteriet

Naturvernforbundet har i lengre tid jobbet med å redusere forsøplingen i strandsonen. I Østfold har fylkeslaget satt i gang Kystlotteriet, som er et samarbeid mellom lokalbefolkningen, lokalt og regionalt næringsliv, ulike sponsorer og samarbeidspartnere. Prosjektet tar sikte på å rydde kystlinja for marin forsøpling ved å gi det ny verdi gjennom premiering.

– Kystlotteriet skal motivere folk til å rydde søppel i skjærgården ved hjelp av premiering. På denne måten ønsker Kystlotteriet å øke bevisstheten rundt marin forsøpling, og å tilby folk en mulighet til å gjøre en innsats for miljøet gjennom noe som minner litt om en skattejakt. Når alle bidrar litt, blir resultatet stort, sier Sten Helberg, som jobber med Kystlotteriet i Naturvernforbundet i Østfold.

Planet plast

NRK har laget serien Planet Plast som beskriver det store plastproblemet på en svært god måte. Denne kan du se på NRKs nett-tv.

Støtt Naturvernforbundets arbeid mot plastforurensning bli medlem i dag!

Artikkelen ble sist oppdatert: 11.02.2020

Nyheter

Lekeplass med plastdekke foto PAVEL IARUNICHEV Istockphoto 2(1)

Falldekke for barn inneholder miljøgifter

26.06.2020 | Sist oppdatert: 26.06.2020

Gress, grus og jord er byttet ut med gummi og plast på tusenvis av lekeplasser og barnehager. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En screeningundersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Rydding søster

Rydd strender før hekketiden!

Marin forsøpling er et stort miljøproblem og vi heier på alle de frivillige strandrydderne som gjør en kjempeinnsats for naturen. Det er samtidig viktig å ta spesielt hensyn til fuglelivet når man er ute og rydder.

Plastfri sjokolade

Fortsetter med sjoko-plast

20.12.2019 | Sist oppdatert: 20.12.2019

Sjokoladeprodusentene Freia (Mondelez), Nidar (Orkla) og Nestlé kan ennå ikke love at de vil stoppe med plastemballasje, selv om dette er noe av plastsøppelet som oftest hoper seg opp i naturen. I april 2019 startet Naturvernforbundet facebook-aksjonen #plastfrisjokolade som gikk ut på at folk skulle dele bilder av sjokoladeplast på avveie. Det har kommet inn over 630 innlegg og 1300 bilder. Naturvernforbundet følger opp funnene.

Hold høsten ren- søsterøyene - 15 september(1)

Ryddedugnad

Avfall på avveie i våre felles naturområder har ofte ikke noen klar eier, og er svært arbeidskrevende og dyrt å rydde om kommunens ansatte skal bruke tid på det. Denne oppgaven kan kommunen med fordel gjøre til en lag-oppgave for lokalsamfunnet. Store og små kan delta, skoler og bedrifter. Rydding er på den ene siden praktisk miljøarbeid, på den andre siden er det holdningsskapende og sosialt. Kommunen kan ha ryddekampanjer, sørge for gratis utlevering av ryddeutstyr og innlevering av avfall. Her kan også Naturvernforbundets lokallag bidra med å arrangere aktiviteter. Visste du at Naturvernforbundet hvert år deler ut aktivitetstilskudd for å bekjempe marin forsøpling? Det samme gjør Miljødirektoratet, Handelens Miljøfond og en rekke kommuner.

Mitt grønne oslo

Arrangementer og serveringssteder

Kommunen bør sette krav til sine arrangementer, dette starter med god planlegging. Det kan være lurt å ha en enkel og tilgjengelig veileder for «grønne arrangementer». En plan for avfallsminimering og avfallshåndtering bør være en prioritert del av veilederen. Videre bør kommunen sette krav til serveringssteder, vi vet fra del 2 av denne guiden at take-away steder er hotspots for forsøpling. Innunder her bør det ligge krav om velfungerende kildesortering, forbud mot engangsplast, og opprydning av eget område.

Banner miljøjuss

Oppfølging av forsøplingssaker

I del 2 av denne guiden lanserte vi en kort gjennomgang av forurensningsloven. Kommunen har såkalt delegert myndighet for å hindre forsøpling, og skal håndheve både forurensningsloven og forskrifter om dette. Gjør din kommune jobben sin mot forsøpling og villfyllinger? Hvis ikke, kan du si ifra med loven i hånd.

Viser fra 1 til 8 av totalt 41 artikler